Debatt

Hvor er langtidsplanen for en fredelig verden?

Den sikreste veien mot en fredelig verden er gjennom bærekraftig utvikling. Regjeringen har lagt fram en langtidsplan for vår forsvarsevne. Den vil ikke nødvendigvis gjøre verden fredeligere.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Verden er mer ustabil enn på lenge, og stadig flere land ruster opp sin militære kapasitet. Norges forsvarsevne, og behovet for opprustning, har stått høyt på agendaen de siste månedene.

I den nye langtidsplanen for Forsvaret foreslår regjeringen et historisk løft: En økning på 600 milliarder kroner de neste 12 årene, fra i år til 2036. Det er det stor politisk enighet om på Stortinget, og vi vil etter all sannsynlighet nå NATOs mål om å bruke 2 prosent av BNP på forsvaret allerede i år.

Sannsynligvis vil dette kreve et sted mellom fem og ni milliarder kroner i friske midler i år. Hvor disse pengene skal hentes fra er så langt uvisst.

De fleste er enige om at også Norge må styrke sin forsvarsevne i dagens trusselbilde. Men dette i seg selv gjør ikke verden til et fredeligere sted. Vi ønsker oss at statsministeren viser samme dedikasjon til en fredeligere verden som han gjør i å styrke norsk forsvarsevne, og spør: Hvor er langtidsplanen for en fredeligere verden?

Birgitte Lange er generalsekretær i Redd Barna.

Fred forutsetter en rekke omfattende ikke-militære inngrep og satsinger, for eksempel fredsdiplomati og internasjonalt samarbeid.

Sosial uro og konflikter reduseres av fattigdomsbekjempelse og økonomisk utvikling. Politisk stabilitet og rettferdighet forutsetter demokratibygging og satsing på menneskerettigheter og likestilling, og utdanning skaper økt forståelse og toleranse. Sikkerhet og fred avhenger av bedre kontrollmekanismer i internasjonal våpenhandel, og avvæpning, spesielt i konfliktområder.

Regjeringen har forpliktet seg til å avse én prosent av BNI til bistand i år. For øyeblikket mangler det en milliard kroner.

Et viktig verktøy for alle disse tiltakene er bistand. Regjeringen har forpliktet seg til å avse én prosent av BNI til bistand i år. For øyeblikket mangler det en milliard kroner. Dette er ikke bare et tall i et regnskap – det er en investering i fred, sikkerhet og fremtidige generasjoner.

Torbjørn Færøvik: Enkelte tar til orde for å jage muslimene ut av landet

Bistanden er den eneste internasjonale pengestrømmen som har som mandat å bidra til fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling. Samtidig er den langsiktige bistanden under stadig press, både fra økte humanitære behov og fra giverland selv, som bruker bistanden til egne interesser framfor fattigdomsreduksjon. Enten det er globale fellesgoder eller flyktningtiltak i eget land.

Fattigdomsreduksjon, som skal være bistandens formål, ser foreløpig ut til å utgjøre mindre enn halvparten av bistandsbudsjettet i fjor.

Kathleen Buer: La oss slippe å reise til Sveits for å dø

Verdens humanitære situasjon er ekstremt utfordrende, og vi mislykkes i å møte utviklingsbehov og akutte kriser. Finansieringen av nødhjelp øker, men holder ikke tritt med økte behov. Gapet mellom tilgjengelige ressurser og behov blir stadig større.

Fattigdommen øker, millioner av barn går ikke på skole, og rekordmange mennesker er på flukt. Alt dette bidrar i sum til økt ustabilitet.

Mange fattige land står i en gjeldskrise og klarer ikke å møte behovene til sin egen befolkning. Fattigdommen øker, millioner av barn går ikke på skole, og rekordmange mennesker er på flukt. Alt dette bidrar i sum til økt ustabilitet. Å investere i bærekraftig utvikling og fredsbygging er det mest pålitelige vi kan gjøre for å stabilisere.

Kjell Werner: Politikerne må skjerpe seg

Ved å opprettholde et høyt bistandsnivå er Norge en pålitelig aktør i det internasjonale samfunnet. Dette styrker våre relasjoner med andre land og organisasjoner, og er avgjørende for å løse globale utfordringer, inkludert sikkerhetstrusler.

I en polarisert og urolig verden er det viktigere enn noensinne å fremme internasjonalt samarbeid og felles løsninger på globale utfordringer, og vise samme engasjement for å dempe og forebygge konflikter i andre land, som for å ruste opp forsvarsevnen i eget land.

Vi oppfordrer regjeringen vil legge like mye ressurser i å satse på langsiktige fredsskapende tiltak som de grepene som nå tas for å ruste opp Forsvaret.

Skal Norge leve opp til sin selverklærte tittel som fredsnasjon, må vi også vise hvordan, gjennom en langtidsplan for en fredeligere verden. En tryggere og mer stabil verden er en bedre verden for barn å vokse opp i.

Les også: Farvel til lillebror (+)

Vi oppfordrer regjeringen vil legge like mye krefter og ressurser i å satse på langsiktige og solide fredsskapende tiltak som de grepene som nå tas for å ruste opp Forsvaret.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt