Annonse
I april var den første oljeplattformen på plass i Barentshavet. I forrige uke leverte Natur og Ungdom og Greenpeace Norge inn et søksmål mot staten Norge for å forhindre ytterligere oljeboring i nord.

– Vil se flere søksmål

Miljøbevegelsens søksmål mot staten for å hindre olje-boring i nord er bare det første i en lang rekke lignende søksmål, tror professor.

Annonse
Verden

 

– Jeg vil si at den siste grunnlovsrevisjonen åpner for flere søksmål. Den internasjonale trenden går mot flere søksmål av denne typen, blant annet på miljøfeltet, sier Siri Gloppen.

Søksmål mot olja

Hun er professor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, og ekspert på skjæringspunktet mellom jus og politikk.

I forrige uke overleverte Natur og Ungdom og Greenpeace sitt søksmål mot den norske staten. Med bakgrunn i grunnlovens §112 mener de at 23 konsesjonsrunde, som innebærer oljeboring i Barentshavet, bryter med grunnloven, da det blant annet står at staten skal iverksette tiltak for å sikre en langsiktig ivaretakelse av naturen.

Søksmålet kommer i kjølvannet av at Norge i 2014 implementerte menneskerettighetene i grunnloven som en del av en større grunnlovsrevisjon.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flere advarsler

Men er det domstolene som skal bestemme norsk miljøpolitikk? I årevis har flere advart mot at revisjonen ville føre til at rettsvesenet i for stor grad ville kunne overkjøre politiske vedtak. Seinest denne uka gjentok Høyres Michael Tetzschner kritikken til NRK.

– Dette er politikkens domene, sa stortingsrepresentanten.

Men at rettsvesenet prøver politiske vedtak etter grunnloven er ikke noe nytt, minner Gloppen om.

– Vi har hatt prøvingsrett i Norge lenge, og høyesterett overstyrer politiske vedtak stadig vekk. Og jo flere rettigheter du legger inn i grunnloven, jo større rom har domstolene for å overprøve politiske vedtak, sier hun.

Samtidig minner professoren om at norsk høyesterett har hatt en tradisjon for å være langt mer restriktive på hvilke saker de tar inn, særlig om du sammenligner med andre land.

På dagsordenen

Gloppen tror at grunnlovsrevisjonen i 2014 vil føre til at vi vil se flere rettssaker om politiske vedtak i årene som kommer.

– Det har vært lignende saker andre steder og dette søksmålet kan ses som del av en internasjonal kampanje hvor man forsøker å bruke rettsapparatet for å få gjennomslag for et forvalteransvar for kommende generasjoners klima og miljø – men også for å sette miljøsaken på den politiske dagsordenen, sier hun.

Gloppen gir støtte til professor Hans Petter Graver som i Klassekampen har uttalt at om staten taper søksmålet vil det være en politisk revolusjon.

– Det er riktig å si at dette vil være et skritt i retning av en mer politisk aktiv domstol, sier Gloppen.

Annonse