Feilskjær kostet Pedersen mulig OL-sølv

Av Stian Johnsen

Pedersen gikk i siste par på distansen mot Joey Mantia og holdt medaljefart da uhellet skjedde. Kanskje traff han sporet som lagkameraten Allan Dahl Johansson hadde truffet og falt to par tidligere.

– Jeg vet ikke om det var i samme spor som Allan, men jeg følte bare at skøyten forsvant vekk. Jeg var jo pinne stiv, og da er det vanskelig å hente seg inn igjen. Jeg tapte mye fart ut av svingen og måtte begynne helt på nytt, sa en skuffet Pedersen.

– Nå føles det ekstra surt på grunn av at jeg kunne tatt medalje. Hadde jeg vært langt unna, så ville det vært greit nok. Men nå var jeg så nær og gikk så bra.

Les også: Debutanten fra Oslo øst: – Neste OL vinner jeg med fall

Bittert

Pedersen kom til OL i sitt livs form og åpnet med bronse på søndagens 5000 meter. Han var snaut 400 meter fra å doble medaljebeholdningen tirsdag.

– Jeg er i den beste formen jeg har vært i, og jeg har aldri gått så fort i starten av en 1500. Da er det ekstra bittert, sa Fana-løperen.

Nederlenderen Kjeld Nuis var det uansett ikke noe å gjøre med. Han tok gull med 85 hundredels sekunds margin til landsmannen Patrick Roest. Ytterligere sju hundredeler bak fulgte Kim Min-soek på bronseplass, til stor jubel for hjemmepublikummet i Sør-Korea.

Her kan du følge Vinter-OL 2018 i Dagsavisen

Frustrert Henriksen

Beste nordmann på 1500-meteren ble Pedersens klubbkamerat Sindre Henriksen. Han var brukbart fornøyd med 7.-plass i OL-debuten, men mente nordmennene – som gikk i de tre siste parene – ble felt av sprø is.

– Vi må nok kanskje øve litt mer på sånn is. Vi har jo sett det før at jeg og Sverre har vært litt ute å kjøre når det er så sprø is. Men samtidig er det slik at hvis det er så sprøtt at folk sliter med å gå på skøyter, så burde de kanskje lagt inn en ekstra vanning. For den sprekker jo, sa en frustrert 25-åring.

Foruten vanskelige isforhold måtte han takle det å gå i første par etter at lagkameraten Johansson falt og gikk rett i beskyttelsesputene.

– For det første var det dette med Allan. Det var jævlig kjipt å se ham gå på trynet. Det var bare å gi ham et klapp på skulderen, og så måtte jeg nullstille og tenke på mitt eget løp.

Les også: Lunde Pedersen: To tusendeler fra sølv

Ros

– Jeg visste at isen kom til å være sprøere jo lenger ut i løpet vi kom, men jeg kjente at den var enda mer sprø enn ventet. Jeg fikk aldri ut det jeg hadde i kroppen i svingene, og da ble det aldri de rundetidene jeg vet jeg hadde inne.

Sjuendeplass ble det tross alt i Henriksens første OL-løp. Det kunne både han og trener Sondre Skarli være brukbart fornøyd med.

– Det er utrolig vanskelig å se lagkameraten din ramle, og så må du stå og vente og vente og vente og så gå rett utpå. Det er veldig få som klarer å takle det så bra som Sindre gjorde nå, sa landslagssjefen til NTB.

(NTB)