Verden

- Valg til et liksom-parlament

Det har vært mer snakk om teddybjørner og fisketurer enn politikk foran søndagens valg.

– Dra på fisketur. Besøk foreldrene dine. Ta en kaffe med noen venner. Ikke delta i en farse, var det klare budskapet fra Anatolij Lebedko, en av veteranene i den hviterussiske opposisjonen.

Uttalelsen falt etter at de viktigste opposisjonsgruppene hadde bestemt seg for å boikotte valget til ny nasjonalforsamling i landet, som siden 1994 har vært styrt med jernhånd av Aleksandr Lukasjenko.

Et liksomparlament

– Ærlige mennesker kan ikke ta del i et liksomvalg til et liksomparlament, sier Lebedko ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det mest oppsiktsvekkende med Hviterusslands utvikling siden Sovjetunionens sammenbrudd, er hvor lite som har endret seg politisk. Like sikkert som at alle valg siden 1995 er blitt kritisert som ufrie av Vesten, er det at Lukasjenko har befestet sin makt.

Landets politiske utvikling siden 1991 kan leses som en ABC for en autoritært stat: En sterkt undertrykket, og også sterkt splittet, opposisjon, fravær av frie medier og et statsapparat som ikke skyr noen midler for å holde seg ved makten.

Får ikke stille

– Uheldigvis ser det ut til å være små muligheter for et meningsfylt demokratisk valg, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) om situasjonen i Hviterussland.

– Det meste av opposisjonen, blant andre Aleksandr Milinkevitsj, får ikke tillatelse til å stille. Dette er ett eksempel på administrative og rettslige skritt som tas for å hindre at opposisjonen får stille i valget.

For hviterussere flest står regimet for stagnasjon og mangel på utvikling snarere enn hard undertrykking.

Men da tusener protesterte i Minsks gater mot gjenvalget av Lukasjenko i desember 2010, viste politistaten seg fra sin mest brutale side. Hundrevis av mennesker, blant dem de sentrale opposisjonslederne, ble fengslet, og mange av dem fikk lange straffer.

Teddybjørner

I høst lyktes et svensk PR-byrå med å rette søkelyset mot landet – ved et luftslipp av teddybjørner med et budskap om menneskerettigheter over Hviterussland. Aksjonen førte til en ny diplomatisk feide med Vesten, og alle svenske diplomater ble utvist fra landet.

For Lukasjenko er ikke håndbak med vestlige land noe nytt, for så lenge Russland ikke vender landet ryggen, fortsetter alt som før.

Selv ikke den økonomiske krisen i fjor, som gikk hardt utover dollarreservene og medførte to devalueringer av den hviterussiske rubelen, kunne true Lukasjenko.

Grunnen var at Russland var på pletten med lån og investeringer verdt 25 milliarder kroner, i bytte mot et nytt jafs av strategisk og økonomisk viktige hviterussiske rørledninger til Europa.

Observatører

Støre mener det er vanskelig å vite om politisk isolasjon eller målrettede sanksjoner – eller en kombinasjon av de to – er riktig vei å gå for å påvirke Hviterussland.

Norge støtter EUs sanksjonslinje, men Støre understreker at slike tiltak må rettes mot regimet og ikke ramme vanlige hviterussere.

– Vi godtar ikke at valget ikke blir fritt og rettferdig, men vi må erkjenne at det ikke finnes noen enkel løsning. Norges bidrag til valget vil være å stille valgobservatører til rådighet, samt å støtte lokale observatører gjennom Belarus Watch.

I underhuset i dagens nasjonalforsamling kontrollerer Lukasjenkos allierte alle de 110 setene.

Mer fra Dagsavisen