Verden

Vil ikke gripe inn

SYRIA: Tyrkia sitter på gjerdet og vegrer seg for å hjelpe kurdiske styrker mot Den islamske staten (IS). Konflikten i ­nabolandet Syria er i ferd med å spre seg inn i Tyrkia.

JAFFA (Dagsavisen): Mens de sunniekstremistiske krigerne i IS presser på mot den syriske byen Kobani mot grensen til Tyrkia, står kurderne inne i byen ­nærmest hjelpeløse. Tyrkiske kurdere har protestert mot at Ankara ikke hjelper de syriske kurderne, og minst 14 mennesker er blitt drept i demonstrasjoner i seks tyrkiske provinser. Ankara har nå erklært portforbud i disse seks provinsene.

Det foregår nå harde kamper rundt den syriske grensebyen Ayn al-Arab, også kalt Kobani, bare noen kilometer fra den tyrkiske grensen. IS-opprørere forsøker å innta byen, som er befolket av kurdere. Den forsvares nå av både syriske og tyrkiske kurdere.

Vegring

FN frykter en massakre i Kobani, og ber verden om å gripe inn for å stanse den for­ferdelige volden til Den islamske staten.

- Verden har allerede sett hva Den islamske staten gjør. Det vi trenger nå er konkret handling. Vi kan ikke la IS ta over nok en by, sier FN-­utsendingen Staffan de ­Mistura.

I går bombarderte IS ­sentrum av Kobani, men tapstallene er uklare ettersom området er isolert fra om­verdenen. Men Tyrkia, som ligger nærmest til, vegrer seg fremdeles. Minst 700.000 syriske flyktninger er allerede i Tyrkia, og landet har hittil brukt over 1,5 milliarder euro på å hjelpe folk i nød. Men slik Tyrkia ser det, går problemet dypere enn som så.

Det tyrkiske parlamentet har gitt landets væpnede styrker grønt lys til å gå inn i både Irak og Syria, men foreløpig står de på sidelinjen. Ankara krever at den provestlige koalisjonen utvider sine strategiske mål slik at også regimet til president Bashar Assad vil bli rammet.

- Tyrkias hovedproblem er regimet i Syria. Og uten å anse Assad som problemets kjerne, blir snakket om IS bare en dimensjon i kampen, sier Taha Ozhan, rådgiver for tyrkiske statsministeren, til Al-Jazeera.

I tillegg står Tyrkia, slik Ankara ser det, overfor et umulig valg: Skal Tyrkia bekjempe IS eller PKK, den kurdiske separatistbevegelsen?

Undertrykket

Kurderne lever som en større minoritet i flere av Midtøstens land, som Syria, Tyrkia, Irak og Iran. I motsetning til andre folke­grupper, ble ikke kurderne gitt noe eget land etter det osmanske rikets oppløsning. Dette har ført til gnisninger som ennå preger den regionale virkeligheten den dag i dag. Kurderne er blitt undertrykt i alle de fire landene.

Barcin Yinanc, en tyrkisk kommentator, skrev i går i avisen Hurriyet at noe av problemet­ var at Midtøstens regimer, inkludert Tyrkia, var autokratiske, noe som avlet vold og undertrykkelse. Men Yinanc sa det også var på tide at Vesten spurte seg selv om hvem det var de støttet i Midtøsten.

- Opinionen i Vesten må spørre hvorfor deres folkevalgte regjeringer fortsetter å støtte regimer i Golf-området som jo er ekstremistenes støttespillere, sa Yinanc, og siktet til land som Saudi-Arabia og Qatar. Ironisk nok er begge disse landene i dag også med i koalisjonen som bombarderer islamistene.

Men mens Tyrkia kritiserer USA for ikke å ha en god nok strategi, har Washington lenge vært kritisk til Ankara for faktisk å la krigere fra IS passere gjennom Tyrkia på vei til Syria. Flere tusen islamistiske ekstremister har ankommet fra utlandet, de fleste gjennom Tyrkia. I dag utgjør utlendingene et avgjørende innslag i IS.

roger.hercz@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen