Verden

– Vil reise til Sverige for abort

Hvis regjeringen strammer inn abortloven i Norge kommer norske kvinner til å reise til Sverige for å ta abort, mener den finske abortforskeren Mika Gissler.

Et strengere abortlovverk vil ikke nødvendigvis føre til færre aborter.

– I Sverige er det fri abort fram til uke 18. Om Norge legger større begrensninger på retten til å ta abort er det lett for norske kvinner å reise til Sverige for å ta abort, sier forsker Mika Gissler ved det finske Instituttet for helse og velferd (THL).

Han er spesialist på abortstatistikk og studerer blant annet abortforekomstene i de nordiske landene.

Gissler har fulgt med på den norske abortdebatten og stusser over at det lille antallet seinaborter får så stor oppmerksomhet. Om målet er å redusere antallet aborter er det de tidlige abortene som er lettest å forebygge, sier han.

– Det handler om prevensjon, prevensjon, prevensjon. I hele Norden har tenåringsabortene gått ned de siste årene på grunn av bedre seksuell opplæring i skolene og bedre tilgang på prevensjon, sier han.

Les mer: Fire kvinner om hvorfor de ikke vil endre abortloven

Historisk lavt

Finland og Norge har nå den laveste abortraten i Norden blant kvinner under 20 år, i Norge har tallene aldri før vært så lave. En viktig forklaring er at flere bruker spiral eller p-stav som prevensjonsmetode. Hormonspiral regnes som det sikreste prevensjonsmiddelet, ifølge Folkehelseinstituttet. Dette ble tidligere kun anbefalt til eldre kvinner som allerede hadde født barn.

Men også i de andre aldersgruppene synker antallet aborter i Norden, bortsett fra i Sverige. Sverige har Nordens høyeste antall aborter og også den mest liberale abortloven som tillater fri abort fram til uke 18. I 2008 ble det også mulig for utenlandske kvinner å reise til Sverige for å ta abort.

Les mer: Fagfolk tar til motmæle mot Høyre og KrFs planer om å endre abortloven

Færrest aborter i Finland

Forsker Gissler mener en forklaring på Sveriges høye aborttall er at diskusjoner om å få ned antallet fort er blitt oppfattet som et angrep på kvinnens rett til abort.

– Bevisstheten om å senke antallet aborter har kommet seinere i Sverige, mens både Norge og Finland har hatt store kampanjer om prevensjon, sier han.

Finland befinner seg i den andre enden med Nordens laveste antall aborter. Finnene har også den mest konservative loven. Finske kvinner trenger godkjennelse fra en lege for å ta abort fram til uke 12. De fleste oppgir sosiale grunner. Men i praksis har finske kvinner fri abort, mener Gissler.

– Det er ingen som får nei før uke 12. Derfor kunne man si at loven burde blitt forandret, men partiene som ønsker dette har vært redd for å starte en diskusjon om en lov som i praksis fungerer, sier han.

Les mer om den norske debatten: Ropstad gjør abortretrett

Finsk abortdebatt

Også i Finland ønsker det lille kristne partiet Kristdemokraterna å stramme inn på abortloven. Partiet tok nylig til orde for å løfte abortsaken i den kommende valgkampen til våren, ifølge svenske Yle.

I tillegg har utenriksminister Tino Soini fra det populistiske partiet Blå framtid skapt furore ved å ta til orde mot selvbestemt abort. Soini har deltatt i en antiabort-demonstrasjon i Canada, han var kritisk til irenes ja til abort tidligere i år og støttet Argentinas nei til fri abort, skriver Yle. Soini som er personlig katolikk, har fått mye kritikk, også innad i regjeringen. I september overlevde han ett mistillitsvotum mot seg reist av venstrepartiene i opposisjon.

Å angripe lovene er feil vei å gå om man vil få ned aborttallene, mener forsker Gissler.

– Tallene viser at mange tar abort flere ganger, tiltak burde rettes mot å forhindre at det skjer igjen ved å snakke om prevensjon.

Men for dem som får vite at fosteret de bærer på er alvorlig sykt, som er dem debatten handler om i Norge nå, er det helt andre ting som gjelder.

– Her må samfunnet sikre at familiene får den informasjonen de trenger til å ta det beste valget for seg, om det nå er abort eller å fortsette svangerskapet. De eneste som kan ta den beslutningen er familiene selv, sier Gissler.

Slik er abort-lovene i Norden

Finland: 
Først ute i Norden med abortlov i 1970. Kvinner trenger godkjennelse av lege for å kunne ta abort fram til uke 12 og må oppfylle visse kriterier. Det store flertallet viser til sosiale eller økonomiske grunner. I praksis får alle kvinner abort før uke 12. Det er mulig å ta abort helt fram til uke 24 når spesielle kriterier er oppfylt, som alvorlig sykdom hos fosteret. Finland har lavest antall aborter i Norden (8,2 per 1.000 kvinner), finske tenåringer er også på bunn med 6,3 aborter per 1.000 kvinner.

Sverige: 
Abortlov fra 1975, den mest liberale i Norden. Tillater selvbestemt abort til uke 18. Fra 2008 er det mulig for utenlandske kvinner å reise til Sverige for å ta abort. Har det høyeste antallet aborter (17,6 per 1.000 kvinner). I 2015 var Sverige det eneste landet i Norden der antallet aborter økte. Tenåringsabortene har gått ned, men også de er høyere enn i Norden for øvrig, i 2017 var tallet 12 per 1.000 kvinner.

Norge: 
Var sist ute med abortlov i 1978, tillater fri abort fram til uke 12. Etter dette må du søke en nemnd om å få innvilget abort, de aller fleste som søker får det innvilget innen uke 18 på bakgrunn av sosiale forhold hos kvinnen eller alvorlig sykdom hos fosteret, men abort er mulig senere ved spesielt alvorlige skader hos fosteret. Helsepersonell har rett til å reversere seg mot å utføre abort. Abortraten er 10,6 per 1.000 kvinner, blant tenåringer er tallet 6,3 aborter per 1.000 kvinner.

Danmark: 
Abortlov fra 1973. Fri abort fram til uke 12. Abort er mulig fram til uke 24 om det er medisinske grunner til det som alvorlig fosterskade, men man må da søke om lov. Helsepersonell har rett til å reversere seg mot å utføre abort.

Island: 
Abortlov fra 1975. Abort krever godkjennelse av lege fram til uke 16 etter bestemte medisinske eller sosiale kriterier. I praksis får alle kvinner innvilget abort. Abort kan innvilges av en nemnd fram til uke 22. 
Kilde: Rapporten Abort i Norden, Folkehelseinstituttet, svenske Socialstyrelsen og det finske Instituttet for helse og velferd (THL)

Mer fra Dagsavisen