Verden

Vurderer å straffe Syria

SYRIA: Flere vestlige land vurderer nå en militær intervensjon mot Assad-regimet i Syria, uten FN-mandat. Samtidig angriper snikskyttere i Damaskus FNs våpeninspektører.

Ifølge FN var det ikke tilfeldig at det var våpeninspektørenes bil som ble skutt på i går. Ingen ble skadd i angrepet fra snikskytterne, men bilen inspektørene kjørte i ble ødelagt.

Konvoien kom likevel fram til området i utkanten av Damaskus der det angivelige gassangrepet skal ha skjedd onsdag i forrige uke. Inspektørene møtte ofre for angrepet og fikk tatt blodprøver som vil kunne avsløre spor av kjemiske våpen. Utspørringen av ofrene kan bidra til å fastslå hvor angrepet kan ha funnet sted, og dermed hvor man kan vente å finne kjemiske rester i jorda.

Det angivelige kjemiske angrepet mot syriske sivile har løftet diskusjonene om en mulig militær inngripen i Syria til et nytt nivå.

I løpet av helgen og gårsdagen er det flere vestlige land som antyder at de kan komme til å være med på eller støtte et internasjonalt militært angrep, uten et FN-mandat i ryggen. Storbritannias statsminister, David Cameron, og USAs president, Barack Obama, diskuterte søndag muligheten for flyangrep mot utvalgte mål i Syria.

Russland tror på Assad

- I det 21. århundre kan vi ikke godta at kjemiske våpen blir brukt uten straff eller konsekvenser, sier den britiske utenriksministeren William Hague.

Obama har tidligere sagt at «den røde linjen» går ved bruk av kjemiske våpen. Cameron har også snakket med Frankrikes president François Hollande.

Frankrike har vært blant de sterkeste pådriverne for at «noe må gjøres» overfor syriske myndigheter.

Borgerkrigen i landet har nå vart i 2 1/2 år, og situasjonen blir stadig mer uutholdelig for den syriske sivilbefolkningen. Volden har drept mer enn 100.000 mennesker, antent sekterisk vold og vekket til live den kalde krigens splittelser mellom Vesten, Russland og Kina.

Men hva som må gjøres er ikke den franske utenriksministeren, Laurent Fabius, like klar på. Han sier til Europe 1 radio at det vil bli svært problematisk å benytte militære virkemidler uten støtten fra et samlet sikkerhetsråd i FN.

- Samtidig er det land i sikkerhetsrådet som har blokkert militær handling, og trolig vil gjøre det igjen. I bestemte tilfeller kan vi komme utenom, men folkeretten ligger der, sier han, og understreker at Vesten vil bestemme seg for en respons overfor Syria de kommende dagene.

Russland og Kina har stått steilt imot internasjonal inngripen i Syria og det er ingenting som tyder på at den siste ukens hendelser har endret landenes standpunkt.

På pressekonferansen som den russiske utenriksministeren, Sergei Lavrov, holdt i går, understreket han igjen at Russland ikke tror det er Assads styrker som står bak kjemiske angrep. Russland er sterkt kritisk til en internasjonal intervensjon, og vil svært trolig ikke gi sin støtte til det i Sikkerhetsrådet. Lavrov advarer om at bruk av makt overfor Syria, uten FNs støtte, er «et soleklart brudd på folkeretten».

Mulig tysk skifte

Tyskland er midt i valgkampinnspurten som ser ut til å gi statsminister Angela Merkel gjenvalg, og regjeringen er lite interessert i å gjøre en internasjonal militær inngripen overfor Syria til valgkamptema. Tyske myndigheter har derfor vært nøye med å understreke at Syria-konflikten må løses med politiske forhandlinger. Nå kan et skifte være på gang også her. Merkels talsperson, Steffen Seibert, sier at om FNs våpeninspektører bekrefter bruken av kjemiske våpen, så må Syria «bli straffet».

Det mener også FNs generalsekretær, Ban Ki-moon.

- Vi skylder ofrenes familier å handle, sier han.

Men det er svært usikkert om våpeninspektørene, som nå er på plass i Damaskus, vil kunne slå fast om det er blitt brukt kjemiske våpen, enda mindre hvem som eventuelt har brukt dem. Det er ikke en del av jobben deres.

Trolig for sent

Våpeninspektørene slapp først søndag til i områdene der de kjemiske angrepene skal ha skjedd. Mange mener derfor at de er kommet for sent til å kunne slå fast om det har vært brukt kjemiske våpen eller ikke, og anklager syriske myndigheter for å trolig ha ødelagt eventuelle bevis ved å teppebombe området de siste fem dagene. Internasjonale statsledere nøler likevel ikke med å slå fast at det både er brukt kjemiske våpen og at Assad-regimet står bak.

