Jeg er kommet godt inn i 50-årene, og det er tid for å være litt ekstra aktpågivende overfor helsa.
Det er november, og det er tid for Movember. Kampanjen har et klart budskap: «Whatever you grow will save a bro». Og dermed var barten blitt en del av november. Det handler om psykisk helse, om prostatakreft og testikkelkreft. Og vi menn må snakke om slikt.
Ikke stikke av som en feig Kain og spørre om jeg er min brors vokter.
Da jeg nærmet meg 45 år, sa fastlegen mot slutten av en legetime at tiden var kommet for å passe litt ekstra på testikler og prostataen. Jeg skal ikke gjengi samtalen i detalj, men han oppfordret meg mer enn tydelig til også å be kona mi holde litt ekstra øye med saker og ting.
Noen få år tidligere jobbet jeg tett med en amerikansk kollega. En gang vi møttes, så han også sitt ansvar til å si noe om viktigheten av at menn snakker med menn om prostata og ting som rammer oss menn spesielt. Det rammer oss hardere dersom vi ikke snakker om det. Han var litt opp i 70-årene, jeg var i slutten av 30-årene.
Det finnes mennesker som snakker om vanskelige ting på en måte som viser personlig mot, ansvar og omsorg, og som virkelig når ut og setter dagsorden. Aksel Lund Svindal er en av dem. På sensommeren i år fikk han påvist testikkelkreft, som er den mest vanlige kreftformen for menn under 50 og helt ned i 20-årsalderen.
[ Lars West Johnsen: Derfor kan Donald Trumps æra nå være over ]
Takket være et godt helsevesen og ikke minst sin egen første avgjørelse om raskt å ta kontakt med legen sin, ble prognosene gode. Dette fortalte han om på Instagram til sine 516.000 følgere, og nyheten ble spredt i alle mulige medier.
Jeg vil kalle slike menn for «varder». Varde kommer fra norrønt (varði/varða), og betyr å være var, oppmerksom og aktpågivende. For meg ble fastlegen min, min amerikanske redaktørkollega og Aksel Lund Svindal slike varder. De tok et ansvar for flere enn seg selv. De sto som varder på fjelltoppene med et budskap til forbipasserende.
Så er også jeg en varde. For min sønn, for kamerater og for kameraters sønner, og for meg selv.
Interessant nok er det norrøne ordet det samme som vi finner i det engelske «ward». De som har vært innlagt på et engelsk sykehus, vet at en sengepost er en «ward». Det er forresten det samme som man finner i det franske og engelske «guard».
[ Strømregning-trøbbel: – Jeg får jo ikke råd til julegaver ]
Det er jo ganske fint å tenke på dette for en institusjon som vår, som utdanner mennesker som skal være engasjert for mennesker, lokalt og globalt. Vi utdanner mennesker som ikke bare skal gi omsorg og gi et vern når sykdommen har inntruffet, men som også skal gi omsorg og verne ved å si noe om hva man bør passe litt ekstra på i ulike livsfaser, og se etter faresignal for dette.
Og når det gjelder hva som kan skje både unge og litt eldre menn, er jeg takknemlig for de tre vardesteinene jeg selv har truffet i livet. De sa meg noe viktig om både mot, omsorg og ansvar.
Vi trenger menn som holder vakt over sine brødre.
[ Brev og besøk fra Jehovas vitner: – Kan framstå som spesielt ]