MØTER: Det er et langvarig og møysommelig arbeid som står bak normaliseringen av forholdet, sier utenriksminister Børge Brende. På dette bildet fra i går, som er tatt av Utenriksdepartementet, er Brende og utenriksråd Wegger Christian Strømmen i møte med blant andre Kinas utenriksminister Wang Yi. FOTO: FRODE OVERLAND ANDERSEN/NTB SCANPIX

– Vil skyve Kina opp på agendaen

Normaliseringen av forholdet til Kina vil bidra til at Kina kommer høyere på Norges agenda, tror Kina-forsker.

Verden

I tillegg til at normaliseringen mellom Norge og Kina åpner flere muligheter for norsk næringsliv, vil det føre til mer oppmerksomhet og innsikt rundt Kina blant viktige norske aktører, mener Kina-forsker Øystein Tunsjø.

– Normaliseringen vil bidra til at norske politikere, rådgivere, næringsliv og andre aktører vil reise mer til Kina og dermed få med seg mer av utviklingen i Kina. Vi kommer til å bli mer oppmerksomme på hva som skjer i Kina. Det er svært viktig, for Kina er viktig på samtlige internasjonale områder; blant annet klima, fattigdomsbekjempelse, energi, sikkerhetspolitikk, handel og bistand, sier Tunsjø til Dagsavisen. Han er professor ved Institutt for forsvarsstudier, og følger Kina tett.

Lang prosess

Kunngjøringen fra regjeringen i går om at Norge og Kina normaliserer forholdet innebærer en betydelig endring. Landene har ikke hatt politisk kontakt på seks år, etter at Kina reagerte sterkt på at Nobels fredspris gikk til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010.

Å bli enige om en normalisering har krevd mye arbeid, ifølge statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende.

– Det har vært et møysommelig, tillitsskapende arbeid som nå er brakt i havn, og som skaper et nytt utgangspunkt for relasjonene mellom Norge og Kina. Det er av stor betydning for norske og nasjonale interesser at vi får på plass igjen denne typen relasjoner, fastslo Solberg i går, da hun orienterte Stortinget.

– Dette har vært en meget viktig prioritet for min regjering, sier Solberg.

Kina og Norge har gjennom samtaler lagt grunnlaget for et bredt samarbeid til beste for begge land, ifølge utenriksminister Børge Brende.

– Jeg har i mine samtaler i Beijing i dag blant annet tatt opp behovet for å gjenoppta forhandlingene om en frihandelsavtale, en full normalisering av norsk eksport til Kina og faglig samarbeid om en lang rekke spørsmål inkludert klima og Arktis, sa Brende i en uttalelse i går. Han møtte blant andre Kinas utenriksminister Wang Yi i Beijing i går. Samtalene har resultert i en fellesuttalelse fra begge land hvor de bekrefter normaliseringen.

Viktigst i verden

Øystein Tunsjø mener Kina de siste årene har dalt på den politiske agendaen i Norge, til tross for stormaktens betydning på alle felt.

– Kina er ikke blitt neglisjert, men de seks årene med frys har, enten man har ønsket det eller ikke, ført til at norske aktører ikke har vært så opptatt av Kina, som en naturlig konsekvens av mindre kontakt. Nå vil vi kunne se en endring her, sier Tunsjø.

Selv om det bilaterale forholdet mellom Kina og Norge er viktig i seg selv, er det minst like mye Kinas internasjonale rolle som gjør at det er viktig å ha innsikt, kontakt og oppmerksomhet rettet mot Kina, påpeker han.

– Kina er ikke nødvendigvis det viktigste for Norge, men Kinas framvekst er det viktigste som skjer i verden. Det setter rammebetingelser for alle internasjonale spørsmål, som også Norge må håndtere, sier Tunsjø, som selv ble overrasket over kunngjøringen i går.

– Jeg tror kineserne lenge mente det var viktig å statuere et eksempel, men at man nå har bestemt seg for at dette har pågått lenge nok. Men det var naturlig å tenke seg at en normalisering skulle komme i forbindelse med en konkret endring eller hendelse i Kina, som for eksempel ved regjeringsskifte eller den neste partikongressen. At det skulle skje nå, var overraskende, sier Tunsjø, som var i Kina senest forrige uke.

– Norge må tørre

Regjeringen møter anerkjennelse og lettelse blant politikere på Stortinget etter endringen.

– Dette er viktig for Norge. Men jeg har likevel lyst til å minne om at det er viktig i den dialogen som nå blir mellom Norge og Kina at Norge tør å være kritisk på det vi mener det er grunn til å være kritisk til, sa KrF-leder Knut Arild Hareide i Stortinget i går, og viste blant annet til menneskerettighetene.

Øystein Tunsjø tror ikke Norge vil legge til side kritikk.

– Jeg tror Norges regjering ønsker å unngå en lignende sak i framtiden, men jeg tror ikke disse seks årene har skremt regjeringen så mye at man ikke vil ta opp menneskerettigheter eller andre vanskelige saker. Det er ingenting som tyder på at Norge har beklaget seg, sier Tunsjø.

En unnskyldning har ikke vært et tema, sier statsminister Solberg.

– Vi har ikke unnskyldt, det har ikke vært en diskusjon i våre samtaler at vi skal unnskylde en tildeling som er gjort av en uavhengig komité, sier Solberg til NTB.

– Må ta opp klima

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, som var utenriksminister da Kina reagerte etter Liu Xiaobos fredspris i 2010, mener det har vært nødvendig å bruke tid.

– Jeg tror det som nå har blitt avklart mellom Norge og Kina, har vist at det har vært nødvendig å ta den nødvendige tiden i bruk for å få til en tekst og en forståelse som tar godt vare på begge parters hensyn, sier Støre ifølge NTB.

Venstres leder Trine Skei Grande håper på en dialog om klima.

– I en verden der vi har en amerikansk president som beveger seg mer og mer bort fra internasjonale avtaler der Kina blir viktigere, for eksempel på klimaområdet, så håper jeg at det at vi nå har normalisert forholdet til Kina også kan gjøre at vi kan bruke den kontakten for å presse på en stormakt i et klimaarbeid som det er viktig at en av de store maktene også er med på å kjempe for, sa Venstre-lederen i Stortinget.

Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen bør ta opp med Kina at Liu Xiaobo får komme til Norge og motta prisen han ble tildelt i 2010.

– Det er Norges og regjeringens selvsagte plikt å holde fast ved linjen vi hele tiden har hatt i menneskerettighetsspørsmål, sier nasjonal talsperson Rasmus Hansson i en uttalelse.