– Vi har et veldig spesielt forhold

Ved første øyekast skulle en tro de to var så langt fra hverandre man kunne komme. Likevel har det oppstått et uventet godt forhold mellom USAs president Donald Trump (71) og Frankrikes president Emmanuel Macron (40) – kanskje det tetteste blant de mest fremtredende regjeringssjefene, mener mange.

Emmanuel Macron er da også den første regjeringssjef som er på et offisielt statsbesøk i USA etter at Trump ble president.

– Vi har et veldig spesielt forhold, for vi er begge sannsynligvis frittstående i systemet på hver vår side, sa Macron i et intervju med Fox News like før besøket, som innledes mandag.

Les også: Tyrkia mot omstridt valg

Her fra Trumps besøk i Frankrike. FOTO: NTB Scanpix

Tre dager

I tre dager skal Macron og kona Brigitte være i USA. Det blir et gjensyn for de to ekteparene etter Donald og Melania Trumps besøk i Frankrike i fjor sommer, da Trump deltok i feiringen av 14. juli.

Macron kan ikke vise til mange konkrete resultater av at han har et godt forhold til Trump. Likevel kan det ha betydning, mener flere analytikere.

– Man ser ingen konkrete resultater. Det Macron får er at han blir ansett som nær USA og til og med nær Trump, og det gir hans presidentskap og Frankrike større tyngde, sier Laurence Nardon, direktør for Nord-Amerika-programmet ved Det franske instituttet for internasjonale relasjoner, til The New York Times.

Den amerikanske storavisen sier Macron har «gjort en karriere av å tilby respektfull, smigrende oppmerksomhet til eldre maktpersoner».

Macron har likevel ikke unnlatt å kritisere Trump, blant annet da sistnevnte kalte Haiti og afrikanske land for «drittland».

Å kalle de to lederne venner er dessuten å gå for langt, mener franske analytikere.

Her er sentrale elementer som både skiller og forener de to regjeringssjefene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dette forener dem

Overrasket alle

Til tross for ulike politiske ståsteder har Trump og Macron én klar bakgrunn felles: Måten de kom til makten på. Ingen av dem var favoritter i starten av valgkampen, begge kom opp på oppløpssiden og spilte på at de var utfordrere til de mer etablerte kandidatene.

Motstand på hjemmebane

Donald Trump har, ikke overraskende, vært kontroversiell fra dag én i USA. Macron har på sin side fått stadig mer motstand på hjemmebane med reformene han gjennomfører. Han er nå midt oppe i en brennhet strid med jernbaneansatte, som streiker av og på i tre måneder fram mot sommeren. Samtidig har Macron også støtte hos en god del av velgerne for sine planer.

Framstår som tospann

Emmanuel Macron ser ut til å ha tatt plassen som ellers naturligst ville tilfalle Storbritannias statsminister Theresa May eller Tysklands kansler Angela Merkel. USA har tradisjonelt hatt et «spesielt forhold» til det nære allierte Storbritannia. Selv om Trump og May fortsatt understreker dette, har det langt fra blomstret mellom de to landene under Trump og May, og med brexit-prosessen har Storbritannia satt seg selv mer på sidelinjen enn tidligere.

Samtidig har Angela Merkel, som i mange år har framstått som Europas ubestridte leder, det siste året vært preget av et svekket mandat og en lang periode uten en fungerende regjering – og har samtidig framstått som kritisk til Trump på mange områder.

I denne situasjonen har Macron på flere områder tatt rollen som bindeleddet mellom USA og Storbritannia.

Syria-angrepet

Macron var den vestlige lederen som først og tydeligst sto side om side med Donald Trump da han varslet at det ville komme reaksjoner mot Syria etter det antatte kjemiske angrepet i Douma. Macron og Trump snakket sammen hele sju ganger på telefonen i forkant av angrepene, ifølge nettstedet Politico. Sammen med Storbritannia var det USA og Frankrike som utførte angrepene mot syriske mål en uke senere, mens Tyskland tidlig sa at det ikke var aktuelt å være med.

Terrorisme

Begge har kunngjort en massiv innsats mot terrorisme, og de to landene samarbeider tett på flere områder i Nord-Afrika og Midtøsten.

Dette skiller dem

Politisk ståsted

Før det franske presidentvalget var det kandidaten Marine Le Pen fra ytre høyre Trump ga sin støtte – ikke Macron. Mens Trump er opptatt av først og fremst å beskytte amerikanske interesser, og oppfattes som en proteksjonist og en anti-globalist, har Macron tatt til orde for det motsatte: Han framstår som den sterkeste forkjemperen for et tettere integrert EU, og snakker varmt om globalt samarbeid.

Senest i forrige uke tok Macron et kraftig oppgjør med nasjonalismen i Europa, under en tale til Europaparlamentet.

– Vi må overvinne den innadvendte nasjonalistiske egoismen, sa Macron.

Syria-tilstedeværelse

Trump har gjentatte ganger sagt at han ønsker amerikanske styrker ut av Syria snart. Han ønsker generelt liten amerikansk innblanding i kriger i andre land. Macron hevdet for en uke siden at han har overbevist Trump om at det er nødvendig med videre amerikansk nærvær i Syria.

– Jeg forsikrer deg, vi har overbevist ham om at det er nødvendig å bli værende på lang sikt, sa Macron i et intervju med TV-kanalen BFM.

Få timer senere forsikret Det hvite hus på sin side at Trump ikke hadde skiftet mening, og at han vil ha de amerikanske styrkene hjem så fort som mulig.

Iran

Trump har vært klar på at han mener atomavtalen med Iran er dårlig, og truer med å trekke USA fra avtalen innen 12. mai dersom avtalen ikke blir reforhandlet. Iran har truet med å gjenoppta anrikingen av uran dersom USA trekker seg fra avtalen.

Macron advarer USA mot å trekke seg.

– Det fins ingen plan B, sa Macron til Fox News før han kom til USA.

Men Macron har kommet Trump imøte ved å vedgå at det er flere svakheter ved avtalen.

Å påvirke Trump til å redde Iran-avtalen vil være en av de viktigste oppgavene for Macron under besøket i USA.

Macron har mange med seg i forsøket på å overbevise Trump: De andre partene bak avtalen – Russland, Kina, Storbritannia, Tyskland og EU – mener avtalen bør opprettholdes. Det mener også Iran.

Parisavtalen

Trump har sagt han vil trekke USA ut av klimaavtalen fra Paris. Det tidligst mulige uttrekningstidspunktet er november 2020. Macron er en varm tilhenger av klimaavtalen, og mener det er galt av USA å trekke seg.

Tollsatser

USA har varslet 25 prosent toll på stål og 10 prosent på aluminium for en rekke land, og Trumps tollutspill har vekket reaksjoner hos en rekke handelspartnere, inkludert EU. Toll og handel vil bli et tema under møter med Macron og Trump, men de vil neppe la tolldisputten overskygge besøket, skriver Politico.

Macron er likevel klar i sin tale.

– Man kan ikke lage handelskrig med sine allierte, sier Macron til Fox News.

Les også: Derfor strides Macron og Merkel om EU