Verden

Volden herjer Afghanistan etter sju års krig

Afghanerne har liten grunn til å feire at det i disse dager er sju år siden Taliban ble styrtet. Problemene i landet har økt i år, vedgår norske myndigheter og FN.

Se også: NATO-sjefen ber alle land yte mer Se også: NATO-sjefen ber alle land yte mer

– Antall sivile som blir drept, har økt. Det samme har antall angrep på ikke-statlige organisasjoner. Og hjelpearbeidere blir kidnappet stadig oftere, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Den negative utviklingen har skjedd til tross for at over 70.000 utenlandske soldater er utplassert i landet. Sju år etter at Taliban ble fjernet fra makten, rammes både sivilbefolkningen og soldatene fortsatt av voldelige angrep hver eneste dag.

Tidligere har Støre ofte fokusert på positive utviklingstrekk når han har snakket om Afghanistan – som at langt flere afghanere har tilgang til helsetjenester og utdanning i dag enn i 2001.

Angrep bekymrer

Men da utenriksministeren åpnet et seminar om gjenoppbyggingen av landet i Oslo tirsdag, la han ikke skjul på at problemene er store – og at de har økt i år.

Og kanskje enda mer alvorlig er det, ifølge Støre, at energien fra et møte om Afghanistans gjenoppbygging tidligere i år, holder på å forsvinne.

FNs spesialutsending til Afghanistan, nordmannen

Kai Eide

(bildet), deler flere av Støres synspunkter når det gjelder sikkerhetssituasjonen.

Foto: Scanpix

– I august i år var det over 40 prosent flere angrep enn i samme måned i fjor. Flere asymmetriske angrep og flere sivile ofre bekymrer oss alle, sa han på en Røde Kors-konferanse om Afghanistan i dag.

– Muligheten glapp

At verdenssamfunnet ikke grep muligheten til å bygge opp landet da det hadde muligheten i 2002, er en viktig årsak til problemene i dag, mener både Støre og Eide.

Eide peker også på at trusselen fra opprørsbevegelsene ble undervurdert, og at «vår innsats ikke var så konsentrert og målrettet som den burde vært».

Seniorforsker Antonio Donini ved Feinstein International Centre ved Tufts University understreker dessuten at strategien umiddelbart etter invasjonen i 2001 tok for lite hensyn til den tapende parten i krigen, nemlig islamistene i Taliban.

Samtidig ble tidligere krigsherrer tatt med i regjeringen, og det ble ikke tatt tak i forbrytelsene mange av disse hadde gjort seg skyld i.

– En fred uten rettferdighet vil være svært skjør, sier Donini.

Han advarer også om at det brer seg en «kollektiv håpløshet» blant afghanerne som skyldes omfattende korrupsjon, et rettsapparat som ikke fungerer og kriminalitet.

Vanskelig å hjelpe

De mange væpnede angrepene har gjort det svært vanskelig å drive nødhjelpsarbeid i det krigsherjede landet.

– En firedel av landets distrikter er ikke tilgjengelige for hjelpeorganisasjoner. 8-9 millioner mennesker har behov for matvarehjelp, understreket Eide, og minnet om at vinteren – som ofte er tøff i Afghanistan – står like om hjørnet.

Sikkerhetssituasjonen har også ført til at soldater er blitt brukt til å drive nødhjelp. Det har skapt problemer for Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner som er avhengige av adgang til urolige områder.

Rolleblanding

Utenriksminister Støre, som har bakgrunn fra Røde Kors, advarer mot en slik rolleblanding.

– I det øyeblikket det blir sammenblanding mellom det militære og det humanitære, er man på en nedadgående spiral som vi har mange eksempler på leder i gal retning, sier han på spørsmål fra NTB.

– Befolkningen blander sammen støtte til en av partene med muligheten til å få hjelp, legger han til.

Men Støre understreker også at teori ikke alltid stemmer med praksis, og at soldater av og til er nødt til å bidra humanitært.

Mer fra Dagsavisen