Sport

Mowinckel: - Slik knekte jeg koden

Tiden med «dårlig rennhode» er definitivt over for Ragnhild Mowinckel. Onsdag sjokkerte hun seg selv med å ta OL-sølv i utfor.

Av Stian Grythaugen

PYEONGCHANG: Mowinckel hadde ingen pallplasser i utfor før onsdagens renn, men suste ned utforløypa i Jeongseon til nest beste tid. Kun ni små hundredeler skilte opp til den olympiske mesteren Sofia Goggia fra Italia. Etter målgang kikket hun vantro opp på resultattavla, før følelsene fikk fritt utløp.

Molde-jentas andre sølvmedalje i Pyeongchang var om mulig enda mer emosjonell enn den første. Den kom overraskende og ble et nytt bevis på at Mowinckel for alvor er i ferd med å leve opp til det forslitte uttrykket "best når det gjelder".

Det siste har ikke Molde-jenta alltid klart å være. Først denne sesongen har brikkene i det mentale puslespillet for alvor falt på plass.

– Jeg har jobbet veldig mye med det mentale. Jeg har jo slitt med et dårlig rennhode i flere år, men de siste to årene føler jeg det har blitt bedre og bedre. I hovedsak har det handlet om å finne det spenningsnivået og den spenningsreguleringen som gjør at jeg greier å prestere. Jeg har funnet ut av hvordan jeg er, hvordan jeg fungerer og hva som er viktig for meg på start, sier sølvjenta til NTB.

Hjernen ødelegger

For å løse det som tidligere har vært en stor utfordring, har 25-åringen hatt flere viktige støttespillere. Mowinckel trekker selv fram Olympiatoppens idrettspsykolog Arne Jørstad Riise.

– Han har hjulpet meg med å organisere tankene mine, smiler hun – og utdyper:

– Man er redd for å mislykkes. Det er jo en kjent sak blant idrettsutøvere. Du føler at det du har, ikke er godt nok og kan utgjøre en forskjell. Hjernen er bygd opp på en måte som gjør at den ødelegger for deg. Den er redd den også.

Sammen med Jørstad Riise har Mowinckel lært seg selv bedre å kjenne.

– Den siste tiden har jeg skjønt at det går an å prestere selv om du holder på å pisse i buksa. Det går faktisk fint. Jeg er blitt flinkere, smiler sølvjenta.

Armer og bein

– Når føler du at du knekte koden for alvor?

– Det er ingenting som har skjedd over natta, men flere resultater har tilsagt at jeg begynner å få det til. Når du lykkes, finner du også ut hva du har tenkt på. Som idrettsutøver er man flink til å tenke over det som ikke var bra nok og som må gjøres bedre. Vi er dårlige på å tenke på det som var bra, men man må tenke på det noen ganger også og leve videre på det, sier Molde-jenta.

– Er den mentale jobben enda større i utfor med den ekstra risikoen som ligger der?

– Absolutt, men min forståelse av risiko før var at du bare måtte kjøre «crazy». Armer og bein. Etter hvert finner man ut at det ikke stemmer. Det er små arbeidsoppgaver som gjør at du kjører med risiko, og det er ikke armer og bein. Da er det mye greiere å bygge videre på det, sier Mowinckel.

Pur glede

Onsdag var det mye armer og bein på 27-åringen, men først etter målgang. Av pur glede. At hun kun var ni hundredels sekund fra å kopiere Aksel Lund Svindals historiske utforgull på herresiden plaget henne ikke det minste. I hvert ikke torsdag.

– Jeg kommer kanskje til å tenke på det, men ikke den nærmeste tiden, smiler glade Mowinckel, som gjorde karrierens beste utforrenn da det gjaldt som aller mest. Belønningen ble OL-sølv.

– Det er uvirkelig. Jeg har vært et følelsesmessig vrak fra jeg kom i mål. Jeg vet ikke om jeg har gått gjennom så mange følelser så fort noen gang, sier Molde-jenta.

Torsdag er det kombinasjonskonkurranse. Da kjører hun for enda en OL-medalje. (NTB)

Mer fra Dagsavisen