Utfordringene står i kø

Jens Stoltenberg er til stede under toppmøtet torsdag og fredag. Når han overtar rollen som generalsekretær fra Anders Fogh-Rasmussen 1. oktober vil NATOs hodepiner bli Stoltenbergs hodepiner. Denne ukens toppmøte i Newport i Wales ligger an til å bli et veivalg for alliansen.

Konflikten i Ukraina er det store emnet, og NATO-landene må bli enige om hvordan de skal møte den russiske tilstedeværelsen i Ukraina. NATO mener Russland har bidratt sterkt til å destabilisere hele regionen gjennom sin annektering av Krim-halvøya og tilstedeværelse i Øst-Ukraina.

I forrige uke kom det meldinger om en stor opptrapping fra russisk side. Myndighetene i Moskva benekter at de har gått inn med militære styrker til tross for klare bevis for det motsatte.

I tillegg vil tilbaketrekningen fra Afghanistan diskuteres på toppmøtet, framveksten til ekstreme terroristorganisasjoner som IS og trusselen de fører med seg vil bli tatt opp, og uenigheten om forsvarsbudsjettene må løses.

Må finne nye metoder

NATO må nå finne tilbake til sine kjerneverdier, mener generalsekretær i Atlanterhavskomitéen Kate Hansen-Bundt. Hun mener konflikten med Russland har vist NATO at det fortsatt finnes trusler nær våre egne grenser.

- Etter 20 år hvor NATO har vært borte og bedrevet aksjoner utenfor egne områder og på Balkan, er det nå plutselig noen som banker på døra i deres eget territorium. Da kommer man til kjernen i NATO; nærområder, kollektivt forsvar og militærmaktens avskrekkende effekt - og det må øverst på agendaen, sier hun til Dagsavisen.

Det er delte meninger innad i NATO om hvordan man best skal møte trusselen fra Russland. Vesteuropeiske stormakter, som Frankrike, Tyskland og Italia, er redde for Russlands reaksjon ved en eventuell militær opprustning fra NATOs side, mens andre ønsker opprustning velkommen.

- Det er et veldig sterkt press fra østlige NATO-land, slik som for eksempel Polen og de baltiske statene, om å ruste opp militært. De er selvfølgelig redde for hva Russland kan finne på nå som man har sett hvordan de går fram i øst-Ukraina, sier Ukraina-forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Møtes på halvveien

Et kompromiss er det mest sannsynlige utfallet i dette spørsmålet. Flere NATO-øvelser vil avholdes i de aktuelle landene nær Russland og en flyttbar styrke med roterende personell vil opprettes. Planen er at dette skal virke avskrekkende men samtidig ikke være en permanent opprustning av militær tilstedeværelse.

En ny responsstyrke som kan reagere raskere enn dagens variant skal også opprettes.

- NATOs nåværende reaksjonsstyrke er for treig, og er ikke egnet til sitt formål. I Wales vil man diskutere hvordan NATO kan reagere hurtigere, sier Hansen Bundt.

Hun mener det er kritisk at NATO finner en måte å kontre taktikken Russland har brukt i Ukraina.

- NATO ser at Putin har funnet en måte han kan bruke militærmakten på. Han tok Krim-halvøya uten å sende store russiske styrker, kun umerkede «små grønne menn». Samtidig gjennomførte han store øvelser på grensa til Ukraina og påvirket på denne måten beslutninger i Kiev. Denne typen aggresjon må NATO finne en måte å svare på.

- Urealistisk toprosentsmål

Forsvarsbudsjettene til de europeiske statene vil også være et sårt tema under ukas toppmøte. Per i dag dekker USA 70 prosent av NATOs utgifter, og kun fire europeiske NATO-land oppfyller i dag NATOs mål om at 2 prosent av BNP skal gå til forsvaret: USA, Storbritannia, Hellas og Estland.

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary, frykter at dette spørsmålet kan bli viet for lite oppmerksomhet.

- Jeg antar at mange medlemmer går under radaren mest mulig for å unngå fokus på manglende forsvarsfinanser, sier hun til Dagsavisen.

Men den usikre økonomien i Europa kan gjøre at partene må søke kompromiss også her, tror Kate Hansen-Bundt.

- Tyskerne vil neppe bli med på toprosentsmålet, og søreuropeerne vil få store problemer med å nå det - unntaket er Hellas. Når regjeringene kutter i velferd er det vanskelig å øke forsvarsbudsjettene, sier hun.

iver.kleiven@dagsavisen.no

Problemsaker

Afghanistan: Gjennom tolv års tilstedeværelse i landet har NATO bygd seg opp ekspertise og kjennskap til Afghanistan – men i år er det slutt. ISAF-styrken skal avvikles i løpet av 2014. USA , Tyskland og flere andre NATO-medlemmer ønsker en ny, internasjonal innsatsstyrke, men problemene knyttet til presidentvalget i landet gjør dette vanskelig.

Russland: NATO ble tatt på senga av Vladimir Putins hybridkrigføring i Øst-Ukraina, og må finne nye måter å takle dette på mens de samtidig sikrer tryggheten til medlemsstatene nærmest Russland og moderniserer responsstyrken sin.

Forsvarsbudsjetter: USA ønsker ikke å dekke størsteparten av NATO-utgiftene når de fleste store truslene er på europeisk side. De fleste europeiske medlemslandene ønsker heller ikke å møte NATOs toprosentsmål. NATOs gradvise nedrustning står i kontrast til opprustningen i Russland, Kina og Sørøst-Asia.

Midtøsten: Hvordan man stiller seg til uroen i Midtøsten og Nord-Afrika samt den økende trusselen fra ekstremistiske terrororganisasjoner som IS er et aktuelt tema her i Norge, og vil også bli tatt opp på NATO-toppmøtet. Jihadister som får våpentrening i Midtøsten er en trussel både mot Europa og USA, og den spente situasjonen i land som Libya og Syria krever oppmerksomhet.