Angrepet i Bangkok har ført til en spent situasjon. Det rammet i hjertet av Bangkok, og kommer i en vanskelig politisk tid i landet. FOTO: CHRISTOPHE ARCHAMBAULT/NTB SCANPIX

Varsler klappjakt etter angrep

Militærregimet har lagt lokk på all politisk motstand det siste året, men under overflaten er det spent. Angrepet i Bangkok er trolig politisk motivert, mener forsker.

Verden

Hvorvidt den politiske konflikten i Thailand blusser opp igjen, avhenger av militærregimets håndtering etter bombeangrepet i Bangkok mandag, tror Thailand-forsker Marte Nilsen.

– Regjeringen har varslet klappjakt. Om det betyr at denne situasjonen blir brukt som et påskudd for å forfølge politiske motstandere vil det kunne få den politiske konflikten til overflaten igjen, sier Nilsen til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Terrorangrep i travel handlegate

– Politisk motiv

Bombeeksplosjonen midt i Bangkoks hjerte mandag er det verste i landets historie, ifølge statsministeren. 20 mennesker ble drept.

I går ble en overvåkingsvideo offentliggjort der en mann like før eksplosjonen mandag går inn i den hinduistisk-buddhistiske helligdommen Erawan, legger fra seg en sekk og går ut igjen – akkurat der bomben eksploderte. Politiet jaktet på denne mannen i går.

– At angrepet har noe å gjøre med den politiske konflikten i Thailand er kanskje det mest sannsynlige. Spenningsnivået er fortsatt høyt i landet, sier Nilsen som er forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO og har fulgt den politiske situasjonen i Thailand lenge.

Statsministeren har antydet at en «anti-regjering-gruppe» i Nordøst-Thailand, som er kjerneområdet til de såkalte rødskjortene, står bak bomben.

Thailand har vært preget av politiske spenninger i en årrekke nå, mellom de politiske grupperingene kalt «rødskjortene» og «gulskjortene», som begge har hatt makten vekselvis det siste tiåret.

I mai i fjor tok militæret makten i et kupp, like etter at statsminister Yingluck Shinawatra, som støttes av rødskjortene, var blitt avsatt av grunnlovsdomstolen etter flere måneders kraftig politisk uro. Siden har regimet styrt med jernhånd.

– Det er en mulighet for at det er fraksjoner innen militæret som er misfornøyd med regimet, som står bak. Men det finnes også voldelige militante fraksjoner blant rødskjortene som kan tenkes å være ansvarlig, sier Nilsen.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Trykkende stillhet

Rødskjortene er grupperingen som støtter tidligere statsminister Thaksin Shinawatra, som er bror til Yingluck Shinawatra, som ble avsatt som statsminister i fjor.

Den politiske dragkampen i Thailand foregår mellom gulskjortene, som hovedsakelig består av middelklassen i Bangkok og rojalister, og rødskjortene, som nyter stor støtte på landsbygda.

Etter militærkuppet i fjor er det stille på overflaten i Thailand.

– Verken rødskjortene eller Thaksins parti Phuea Thai har gjort motstand siden militærkuppet i fjor, blant annet som en konsekvens av forbudet mot politisk organisering. Det har vært en trykkende stillhet, men ingen løsning på konflikten, og det er ingen som tror at stillheten vil vare. Men det er samtidig litt overraskende dersom et slikt angrep kommer så plutselig etter denne stillheten, sier Nilsen.

Etter at militæret tok makten er grunnloven blitt forkastet, og regimet lager nå en ny grunnlov som ikke er demokratisk.

– Thailand er nå et militærdiktatur: Man ser en forfølgelse av politiske motstandere. Folk er blitt truet til stillhet, journalister blir kalt inn på teppet, og det er forbud mot politisk organisering, sier Nilsen.

Kongen viktig

Nye valg er utsatt på ubestemt tid. Nilsen sier militærregimet trolig vil beholde makten i påvente av et tronskifte. I Thailand har den aldrende kongen en helt spesiell posisjon. Han er høyt elsket, og frykten for hva som vil skje etter hans død, er stor.

– Under overflaten øker konfliktnivået proporsjonalt med kongens stadig mer skrantende helse. Han har ikke bare symbolsk, men også økonomisk makt. Den tradisjonelle eliten har investert mye i det eksisterende politiske systemet, og de som har nytt godt av dette er redd for å miste sine goder når kongen dør. Thaksin-regimet, derimot, har utfordret dette systemet, sier Nilsen.

Blant spekulasjonene om hvem som står bak er også muslimske separatister fra sør i landet blitt nevnt, men disse gruppene har alltid kun slått til sør i landet. Marte Nilsen mener det er mindre sannsynlig at separatistene står bak. Hun er også tvilende til spekulasjonen om at kinesiske uighurer skal stå bak, da de ikke har tradisjon for å operere utenfor Kina.