Geert Wilders er en kontroversiell politiker i Nederland, men partiet hans kan bli det største i parlamentet etter valget i mars. Her fra en tale i Koblenz i Tyskland i januar, der flere partier på ytre høyre i Europa var samlet.

Ytre høyre kan vinne valget

Han ble årets politiker i fjor og jublet etter Trump-seieren. Geert Wilders’ parti på ytre høyre fløy kan bli størst i valget i Nederland i mars.

 

Geert Wilders tror på en «patriotisk vår» for Europa i etterkant av EU-avstemningen i Storbritannia og Trump-seieren i USA.

– Folk tar landet sitt tilbake, og det vil vi også, tvitret Wilders etter valget i USA, og lånte Trumps slagord da han skrev #MakeTheNetherlandsGreatAgain.

Les også: Vil vi se Trump-effekt i Europa?

Ser til USA

Parlamentsvalget i Nederland 15. mars vil følges med stor interesse langt utenfor landets grenser, siden Frihetspartiet (PVV) kan bli størst.

Tendensen sees i mange europeiske land der høyrepopulistiske partier går kraftig fram. Neste test etter Nederland blir presidentvalget i Frankrike, der Nasjonal Fronts Marine Le Pen ventes å gå til andre runde.

– Jeg tror folk i Amerika, som i Europa, er fornærmet av alle politikerne som ignorerer de virkelige problemene deres. Vi vil også i Europa se at ting vil forandre seg, ting vil aldri bli det samme igjen, sa Wilders til Russia Today etter Trumps seier.

– Lærdommen i Europa er å se til Amerika. Det Amerika kan gjøre, kan vi gjøre også, sa Wilders, som ble kåret til årets politiker i Nederland i 2016.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Vil ikke styre

Nylige målinger viser at Wilders’ parti ligger an til å bli det største i parlamentet, kanskje med over 30 plasser. Det liberale partiet VVD, som ledes av statsminister Mark Rutte, ligger på andreplass.

Frihetspartiet til Wilders har vokst i løpet av de ti årene det har eksistert. Som nytt parti i 2006 fikk partiet 5,9 prosent ved valget. Nå ligger det på mellom 19 og 22 prosent på målingene. Men selv om Frihetspartiet blir størst, er det ikke ventet at Wilders kommer i regjering. Andre partier vil trolig danne koalisjon for å demme opp mot partiet som er svært omstridt.

– Jeg er nesten sikker på at Frihetspartiet ikke kommer i regjering, selv om det skulle bli størst. Det ønsker det nok heller ikke, sier professor Wouter van der Brug ved Universitetet i Amsterdam.

Han forsker blant annet på høyrepopulisme og politisk valgatferd.

– Regjeringspartier mister alltid støtte, og dersom Frihetspartiet blir stort i parlamentet, er Wilders i en god posisjon der han kan fortsette å kritisere regjeringen og sanke mer støtte, sier van der Brug i et intervju med Dagsavisen.

Les også: Brexit, Trump, så Le Pen?

Endret retorikk

Til tross for at partiet, i likhet med mange andre populistiske partier i Europa, har utvidet temabredden i sin politikk, har det ikke gjort det i veldig stor grad, mener professoren.

– Siden det startet opp i 2006 har Frihetspartiet beveget seg mer vekk fra høyre i sosioøkonomiske spørsmål, og mange av partiets velgere ligger til venstre på dette området. Men Frihetspartiet har på de fleste politiske spørsmål ikke noe klart program. Det er fortsatt et parti som fokuserer på få enkelttemaer. Det er en fare for at velgerne deres ville bli skuffet dersom partiet faktisk kom i regjering, sier van der Brug.

Likevel har moderate partier de siste årene i flere europeiske land i økende grad brukt en retorikk som har beveget seg nærmere de høyrepopulistiske partiene enn før. Det har man også sett i Nederland.

For et par uker siden figurerte statsminister Mark Rutte i en avisannonse i form av et åpent brev til velgerne, der han snakket om at innbyggere som ikke respekterer nederlandske verdier bør forlate landet. Budskapet var tydelig rettet mot velgere som vurderte å stemme på Frihetspartiet.

– Hvis du fundamentalt avviser landet vårt, vil jeg heller at du forlater landet. Oppfør deg normalt eller dra, skrev Rutte, som har vært statsminister siden 2010.

Professor van der Brug bekrefter at retorikken har endret seg i løpet av de siste årene.

– Hele debatten rundt migrasjon har definitivt forandret seg, også i «mainstream»-partiene. Det er ikke tabu lenger å diskutere problemene rundt immigrasjon. Det er vanskelig å si om det er Frihetspartiets inntreden som har endret debatten, eller om dette har forandret seg på grunn av hendelser som 11. september og terrorangrepene i Europa. Men vi ser at det radikale høyre har lykkes med å fange velgere på disse områdene, så det er naturlig å se på endringen hos de moderate partiene som en respons til suksessen til ytre høyre, sier van der Brug.

Velgerne som har beveget seg til Frihetspartiet de siste årene kommer fra et bredt spekter av befolkningen, sier van der Brug.

– Det er en stor overdrivelse å si at partiene på ytre høyre bare har velgere fra de lavere klasser. Frihetspartiet har også mange velgere med middels høy utdannelse. Når det gjelder inntektsnivå, er alle grupper representert. Men det vi kan si er at personer med universitetsutdannelse er underrepresentert blant Frihetspartiets velgere, sier van der Brug.

Les også: Europeiske høyrepopulister gratulerer Trump

Effekt av Trump?

Men nederlandske velgere sitter fortsatt på gjerdet. Opp til 70 prosent av velgerne hadde fortsatt ikke bestemt seg i forrige uke, ifølge fire meningsmålingsinstitutt, rapporterer Politico. Dermed blir valgkampen de neste ukene avgjørende for utfallet.

– Men det er ikke slik at de kan gå hvor som helst. Vi har mange partier, og de fleste står nok mellom partier som står nære hverandre på den politiske skalaen, sier van Brug, som tror det ligger an til en mindretallskoalisjon etter regjeringen.

Mens Frihetspartiet er opptatt av saker som immigrasjon, anti-EU og sikkerhet, har de andre partiene også andre saker de håper å trekke velgere på. Statsminister Mark Rutte kan blant annet vise til økonomisk vekst etter økonomikrisen.

Det snakkes mye om en Trump-effekt i Europa etter valget i USA og folkeavstemningen i Storbritannia i fjor; at det kan komme flere overraskelser der etablissementet blir slått. Men kan Trumps første uker som president også ha motsatt effekt – at europeiske velgere blir skremt av følgene? Det er noe av det som er åpent foran valget i Nederland.

– Det man ser fra USA kan jo skremme noen av velgerne som står mellom regjeringspartiet VVD og Frihetspartiet; noen kan bli redde for konsekvensene. Men de fleste som vurderer å stemme på Frihetspartiet er nok ikke skremt. Tvert imot: de syns for eksempel det er en god idé å lukke grensene, sier Wouter van der Brug.