- Det har vært et kjemisk angrep, det er Assad regimets ansvar og derfor må det komme en reaksjon, sier Frankrikes utenriksminister, Laurent Fabius.

- Om Assads regime var uskyldig ville det ikke ha stoppet FNs våpeninspektører, og de ville ha stoppet å bombe området, sier en anonym kilde tilknyttet Camerons regjering, ifølge avisen The Independent.

Britiske myndigheter understreker at et eventuelt militært angrep ikke vil ha til hensikt å endre maktbalansen mellom Assads styrker og den syriske opposisjonen. Det handler om å straffe bruken av kjemiske våpen i forrige uke, ikke om å endre utfallet av den syriske konflikten med militære midler.

Et vestlig angrep vil derfor lite trolig bli langvarig. Men det kan likevel føre til hevn- eller terrorangrep i regionen, enten fra syriske myndigheters side eller fra Syrias allierte, Iran.

Styrken i de eventuelle angrepene vil derfor bli en vanskelig balansegang, skriver kommentator Patrick Cockburn i The Independent: ineffektive flyangrep som syriske myndigheter lett rister av seg vil demonstrere svakhet framfor styrke. Mens rakettangrep kan føre til at USA og andre allierte involverer seg for mye i den syriske borgerkrigen, på opposisjonens side mot Assad.

utenriks@dagsavisen.no

Tidligere intervensjoner

Det er uklart hva slags form for intervensjon vestlige makter eventuelt vil iverksette i Syria. Her er eksempler i senere tid på tilfeller der manglende diplomatiske resultater førte til vestlig militær intervensjon, og der man har brukt humanitære hensyn som rettferdiggjøring for aksjonene:

Irak, 1991:

En USA-ledet militær koalisjon bestående av 34 land iverksatte den såkalte Operation Desert Storm i 1991. Målet var å kaste ut irakiske styrker fra Kuwait, som Irak under Saddam Hussein hadde okkupert og annektert. Aksjonen hadde støtte i FNs sikkerhetsråd.

Somalia, 1992:

I 1992 besluttet FN og USA å igangsette en kombinert sivil og militær nødhjelpsoperasjon hvor distribusjon av mat og medisiner ble gitt militær beskyttelse. USA sendte 20.000 soldater under FN-flagg til Somalia, og 21 land bidro med tropper til selve styrken Unified Task Force. I 1993 ble den fredsopprettende styrken UNOSOM II satt opp med deltakelse fra 35 land, deriblant Norge og USA. Etter alvorlige sammenstøt og betydelige tap i 1993, besluttet USA å trekke seg ut. FN ble sterkt kritisert for hvordan operasjonen ble utført.

Kosovo, 1999:

NATO valgte å gå til militær intervensjon mot Jugoslavia for å stanse overgrep begått av serbiske styrker i Kosovo. Kosovo-operasjonen besto av omfattende bombing, og ble gjennomført uten godkjenning i FNs sikkerhetsråd, der Russland ville ha gått imot.

Libya, 2011:

17. mars 2011 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som åpnet for bruk av «alle nødvendige midler» for å beskytte sivilbefolkningen. To dager senere startet vestlige fly angrep mot libyske regjeringsstyrker. NATO tok kommando over militæroperasjonene 31. mars. Russland har senere gått hardt ut mot hvordan FN-resolusjonen ble brukt som grunnlag ikke bare for en flyforbudssone, men for en flere måneder lang bombardering av libyske mål. Disputten over Libya er en av grunnene til den diplomatiske dragkampen om Syria, der Russland i Sikkerhetsrådet gang på gang har holdt tilbake i ordlyden mot Syria.

Syria og kjemiske våpen

Noen av mulighetene Vesten har til å svare på utviklingen i Syria:

Vedtak om sanksjoner i FNs sikkerhetsråd. Men det kan hindres av vetomaktene Russland og Kina.

Intensivere arbeidet for en internasjonal fredskonferanse.

Gi større militær og medisinsk støtte til opprørerne.

Væpne opprørerne. Men disse våpnene er lite verdt mot regimets fly, raketter, stridsvogner og kjemiske våpen.

Ta - og bringe - regimets kjemiske våpen i sikkerhet. Dette vil kreve at USA og andre land setter inn store styrker på bakken.

Målrettede rakett- og flyangrep mot syriske militære mål. Slik kan man ramme dem som antas å stå bak kjemisk krigføring, men det vil være usikkert om rett mål blir rammet.

Angripe Syrias fly- og rakettvåpen. Flere i USA er for dette, men forsvarssjef Martin Dempsey har sagt at en slik oppgave vil være kompleks og kostbar.

Opprette en flyforbudssone over Syria der syriske militære fly hindres adgang.

Kilder: Reuters og NTB

Mer fra Dagsavisen