Verden

Voldtekter i Colombia: – Vi skulle hatt vår Mukwege

Tusenvis av kvinner i Colombia er skadet etter voldtekter, mange etter massevoldtekter. – Vi skulle hatt vår Mukwege, sier aktivist om fredsprisvinneren.

En kvinne i Colombia som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep hadde ikke fortalt detaljer om hva hun egentlig hadde opplevd.

Ikke før hun satt i en samtale med kvinnerettighetsaktivister. Da kom hun med historien: Hun var blitt voldtatt av 30 menn. I dag må hun gå med bleier på grunn av skadene i underlivet.

I tillegg fikk hun anoreksi. Hun klarte ikke spise etter den traumatiske opplevelsen, der hun også hadde blitt voldtatt i munnen.

Hun er en av tusener av colombiske kvinner som lider etter å ha blitt utsatt for seksualisert vold i den væpnede konflikten gjennom flere tiår i Colombia.

Les også: - Det blir ingen fred uten kvinnene i Colombia

Fredspris

Det er Carolina Maira Johansen og Ana Milena Gonzales som forteller historien. Johansen er programrådgiver i Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål), Gonzales er landdirektør for Fokus i Colombia.

– Blant kvinner vi følger opp er det mange som har vært utsatt for massevoldtekt. Noen har så store skader at i underlivet at de må gå med bleier fordi de ikke har kontroll over kroppsåpningene. Mange er så fattige at de ikke engang har råd til bleier, forteller Ana Milena Gonzales, som nylig besøkte Norge.

STRAFFRIHET: – Det er fremdeles i praksis straffrihet for voldtekter i Colombia, sier Ana Milena Gonzales, landdirektør for organisasjonen Fokus i Colombia. FOTO: ÅSNE GULLIKSTAD

Ana Milena Gonzales er landdirektør for kvinneorganisasjonen Fokus i Colombia.  Foto: Åsne Gullikstad

Voldtekt som våpen i konflikt eksisterer i de fleste krigsområder i verden, og er tema for årets Nobels fredspris. I desember deles prisen ut til den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege og den jesidiske kvinnen Nadia Murad.

Mukwege operer kvinner i Den demokratiske republikken Kongo.

– Det er utrolig positivt at Denis Mukwege får Nobels fredspris. Det er en anerkjennelse av at kvinner ikke bare trenger psykososial og juridisk hjelp etter voldtekter, men også medisinsk hjelp. Mange sliter med veldig, veldig store helseskader. At Mukwege er en mann er dessuten svært viktig. Jeg håper Colombia får vår egen Denis Mukwege. Jeg håper han kommer til Colombia og lærer bort det han kan, sier Gonzales.

FREDSPRISVINNER: Gynekologen Denis Mukwege får Nobels fredspris i år for sitt arbeid for voldtatte kvinner i DR Kongo. Voldtekt som våpen blir brukt i konflikt verden over. FOTO: NTB SCANPIX

Denis Mukwege får Nobels fredspris i år. Her ved Panzi-sykehuset han driver i Den demokratiske republikken Kongo. Foto: NTB scanpix

Les også Dagsavisen-intervju med Denis Mukwege: - Det føres en krig på kvinners kropp

I fredsavtalen

For to år siden var det Colombia fredsprisen gikk til. Daværende president Juan Manuel Santos fikk prisen for sin innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som hadde kostet over 220.000 menneskeliv og drevet millioner på flukt.

Samme høst var det inngått en fredsavtale i Colombia mellom myndighetene og landets største geriljagruppe, FARC. Kvinners rettigheter fikk et tydelig avtrykk i fredsavtalen i Colombia: Ingen annen fredsavtale i verden har hatt et så sterkt kvinneperspektiv.

– Det var en seier for kvinnebevegelsen i Colombia at det ble en avtale, og at kvinneperspektivet var så sterkt. Det var en stor kamp å sikre at vold og seksualisert vold mot kvinner i det hele tatt ble et tema under kapittelet om ofrene i avtalen. Kvinnebevegelsene insisterte både på å få det inn i avtalen og at det ikke skulle åpnes for straffrihet for seksualisert vold. Der er fredsavtalen unik og i tråd med internasjonalt regelverk og kvinner, fred og sikkerhet, sier Ana Milena Gonzales.

Organisasjonen hennes bistår ofre med å dokumentere forbrytelser samtidig som den driver psykososial hjelp. For en kvinne i Colombia som blir utsatt for seksuelle overgrep kan dette få enorme konsekvenser.

– Hvis hun bor i fattige områder på landsbygda har hun få muligheter til å gå på skole eller få seg en jobb, fordi hun er stigmatisert. Tilgangen til domstolen og sannhetskommisjonen er også veldig vanskelig når man bor på landsbygda. Hvis hun for eksempel har fått fysiske skader på grunn av voldtekt er tilgangen på helsehjelp så lav at hun vil gå med plager uten hjelp. Hun blir stigmatisert livet ut, sier Gonzales.

Kvinnene som får hjelp, får imidlertid bearbeidet sine opplevelser. Mange av dem blir sterkere, organiserer seg og begynner å kjempe for denne saken, ifølge Fokus.

Les også: - Jeg ble tvunget til å voldta naboens døtre

Liten endring

To år etter fredsavtalen er lite endret på bakken.

– I dag er det fremdeles straffrihet i 90 prosent av alle seksuelle forbrytelser i Colombia. Så lenge straffriheten fortsetter vil ikke overgriperne føle at det har konsekvenser for dem, og dermed vil de fortsette, sier Gonzales.

I et av de verst rammede områdene, Tumaco, ser man tvert imot en forverring, ifølge en rapport fra The Space of Peace cooperation i år. Dette har skjedd etter at FARC-geriljaen mistet kontroll over området. Nå kjemper en rekke grupper, trolig opp til 17, om kontrollen i området.

– Dermed øker volden generelt, og med det også seksualisert vold, sier Gonzales.

Fredsavtalen slo fast at man både skulle ha en «spesialdomstol for fred» og en sannhetskommisjon der forbrytelser under konflikten skal behandles. Foreløpig er dette i startfasen.

Les også: – Kjære vene, det er russerne som er svake (DA+)

Ny president

Siden fredsavtalen kom på plass er regjeringen byttet ut i Colombia. Den nåværende presidenten, konservative Ivan Duque, ble innsatt i august i år, etter å ha vunnet presidentvalget i juni med en oppslutning på 54 prosent. Duque er kritisk til fredsavtalen, og sa før valget at han ville skrive om avtalen, som han mener var altfor forsonlig overfor FARC.

Gonzales sier det nå er stor usikkerhet rundt implementeringen av fredsavtalen.

– Vi er bekymret nå, med den nye regjeringen. Partiet som nå styrer var skeptisk til spesialdomstolen og sannhetskommisjonen. For at disse mekanismene skal fungere er de avhengig av et budsjett. Selv om de er satt i gang, er vi bekymret for at myndighetene, selv om man kanskje ikke sier rett ut at man ikke vil prioritere dette arbeidet, i stedet velger å ikke bevilge nok penger til det, sier Gonzales.

Les også: - Man kan si at krigen er over, men det føles ikke sånn

Mer fra Dagsavisen