Skisportens nye Petter. Petter Smart

PEONGCHANG: Tidenes yngste OL-vinner i langrenn har ikke bare brutt en barriere. Han har utviklet sporten videre. Ved å lytte til bestefar.

Kanskje vi fikk signalet rett før start. Mens alle andre på Alpensia skisenter pakket seg inn i alle de tekstiler som var å oppdrive, kastet Johannes Høsflot Klæbo lua. Nå var det alvor.

Noen minutter senere var prosjektet fullført. Og sannsynligvis starten på en karriere vi ikke ser rekkevidden av. Han tok sitt første OL-gull på distansen han har fornyet ved å lansere en ny måte å gå på ski på. Det skjer ikke hver dag. De som klarer det, er det en ekstra dimensjon ved. Alle skilærere og trenere lærer deg at du skal gli på skiene. Også i motbakkene hvis mulig. Klæbo løper. Han er skisportens Petter Smart.

Fordi hans smarte hode klekket ut ideen da han slet med bakglatte ski under trening i Granåsen. I stedet for å gli bakover var det bedre å løpe. Så ble det analysert og videreutviklet  sammen med bestefar Kåre. Det lønte seg. Og nå prøver konkurrentene å ta etter. De er på etterskudd.

Suksessen kom direkte, men akkurat som Maren Lundby kvelden før kom han til OL med et vanvittig forventningspress. Ingen andre kunne vinne sprinten, het det. Det viste seg å være helt riktig. Men det var ikke opplagt. Også Johannes merket presset. Han slet med søvnen. Og lørdagens tremil ga ham jo en liten tankevekker. OL hadde han ikke vært i før. Med fasiten i hånd er det bare å konstatere at han har psyken til Maren Lundby, og beholdt roen nok til å vurdere alle taktiske grep på veien fram.

Etter målgang tok han den tålmodige runden med mediene og verdens høfligste gutt framsto som motsatsen til hans store forbilde og inspirasjon, Petter Northug. Ingen  frekke onlinere, ingen mild hets av svenskene. Han kunne bare være seg sjøl.

Mange stilte spørsmål til kapasiteten hans da han ble hektet av på tremila. Den satt i beina. Sprintløypa her er egentlig mellomdistanse. Den krever kapasitet. Da jevngamle Alexander Bolsjunov satte fart, fikk Johannes den perfekte ryggen. Og da Johannes så forspranget han fikk på toppen av det som allerede var døpt «Klæbobakken», var denne finalen avgjort. - Den følelsen jeg fikk på toppen der, er den jeg jager etter, sa han etterpå.

Nå går veien videre inn på begge stafettlagene hvis han vil sjøl. Det vil han nok. Drømmen på sprintstafetten var å gå den sammen med Petter Northug. Nå må man finne en annen makker. Petter Smart?

Da gjenstår den avsluttende femmila og den er det ingen som er klar for ennå. Med mulig unntak av Hans Christer Holund. Klæbo går normalt ikke så langt. Men er kroppen hans like hel om en uke, kan det bli tema.

For skal han følge sitt store forbilde videre, er det jo ingen tvil. Da må femmilskoden knekkes også.

Maiken Caspersen Falla havnet i skyggen av Johannes og svenskehelten Stina Nilsson, men Maiken har en betydelig evne til å være best når det gjelder. Hun ble eneste norske  jente i finalen og har en medaljesamling av historisk format.

Johannes Høsflot Klæbo har langt igjen dit. Det er under ett år siden han vant sitt første verdenscuprenn. Det skjedde i Estland. Hans første OL-tittel tok han i Sør-Korea. Det kan bli en fascinerende verdensreise vi nå er invitert med på. Men basen er og blir Trondheim. De får ski-VM om noen år. Der er det meningen denne karen blir mer enn en masot.