Valgsjokk i Frankrike endrer landskapet

– Vi har fått et trepartisystem: høyre, venstre og Nasjonal Front. Det politiske landskapet er endret, sier Vincent Martigny, assisterende professor i politikk ved l'Ecole Polytechnique, til Dagsavisen.

Franske aviser tar i bruk ordet «sjokk» etter at partiet Nasjonal Front på ytre høyre fløy ble det største partiet i første runde av regionalvalgene i Frankrike.

Terror ga løft

Partiet fikk 28 prosent av stemmene totalt sett, mens sentrum-høyre-partiet Republikanerne fikk 27 prosent og Sosialistpartiet fikk 23,5 prosent av stemmene. Men valgdeltakelsen var lav: kun halvparten av velgerne stemte.

Nasjonal Front ble størst i seks av 13 regioner i første runde. I to kretser fikk partiet over 40 prosent: i Provence-Alpes-Cote-d'Azur i sør, der Marion Marechal-Le Pen er kandidat, og i Nord-Pas-de-Calais i nord, der partileder Marine Le Pen er kandidat. Førstnevnte er barnebarn av partiets grunnlegger Jean-Marie Le Pen, mens Marine Le Pen er tante til Marion og datter av Jean-Marie.

Valget kommer tre uker etter terrorangrepene i Paris, som satte fart på debatten om innvandring, flyktninger og sikkerhet igjen–tradisjonelle kjernesaker for Nasjonal Front.

Terrorangrepene har hatt betydning, men framgangen til Nasjonal Front var på gang lenge før den hendelsen, påpeker ekspertene.

– Framgangen etter terrorangrepene er marginal i forhold til terrenget partiet hadde vunnet før det, sier professor Raino Sverre Malnes ved Universitetet i Oslo.

– Men partiet fikk nok et løft etter terrorangrepene. Etter angrepene fikk debatten en dreining mot terror, sikkerhet og flyktninger. Nasjonal Front fikk nok et par prosentpoeng etter det som bidro til å løfte partiet til over 40 prosent i enkeltkretser, en grense som er symbolsk viktig, sier Malnes til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Eva Joly avviser nye lovendringer etter terrorangrepet i Paris

Krise for Sarkozy

Både Malnes og Vincent Martigny peker på at det er én stor valgtaper: Sentrum-høyrepartiet Republikanerne (tidligere UMP), som ledes av tidligere president Nicolas Sarkozy. Det er dette partiet som utgjør den moderate høyresiden.

– Resultatet viser en ekstrem krise på den moderate høyresiden, for det er Sarkozys parti som har gjort det langt dårligere enn man kunne vente, sier Vincent Martigny.

Han peker på at Republikanerne, som det tradisjonelt største opposisjonspartiet, burde gjøre det veldig godt i regionalvalgene nå som Sosialistpartiet lider stort under sin regjeringsposisjon. Det skjedde ikke.

– Vi ser det motsatte i stedet. Republikanerne gjør det dårligere enn ventet, mens det at venstresiden ikke gjør det bra, var ventet, sier Martigny.

Han mener Paris-terroren har hatt noe å si for dette.

– Angrepene begrenset ødeleggelsene for venstresiden og økte populariteten til Nasjonal Front, sier han.

President François Hollande har under sin periode nådd historisk lav rating på popularitet. Etter angrepene har hans standing økt noe, om enn ikke like mye som etter Charlie Hebdo-angrepet.

– Like etter angrepet, i en situasjon der man kunne forvente at politikerne sto samlet, kom Sarkozy med sterke angrep på regjeringen. Le Pen var klok nok til ikke å gjøre det. Hennes parti trenger ikke snakke om sikkerhet og flyktninger i en slik situasjon, for velgerne vet hva de står for, sier Martigny.

Raino Malnes påpeker at venstresiden fortsatt er den sterkeste politiske kraften når man ser venstrepartiene samlet sett.

Nå rettes alles øyne mot andre valgrunde søndag, for valget er langt fra avgjort.

Dette skrev Espen Løkeland-Stai før søndagens valg: Dynastiets gjennombrudd

Trekker seg

I svært mange tilfeller i fransk politikk har de to moderate partiene ofte samarbeidet om å holde Nasjonal Front ute av maktens korridorer på lokalt nivå. Foran neste runde i valget har Sosialistparitet erklært at det vil trekke sine kandidater i tre regioner der partiet uansett ikke har mulighet til å vinne.

Men Nicolas Sarkozy i Republikanerne sier hans parti ikke vil gjøre det samme i kretsene der hans parti ligger dårligere an.

– Sosialistpartiet kan på den ene siden innkassere en politisk moralsk gevinst ved å vise at partiet er villig til å betale en pris for å holde Nasjonal Front ute. På den annen side er det ikke slik at alle Sosialistpartiets velgere ser med like ublide øyne på Nasjonal Front. En del av velgerne i arbeiderklassen vakler mellom Sosialistpartiet og nettopp Nasjonal Front, sier Malnes.

Svært mange av Nasjonal Fronts potensielle velgere er også veldig lei de tradisjonelle partiene. Nasjonal Front vinner velgere blant annet nettopp på oppfatningen om at de holdes utenfor det gode selskap.

Vincent Martigny påpeker at Republikanernes argument for ikke å trekke seg er at man må respektere det politiske systemet.

– De sier at man heller må vise at demokratiet er en kamp om ideer, og hvis du taper, så taper du. Hvilket standpunkt som blir best mottatt hos velgerne, er vanskelig å si, sier Martigny.

LES OGSÅ: Vil holde markering uten Le Pen

Presidentvalg

Lenger fram, men i alles bevissthet, ligger det neste presidentvalget i 2017, der Marine Le Pen kan komme til å gå til andre runde om forholdene ikke endrer seg. Før det valget skal det holdes primærvalg hos Republikanerne, der det skal velges presidentkandidat. Nicolas Sarkozys sterkeste potensielle utfordrer er Alain Juppé, som regnes som mer moderat enn Sarkozy og tar klar avstand fra Nasjonal Front.

– Dette primærvalget vil være svært viktig for presidentvalget, sier Martigny.