Valgskred kan gi våpenendring

Den halvautomatiske riflen AR-15 som Omar Mateen brukte for å drepe 49 mennesker i Orlando, var ulovlig i USA fram til 2004. I årene før hadde USAs våpenlobby, med den mektige National Rifle Association (NRA) i spissen, satt inn alle krefter på å liberalisere USAs våpenlover. De vant.

Ingen kan bli vant til skytemassakrer. Men amerikanere har opplevd flere hundre angrep der minst fire mennesker har blitt såret eller drept bare det siste året. 18 ganger har president Barack Obama levert kondolanser, bønner og ønsker om endret våpenpolitikk etter masseskytinger der små barn, arbeidende byråkrater, besøkende på kjøpesentre og andre uskyldige amerikanere har blitt skutt og drept i hopetall.

Les også: Clinton og Sanders møttes etter siste nominasjonsvalg

Må vinne

Nå mobiliserer grupper som ønsker strengere våpenlover amerikanske velgere fram mot valget i november.

Det er presidentvalg, men også valg av hele Representantenes hus og en tredjedel av Senatet. Det er i Kongressen USAs føderale våpenlover utformes. Hillary Clinton har frontet kampen for strengere våpenlover i sin valgkamp, og hvis demokratene gjør det bra, kan dette være starten på endring, tror Hilde Restad ved Bjørknes Høyskole.

– Dersom det blir en valgbølge for Demokratene, kan dette endre sjansene for strengere våpenlovgivning etter november, sier Restad til Dagsavisen.

Seniorforsker Anders Romarheim er mindre optimistisk. Han tror at forbudet mot angrepsvåpen, som AR-15, kan bli gjeninnført, men at det neppe er duket for store endringer.

– Vinner demokratene Kongressen og Hillary Clinton sitter i Det hvite hus, kan du få justeringer. Men det er jo bare tilpasning til et våpenregime som trolig mangler sidestykke i Vesten, sier Romarheim.

Organisasjonen The Brady Campaign sier de vil øke fokuset på politikere som tar imot penger fra våpenindustrien, og som går imot strengere reguleringer av krigslignende rifler og våpen.

– Vi kan ikke la dette fortsette lenger, sier Dan Gross, leder for The Brady Campaign.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Begynnende debatt

Det har vært minst 18 alvorlige masseskytinger i løpet av Barack Obamas tid som president. Like mange ganger har han bedt USAs Kongress ta ansvar og stemme fram strengere våpenlover. Obama vil ikke forby våpen, en rett som er sikret i USAs andre grunnlovstillegg, men har foreslått relativt små innstramminger. Etter at 20 småbarn på fem og seks år ble massakrert i Sandy Hook i Connecticut i 2012, tok presidenten til tårene. Han ba innstendig USAs politikere om å innføre obligatoriske bakgrunnssjekker for folk som vil kjøpe våpen. Gjerningsmannen Adam Lanza var mentalt syk, og hadde et arsenal av krigslignende våpen han hadde kjøpt helt lovlig. Et flertall av republikanerne i Senatet, pluss fire demokrater, sa nei.

Etter at ekteparet Syed Rizwan Farook og Tashfeen Malik drepte 14 mennesker i San Bernardino i California i fjor, ba Barack Obama Kongressen om enda mindre. USA har en omfattende liste med mennesker myndighetene mener har koblinger til terrororganisasjoner, som blant annet ikke får lov til å fly.

De får fortsatt kjøpe våpen. Barack Obama trodde ikke på det selv, men ba innstendig om lovendring. «Hva i all verden kan argumentet være for å la mistenkte terrorister kjøpe halvautomatiske våpen? Dette handler om nasjonal sikkerhet», sa Obama.

Den republikansk-kontrollerte kongressen ignorerte bønnen.

Det er ikke fordi de har folket på sin side.

Ifølge Pew Research Center sier nesten 80 prosent av de spurte at de støtter lover som hindrer mentalt syke fra å kjøpe våpen. 70 prosent mener det er en god idé å etablere et nasjonalt våpenregister. National Rifle Association har de siste årene brukt millioner av dollar på å sikre sin sak i USAs kongress. Florida-guvernør Rick Scott, som sier han ikke vil ha noen ny våpendebatt etter massakren, har fått toppkarakteren A+ fra våpenlobbyen.

Våpenlobbyen er en av hovedgrunnene til at det er så vanskelig å endre våpenlovene, sier Anders Romarheim. NRA følger lokalvalg tett, og gir ofte store pengebidrag til den mest våpenvennlige kandidaten.

Les også: Skytemassakren inn i valgkampen