Verden

Varsler nye missiler fra nord

Sør-Korea advarer mot nye missiler fra det nordkoreanske regimet. Nå svarer de med å vise vilje til å «viske ut naboen» i nord.

Søndag skal det nordkoreanske regimet med leder Kim Jong-un i spissen ha begått landets sjette atomtest. I helgen prøvesprengte diktaturet det de hevder var den kraftigste bomben de har sprengt siden USAs president Donald Trump kom til makten.

Regimet hevder at det var en hydrogenbombe. Stemmer påstandene, innebærer det en eskalering i regimets atomvåpenprogram.

Advarer mot nye raketter

Etterretningspersonell i Sør-Korea advarte i går om at nabo-regimet vil fyre av nye ballistiske missiler, men oppgir ikke når.

Sør-Korea holdt i går en oppvisning av et militært show, blant annet et simulert angrep på Nord-Koreas atomtest-sted, for å vise vilje til å «viske ut» naboens regime, ifølge det sørkoreanske forsvarsdepartementet. Sør-Korea og USA skal styrke rakettforsvaret mot Nord-Korea som svar på prøvesprengningen.

Les også: USA: Nord-Korea «ber om krig»

– Overgår Hiroshima

Nord-Koreas bombe skal ha vært på rundt 50 kilotonn. Det vil si at den var rundt tre ganger sterkere enn atombomben USA slapp over Hiroshima i 1945. Det er første gang at regimet sprenger noe som er sterkere enn Hiroshima-bomben.

Hydrogenbombe?

Det norske seismiske observatoriet NORSAR anslår at sprengladningen tilsvarte 120 kilotonn TNT, noe som tilsvarer et jordskjelv med styrke 5,8 på Richters skala, ifølge NTB.

Ekspertene er uenige om hvorvidt Nord-Korea faktisk har utviklet en hydrogenbombe. En hydrogenbombe er mange grader sterkere enn en tradisjonell atombombe. Den har aldri tidligere vært brukt i krigføring.

Men denne gangen kan regimets påstander stemme, sier Halvor Kippe, kjernefysiker og forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), til Dagsavisen.

– Denne gangen tror jeg faktisk på det de sier. Skjelvstyrken samsvarer med en hydrogenbombe, sier Kippe.

Forrige gang regimet hevdet at de hadde en hydrogenbombe, i januar 2016, tvilte han på at påstandene stemte, siden skjelvstyrken var langt mer beskjeden og mer i samsvar med tradisjonelle atombomber.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Bekymrer

– Dersom det er snakk om en hydrogenbombe, gir det stor grunn til bekymring. Det viser at Nord-Korea har tilgang til den mest avanserte form for kjernevåpenteknologi, sier Kippe.

Regimet hevder at de har produsert en hydrogenbombe som kan monteres på et interkontinentalt ballistisk missil "med perfekt suksess", uttalte de søndag. Rekkevidden på missilet Hwasong-14, som ble testet to ganger i juli i år, antas å være tilstrekkelig til å kunne ramme flere amerikanske storbyer med en kjernefysisk last, ifølge Kippe.

– Må håpe på frys

Det man kan håpe på, er at kappløpet fryses, sier forskeren.

– Historien har vist, at Nord-Korea ikke kvitter seg med våpnene, men har vært mottakelige for å forhandle om stans i utvikling og produksjon av dem. Det er kanskje det beste man realistisk kan håpe på, sier Kippe.

Faren er at feilvurderinger fra partene i konflikten kan utløse nye sprengninger.

– Det vil si at for eksempel øvelsestokt i regionen kan bli tolket som et angrep, og at provokasjoner kan tvinger fram en gjengjeldelse fra den andre parten, sier forskeren.

– Handler om retorikk

– Det Nord-Korea ønsker, er å få USA til forhandlingsbordet. De ønsker forsikringer og garantier fra USA. Men USA viser ikke interesse for det, sier Vladimir Tikhonov, professor i koreanske og østasiatiske studier ved Universitetet i Oslo.

Han mener mye av eskaleringen i konflikten kun er retorikk. Og det er ikke noe nytt på Korea-halvøya, sier Tikhonov, som selv har familie i regionen.

– Det er 23 år siden Nord-Korea truet med å sette fyr på Seoul i Sør-Korea. Det har fremdeles ikke skjedd, sier han.

Naboen er i en vanskelig stilling, mener Korea-forskeren.

– Sør-Korea ønsker å ha et godt forhold til både Nord-Korea og USA, i tillegg til Kina, sier Korea-kjenneren.

– USA trenger også påskudd for å kunne ha styrker i Sør-Korea og Japan, og ha en sterkere kontroll på Kina, sier han.

– Hvor langt kan Nord-Korea gå?

– Ingen dør av prøvesprengninger, rakettester eller kraftig retorikk. Det er 20 år siden noen har dødd i denne konflikten, da et sørkoreansk militært skip ble angrepet og Sør-Korea beskyldte det for å være nordkoreansk arbeid.

Det Nord-Korea trenger nå er investeringer og handel, ikke fysisk konfrontasjon, mener forskeren.

– Sannsynligheten for fysisk konfrontasjon er svært lav, mener Tikhonov.

Les også: USAs forsvarsminister truer Nord-Korea med «utslettelse av dets folk»

Mer fra Dagsavisen