Sport

Utlendingene om gullrushet: Hva skjer, Norge?

KOMMENTAR: Ny OL-dag, nye norske OL-gull og nå legges gullrushet merke til internasjonalt. Det er viktig å være åpen om svarene.

Bilde 1 av 6

Det var vel bare det som manglet. Norsk gull på skøytesportens formel-1, distansen Norge ikke har vunnet på 70 år. Noen timer senere: Norges første OL-gull i laghopp 30 år etter at øvelsen ble innført. Det norske medaljerushet i OL skaper internasojnal oppmerksomet i idrettsverdenen, i hvert fall den delen av den som er opptatt av vinteridrett. Svaret på suksessen er sammensatt. Men det enkle er ofte det beste.

Håvard Holmefjord Lorentzen varmet opp med djevellua på. Det var det en grunn til. Lua har vært symbolet på norsk skøytesport siden «Kupper´n». Ingen annen idrett er mer tradisjonstung enn denne. Det skjønner man når navn som Bernt Evensen (1928), Ivar Ballangrud (1936) og Finn Hegesen (1948) dukker opp. 50 år siden siste medalje, 70 år siden siste gull. Og den aller første OL-mester fra Bergen!

Vi synes jo nesten litt synd på statsminister Erna Solberg som måtte forlate OL-byen et døgn for tidlig. Men på sin rundreise i Asia fikk hun merke det internasjonale fokuset på norsk toppidrett. Da hun besøkte Japan handlet det om Maren Lundby. Hopp for kvinner er stort i Japan.

Mandag handlet det først om Håvard Holmefjord Lorentzen, i likhet med Simen Hegstad Krüger en mann som kunne gått opp og ned Karl Johans gate hundre ganger uten at noen ville ant hvem han var for en uke siden. Han glir inn i rekken av forbløffende norske idrettsframganger som går opp i en samlet enhet i disse lekene. Det rører seg i internasjonale medier, i går så vi grundige analyser i tyske og amerikanske aviser.

Det pekes på lagfølelse, grundighet og samarbeid på tvers av idrettene. Og et ganske oversiktig toppidrettsmiljø som samarbeider godt med forskningsmiljøer i Oslo og Trondheim. Midt i røret er kanskje toppidrettssjef Tore Øvrebø den roligste. Han inviterer alle som vil til Toppidrettssenteret ved Sognsvann. Det er hjertet i denne medaljeproduksjonen.

Men suksessen er ikke helnorsk. Også klasisske norske vinteridretter må hente impulser utenfra. Trener Jeremy Wotherspoon fra Canada er verdens beste skøytesprinter som aldri vant OL-gull. I dag fikk han ta del i opplevelsen da den iskalde eleven hans klarte det med ett hundredels margin. Alexander Stöckl ble hentet fra Østerrike. Hvilket lag han har bygget kunne alle få se i hoppbakken nærmere midnatt lokal tid denne kvelden.

LES OGSÅ: Mistet oversikten? Her er gullrekka: https://www.dagsavisen.no/sport/her-er-hele-gullrekka-i-ol-1.1103838

Skøyter er den mest internasjonale idretten i OL. Mandagens topp ti: Norge, Sør-Korea, Japan, Finland, Tyskland, Nederland. USA, Canada og Colombia (!) var også i medaljekampen.

Holmefjord Lorentzen glir inn i rekken av nye norsk utøvere som viser en oppsiktsvekkende mental styrke. Bergenseren hadde tre verdenscupseire som ballast, ja, han var blant favorittene, men vet at et OL-gull handler om teknisk perfeksjon fra start til mål. Man får en sjanse hvert fjerde år. Mage blir satt ut av slikt. Han har vært uhyre selvsikker i sin opptreden de siste dagene. Det hadde han åpenbart en grunn til.

Detaljer handler det også om i hoppsport. 30 år etter null gull i Calgary i 1988 tok  hopperne Norges aller første i laghopp og Norges ellevte gull i disse lekene. «Den flygende mustasjen» Robert Johansson satte punktum. Den norske bredden i vintersport er blendende. Uansett hva atletene har under beina, driver de hverandre fram. Det er nesten heldigvis noen vinteridretter vi overlater til andre: Bob, aking, kunstløp og kortbaneløp på skøyter er foreløpig ikke for oss.

Akkurat nå er det fint. Det er ikke bra å forspise seg. Men det er viktig å forklare bakgrunnen. Og det er mulig å gjøre uten å ende opp i dopinganklager og medisinske forklaringer. Men også Norge pusher grenser. Ingen beskyldninger er framsatt. Men i dagens toppidrett er doping en del av virkeligheten og man må tåle at spørsmål blir stilt. Det russiske nettstedet Sport Ekspress brukte denne tittelen om Ragnhild Hagas gull: "Astmatiker vant gull. Og det er tillatt". Norge bruker store ressurser på toppidrett. Og Norge er er ressurssterk nasjon som er ekstremt opptatt av vintersport.

Gianno Merlo er leder av AIPS (det internasjonale sportsjournalistforbundet). Han spurte meg i helgen: Er det mulig å forklare dette eventyret. Jeg prøvde. New York Times har vært hjemme hos Oddvar Brå. En nasjon som snakker om et stavbrekk fra 1982 må det være noe eget ved. Ja, interesse for vintersport. Tyske Bild Zeitung har sine virkemidler. Den tyske journalisten fra Berlin jeg delte leilighet med i Pyeongchang lurte på hva som var nøkkelen. Her hjelper det jo ikke at tyskerne vinner det meste i bob.

Tirsdag er det kombinertgutta sin tur. Dagen etter er det Marit Bjørgen og Johannes Høsflot Klæbo inn på scenen igjen. Det er bare å stålsette seg for mer.

Medaljeoversikt vinter-OL i Pyeongchang etter 64 av 102 øvelser:

  Gull Sølv Bronse
Norge 11 9 8
Tyskland 10 6 4
Canada 6 5 6
Nederland 6 5 2
USA 5 3 2
Sverige 4 3 0
Frankrike 4 2 4
Østerrike 4 2 4
Sør-Korea 3 2 2
Japan 2 5 3
Sveits 2 4 1
Italia 2 1 3
Tsjekkia 1 2 3
Slovakia 1 2 0
Hviterussland 1 1 0
Storbritannia 1 0 3
Polen 1 0 1
Ukraina 1 0 0
Kina 0 5 2
OAR 0 3 8
Australia 0 2 1
Slovenia 0 1 0
Finland  0 0 3
Spania 0 0 2
Kasakhstan 0 0 1
Latvia 0 0 1
Liechtenstein 0 0 1

Delt gull i toerbob menn, delt bronse i 10 km langrenn kvinner. (NTB)

Mer fra Dagsavisen