Ytterkantene i Colombia slåss om makta

Presidentvalget søndag skjer i et splittet land. Det setter fredsavtalen i fare.

Verden

 

Når colombianerne søndag går til valg tyder meningsmålingene på at de fleste vil stemme på enten 41 år gamle Iván Duque på ytre høyre eller 58 år gamle Gustavo Petro på ytre venstre.

Duque er den sterkeste kandidaten. Han støttes av den tidligere presidenten Álvaro Uribe som var en av de hardeste kritikerne av fredsavtalen med geriljagruppa FARC i 2016.

Duque har gått til valg på å gjøre om på så mye som mulig av det sittende president Juan Manuel Santos har fått til overfor FARC, som nå anerkjennes som et politisk parti og er lovet sosiale goder i bytte mot at de la ned våpnene.

Santos ble belønnet med Nobels fredspris i 2016. Colombia hadde da vært i borgerkrig i over 50 år og mer enn 220.000 mennesker hadde mistet livet.

Les også: Colombias president slåss for freden

Tidligere gerilja

Gustavo Petro på den andre ytterkanten, er selv en tidligere geriljasoldat. Han var med i gruppa M-19 på 1980-tallet, men har nå vært politiker i mange år. Petro har sittet i nasjonalforsamlingen og han har vært ordfører i hovedstaden Bogotá. Han er populær blant de fattigste, men også kontroversiell i store deler av befolkningen på grunn av sin tilhørighet ytterst til venstre. Konflikten med venstreorienterte FARC har gjort at høyresiden står sterkt i Colombia.

Gustavo Petro støtter fredsprosessen og ventes å fortsette Santos' linje.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Millioner på flukt

Selv om borgerkrigen mellom regjeringen og Farc-geriljaen formelt er over, er sikkerhetssituasjonen fortsatt vanskelig, sier seniorrådgiver Richard Skretteberg i Flyktninghjelpen. Nye geriljagrupper og kriminelle organisasjoner styrker seg i områdene der FARC har trukket seg ut, kokaproduksjonen øker og flere mennesker blir drevet på flukt fra hjemmene sine.

I fjor, det første året etter at fredsavtalen kom på plass, ble 139.000 nye mennesker internt fordrevet. Fra før er over seks millioner på flukt i eget land som følge av den 50 år lange konflikten. Mange bor i slumområder i de store byene.

– Vi har sett en skummel utvikling det siste året. Selv om konflikten med FARC er avsluttet, fortsetter volden. Bare i fjor ble 170 lokale ledere drept. Det er fortsatt svære områder som ikke er trygge å vende tilbake til og vi ser at nye områder blir utrygge, sier Skretteberg.

At staten ikke har greid å få kontroll i Farcs tidligere kjerneområder kan true hele fredsavtalen, mener han. Skretteberg besøkte selv disse områdene i fjor sommer.

– Det gjør det vanskelig å gjennomføre punktene man er enige om. Og millioner på flukt skaper ustabilitet. Tiltroen til det politiske systemet forvitrer om staten ikke greier å garantere for sikkerheten, og det kan øke rekruttering til kriminelle gjenger og geriljagrupper, sier Skretteberg.

En polariserende politisk kamp er ikke det landet trenger i den forsoningsprosessen Colombia nå er inne i.

– Konflikten sitter så dypt i folk fordi den har vart så lenge. Mange har vært utsatt for grusomme overgrep og trenger tid, sier han.

Les mer: Det blir ikke fred uten kvinnene

Venezuela påvirker

Valget i Colombia påvirkes også utenfra. Den dype krisa i nabolandet Venezuela gjør det vanskelig for venstresiden i Colombia, mener forsker Antulio Rosales, forsker ved Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo.

– Venezuela brukes som et eksempel fra høyresiden i både Colombia og Mexico til å skremme velgerne fra å stemme på venstresiden, sier Rosales til Dagsavisen.

Mexico velger ny president 1. juli.

Det er ikke nødvendigvis mye hold i slike valgkampargumenter, men det påvirker likevel velgerne, mener Rosales som selv kommer fra Venezuela.

– Velgerne advares mot å ende opp som Venezuela, sier han.

Over en million venezuelanere har flyktet til Colombia i løpet av krisen i landet, og Colombia har mobilisert soldater langs grensen for å kontrollere migrasjonen.

Venstresidens kandidat Gustavo Petro har vært vag på spørsmål om hva han mener om Venezuela og arven etter Hugo Chavez.

Les mer: Nesten hele Latin-Amerika til valg i år