Vesten trekkes mot Irak - igjen

USA har sendt 130 flere militære eksperter til den kurdiske regionen nord i Irak, melder landets forsvarsminister Chuck Hagel. De kommer på toppen av 250 eksperter som allerede er der.

- Men dette er ikke noen operasjon med kampstyrker på bakken, understreket Hagel.

Tre år etter at USA trakk seg ut av Irak tvinges USA og europeiske land til å ta stilling til hvordan man skal forholde seg til den brutale framferden til den islamistiske gruppen Den islamske staten (IS).

President Barack Obama har utelukket bakkesoldater. Men amerikanske myndigheter vurderer nå å opprette en humanitær korridor for sivile i Nord-Irak, og det vil kreve styrker på bakken, skriver The New York Times.

Sende våpen?

USA har allerede begynt å levere våpen til de kurdiske styrkene som kjemper mot IS. Nå vurderer også europeiske land det samme. Blant dem som tar til orde for å sende våpen er Frankrike, Italia og Tsjekkia, selv om ingen av dem har konkrete planer om å gjøre det.

Både USA, Storbritannia og Frankrike har begynt å slippe nødhjelp til yazidifolket som er fanget ved Sinjar-fjellet i nord. Hele 800.000 barn er på flukt i Irak, anslår Redd Barnas programdirektør i landet overfor NTB. Til sammen er 1,6 millioner mennesker på flukt.

Desperat

Storbritannias statsminister David Cameron avbrøt ferien en dag før han skulle for å lede et møte i regjeringens krisekomité Cobra om Irak. Den britiske regjeringen er under økt press for å hjelpe befolkningen i Nord-Irak.

En frivillig som hjalp til å slippe nødhjelp på Sinjar-fjellet med helikopter, fortalte om desperate mennesker.

- Fjellet er fullstendig omringet av IS-terrorister, så det er umulig å komme ut. De er fullstendig fanget. Så da vi kom med hjelp var vi deres eneste håp. Jeg har aldri sett så mange mennesker kjempe for overlevelse som da helikopteret landet. Man glemmer hvem man er. Alt de ville var å komme seg på det helikopteret, men vi kunne ikke hjelpe mange, sier Taban Sami Shoresh til BBC.

Maliki klynger seg fast

Samtidig fortsetter maktkampen i hovedstaden Bagdad for fullt. Statsminister Nouri al-Maliki gjorde i går nok et forsøk på å fortsette på sin post. Denne uka ble parlamentets visepresident Haider al-Abadi valgt som ny statsminister, selv om Maliki sterkt har motsatt seg å byttes ut. I går sa Maliki i sin ukentlige tale til folket at presidentens beslutning om å gi Haider al-Abadi oppdraget med å danne regjering, ikke er gyldig. Maliki sier at det bare er kjennelse fra en føderal domstol som kan få ham til å fratre.

- Jeg kan bekrefte at regjeringen fortsetter sitt arbeid og at det ikke blir noen utskifting før det foreligger et vedtak fra en føderal domstol, sa Maliki.

- Nok er nok

Maliki har sittet i åtte som statsminister, men siden valget i april har det ikke blitt noen enighet om den neste regjeringen, og Irak har vært i politisk krise siden. Selv om USA i tidlige år støttet Maliki, har amerikanerne lenge presset på for en utskiftning. Også krefter både blant sjiaene, sunniene, kurderne og nabolandet Iran ønsket Maliki byttet ut.

Haider al-Abadi kommer fra samme parti som Maliki. Abadi er valgt fordi alle parter mener han er i stand til å komme overens med ulike grupperinger - en helt avgjørende evne i dagens Irak. Abadi har tilbrakt to tiår i eksil, men kom tilbake til Irak etter Saddam Husseins fall.

Den nyutnevnte statsministeren står foran en enorm oppgave: å samle det ekstremt splittede Irak og skape et grunnlag for samarbeid med sunniene. Rekrutteringen og framgangen til IS det siste året begrunnes blant annet med at regjeringen og statsminister Nouri al-Maliki har støtt fra seg landets sunnier.

- Alle kom fram til at nok er nok, sier sjiapolitikeren Haqim al-Zamili ifølge nyhetsbyrået Reuters.

- Maliki var i ferd med å gjøre Irak til et diktatur og ødelegge demokratiet. Folk mistet tålmodigheten. Det toppet seg da Den islamske staten stormet fram, sier al-Zamili.

asne.gullikstad@dagsavisen.no