For de indiske hindunasjonalistene er moskeen som en torn i øyet, for muslimene et uunnværlig gudshus i en vanskelig tid.
Moskeen har plass til 25.000 mennesker og ble reist på 1600-tallet under mogulkeiseren Shah Jahan. Han ønsket å sette spor og sørget for å oppføre storslåtte islamske monumenter over hele landet, ikke minst det uforlignelige Taj Mahal utenfor byen Agra. Uheldigvis for Shah Jahan endte han sine dager i fengsel, hvor han etter sigende ble liggende og gjengi islamske vers inntil han trakk sitt siste sukk.
Mogulkeisernes lange styre fra 1526 til 1857 huskes som en storhetstid i Indias historie. Landet ble forent under en sterk ledelse, og det meste var på stell. Den fortellingen liker ikke dagens hindunasjonalister, som er ivrig opptatt av å omskrive historien. Mange går så langt som til å hevde at bare hinduene er «ekte» indere, mens muslimene er «uekte». Egentlig hører de hjemme et annet sted. Så hvor skal de gjøre av seg?
Grensene flyttes og mange muslimer kjenner det på kroppen
Islam kom til det indiske kontinentet på 700-tallet, et knapt århundre etter profeten Muhammeds død. Først med arabiske handelsmenn, senere med krigere fra Persia og Sentral-Asia. Hinduismen har naturligvis en lengre historie, siden den har eksistert i mer enn tre tusen år. Islam er likevel en viktig del av Indias fortid og nåtid. Ifølge ferske tall har landet 210 millioner muslimer av en befolkning på vel 1,4 milliarder. En så håndfast realitet tuller man ikke med. I Narendra Modis India gjør man likevel det.
Nå er det valg i «verdens største demokrati», men siden landet er stort, trenger regjeringen seks uker til å avvikle det. Alt tyder på at hindunasjonalistene anført av regjeringspartiet BJP vil vinne med klar margin. Men hvor mange muslimer vil stemme på statsminister Narendra Modi og hans trosfeller?
I flere tiår etter at India ble uavhengig i 1947 stemte muslimene i stor grad på det regjerende Kongresspartiet. Partiets mangeårige leder, statsminister Jawaharlal Nehru, var fast bestemt på at landet måtte være sekulært. Staten skulle være ikke-religiøs og behandle alle religiøse retninger likt. Ordningen var ment å beskytte både muslimer og andre religiøse minoriteter. Dagens India er fremdeles sekulært – på papiret. Men grensene flyttes dag for dag, og mange muslimer kjenner det på kroppen. Likeså indiske kristne, selv om de er langt færre.
Les også: Det er et pussig tidspunkt å kjøre en kampanje mot formuesskatten, skriver Trygve Svensson
Derfor vil et stort muslimsk flertall fortsette å stemme på Kongresspartiet eller andre opposisjonspartier. I valginnspurten har BJP forsøkt å fortelle dem at opposisjonen er sjanseløs, og at enhver stemme til den er bortkastet. Påstanden har en kjerne av sannhet. Men i stedet for å slutte opp om BJP er det en sjanse for at flere vil bli hjemmesittere. I så fall vil den nye nasjonalforsamlingens bli nesten ribbet for muslimer. Forsamlingen underhus har de siste fem årene hatt bare 27 muslimske representanter – av 543. Også i andre maktorganer er muslimene sterkt underrepresentert.
India preges av store sosiale forskjeller. En prosent av befolkningen forvalter førti prosent av landets verdier. Under statsminister Modi er andelen fattige blitt betydelig redusert, og rett skal være rett – flere av regjeringens tiltak er kommet det muslimske mindretallet til gode. Regjeringens egen statistikk forteller imidlertid at muslimene fremdeles utgjør en distinkt underklasse. De bor dårligere, spiser dårligere mat, får dårligere skolegang, og altfor mange er arbeidsledige. Årsakene er flere. Følelsen av utenforskap er kanskje den viktigste.
Samtidig blir det feil å betrakte Indias muslimer som en enhetlig masse. Tvert om, de er nokså uensartet. Under påvirkning fra hinduflertallet har de til og med utviklet sitt eget «kastesystem». Medlemmene av Ashraf-kasten gjør krav på å nedstamme fra muslimske innvandrere fra Arabia, Persia og Sentral-Asia, mens de to andre hovedkastene, Ajlaf og Arzal, hovedsakelig består av hinduer som har konvertert til islam.
Det er hører også med at mange muslimer gjør det bra, og at noen er blitt styrtrike. De sistnevnte vet å holde seg inne med Makten, i praksis BJP. Statsminister Modi bruker dem for hva de er verd og forsømmer sjelden en anledning til å kurtisere dem. I et innspill før valget skriver en indisk avis om landets rikeste kvinne, hun er muslim og skal være god for 46 milliarder norske kroner: «Hun er opptatt av de små detaljer, har nese for business, og kjennetegnes av sin style».
Les også: Historien gjentar seg. Høyresida kan spasere ballen i mål, skriver Lars West Johnsen
Om muslimene er en broket masse, er den hinduistiske mosaikken enda mer komplisert. Hinduismen er ikke et enhetlig trossamfunn, men et mylder av religiøse grupper med til dels sprikende holdninger. Under sitt tiårige styre har statsminister Modi forsøkt å gi den en tydeligere felles identitet under merkelappen «hindutva». Begrepet ble første gang lansert i 1920, da hindunasjonalisten Vinayak Savarkar utga en pamflett med samme navn. Savarkar ville fremme «hinduistiske verdier» og hevdet at bare hinduer var «barn av Indias jord». Det var et farlig utsagn, og det er like farlig i dag.
Fem år etter utgivelsen grunnla rabiate hindunasjonalister den militante organisasjonen RSS. Tilhengerne tyr mer enn gjerne til vold, og i 1948 ble Mahatma Gandhi drept av et RSS-medlem. Drapsmannen anklaget Gandhi for å opptre vennligsinnet overfor muslimene. Udåden førte til at organisasjonen ble forbudt, men i det nye årtusen lever den i beste velgående. Medlemmene starter hver dag med gymnastikk og våpentrening. Også i de senere år har RSS stått bak talløse voldshandlinger rettet mot muslimer.
Modi var i en årrekke en viktig lederfigur i RSS. Siden han kom til makten, har organisasjonens medlemstall vokst fra seks til tolv millioner – og den hører hjemme under BJPs store paraply. Bildet som avtegner seg, ser ikke pent ut. Aller minst i en tid hvor Modi er opptatt av å gjøre India til en velansett aktør på den globale scenen. Landet er under lupen som aldri før og må stadig oftere finne seg i sviende kritikk.
Indias sterke mann vil inntil videre kunne ri på den økonomiske fremgangen. Samtidig som de kinesiske hjulene går saktere, går de indiske fortere. I valgåret forventer regjeringen en økonomisk vekst på nesten sju prosent. Få land gjør det bedre. Millioner av engstelige og undertrykte muslimer kan imidlertid bli til småstein i maskineriet. Å jage dem ut av landet, slik enkelte tar til orde for, er ikke noe alternativ.