Guatemalas president Otto Perez Molina besøker et høysikkerhets fengsel i hovedstaden Guatemala by i februar. Guatemalas fengsler fylles opp av narkokriminelle, nå foreslår presidenten å legalisere deler av den omfattende narkotrafikken. FOTO: RODRIGO ABD/SCANPIX

Vil legalisere narkotrafikken

Guatemala vil gå til kamp mot narkokartellene med et radikalt våpen - legalisering av narkohandelen. Forslaget diskuteres nå i Latin-Amerika. Krigen mot narkotika har spilt fallitt, sier Jan Egeland.

Guatemalas ferske president Otto Perez Molina er tidligere general og hører til den konservative fløyen i politikken, nylig lanserte han likevel et svært radikalt forslag. I et forsøk på å håndtere landets enorme og dødelige problemer med narkotrafikken som går tvers gjennom landet på veien fra Colombia til USA, foreslår Perez å legalisere deler av narkotikahandelen. Og han vil ha med seg resten av regionen på lovendringene.

- Jeg vil starte diskusjonen. Det bør ikke være forbudt å transportere narkotika, men det må reguleres, sa Perez i et radiointervju for en måneds tid siden.

 

47.000 drepte i Mexico

Det er den blodige narkokrigen i Latin-Amerika som er bakgrunnen for forslaget. Siden president Felipe Calderon i Mexico erklærte krig mot narkokartellene i 2006, er om lag 47.000 mennesker blitt drept. Det er flere enn i krigen i Afghanistan.

Storoffensiven i Mexico har presset kartellene lenger sør, til de langt fattigere nabolandene Guatemala, Honduras og El Salvador. Et av Mexicos farligste narkokarteller, Los Zetas, får nå et stadig større fotfeste i Guatemala.

 

- Må tenke nytt

Ideen om å legalisere narkotika er lansert i Latin-Amerika før, men det er uvanlig at forslaget kommer fra sittende maktpolitikere. Guatemalas president vil nå ha saken opp på et stort toppmøte for amerikanske land i Cartagena i Colombia i midten av april. Visepresident Roxana Baldetti reiser nå rundt i regionen for å overbevise naboene i Sentral-Amerika om at dette er den radikale, men rette veien å gå.

Jan Egeland, europadirektør for Human Rights Watch, har vært spesialutsending til Colombia for FN og kjenner godt til konsekvensene av dagens internasjonale narkotikapolitikk. Han kaller narkotikahandelen en «motorvei av død og elendighet».

- Narkotikavolden i verden er sterkt undervurdert, hvert eneste år blir titusener drept. Nesten alt blekner mot dette, sier Egeland til Dagsavisen.

Han understreker at han vet for lite om konsekvensene av å legalisere narkotika.

- Men verdens statsledere burde ha en mye mer systematisk diskusjon om dette. Man må fordomsfritt se på alternativer når noe ikke fungerer, sier Egeland.

 

Pasienter, ikke kriminelle

Thorvald Stoltenberg mener legalisering er framtidas narkotikapolitikk, men han tror det fortsatt er en lang vei å gå. Som medlem i Den globale kommisjonen mot narkotika sammen med flere tidligere statsledere og tidligere FN-topp Kofi Annan, var han i sommer med på å legge fram flere kontroversielle forslag til en ny internasjonal narkotikapolitikk. Den globale krigen mot narkotika har mislykkes, konkluderte utvalget og tok til orde for å legalisere cannabis, avkriminalisere bruk av narkotika og begynne å behandle narkomane som pasienter framfor kriminelle.

Også som leder for det norske Stoltenbergutvalget i 2010 frontet Stoltenberg behandling framfor straff.

- Det bør bli mulig å gå til legen og få resept på medisiner som også innebærer narkotika, sier Stoltenberg.

 

USA er ikke med

I Latin-Amerika har Guatemala så langt fått både El Salvador og Costa Rica med på laget, mens Honduras og Panama avviser legaliseringsideen. Det gjør også USA, som konsumerer store deler av narkotikaen som produseres og fraktes gjennom Latin-Amerika. Visepresident Joe Biden sa under en reise til Mexico og Honduras tidligere i måneden at legalisering er «verdt å diskutere», men at USA aldri kommer til å gå med på det.

Stoltenberg mener stormaktenes beinharde linje er grunnen til at legalisering ikke er realistisk nå.

- Diskusjonen lammes så lenge ikke stormaktene går inn i dette. I alle større konflikter som handler om å endre folks holdninger, er min erfaring at man må gjennom tre faser: Man blir latterliggjort og bekjempet før spørsmålet blir selvfølgeliggjort og ingen lenger husker at de en gang var imot. Foreløpig er vi i latterliggjøringsfasen, sier Stoltenberg.

 

Myk jernneve

Det er fortsatt uklart hvor langt Guatemala og de andre sentralamerikanske landene er villig til å gå på veien mot legalisering. Hvilke narkotiske stoffer president Perez mener endringene skal gjelde for er også uvisst.

I Sentral-Amerika har det vakt oppsikt at det er nettopp Guatemalas president som har lansert legalisering. Den tidligere generalen som deltok i borgerkrigen på 1990-tallet lovte selv at han ville styre landet med en jernneve om han vant presidentvalget i fjor høst. Senere har han overrasket med flere myke politiske forslag som å bekjempe barnesulten i landet, styrke forsoningsarbeidet etter borgerkrigen og nå legalisere narkotika.

Det har imidlertid fått flere til å stusse og spørre om Perez virkelig mener det han foreslår. Noen skeptikere hevder Perez egentlig forsøker å skremme USA til å oppheve forbudet mot våpensalg som ble innført i 1978 under borgerkrigen. En annen teori er at Perez vil tvinge USA til å se mer til Sentral-Amerika. Mens USA har pøst enorme summer inn i Mexicos og Colombias kamp mot narkokartellene, har de mindre landene i Sentral-Amerika fått lite. Guatemala bruker om lag 200 millioner dollar i året på kampen mot narkotika, den økonomiske støtten fra USA utgjør ikke mer enn to millioner dollar, ifølge den amerikanske tenketanken Council on foreign relations.

iselin.moller@dagsavisen.no