Ettersøkt: Sevgi Akarcesme var sjefredaktør i den tyrkiske storavisen Today’s Zaman. Nå står hun på en arrestasjonsliste og har søkt tilflukt i Brussel. – Myndighetene stempler meg som terrorist, sier hun. FOTO: EMMA TOLLERSRUD

«Uten Gülen får ekstremismen råde»

Sjefredaktør Sevgi Akarcesme er på flukt for sin tilknytning til Gülen-bevegelsen. – Nå hylles imamer med IS-mentalitet, advarer hun.

Verden

– Sannheten om hvem som sto bak kuppforsøket, vil vi neppe få på flere måneder, kanskje år. Uten en åpen gransking og fri presse, finnes ikke troverdig informasjon, sier Sevgi Akarcesme.

Hun var sjefredaktør i Today’s Zaman, den ledende engelskspråklige avisen i Tyrkia fram til den ble overtatt av regjeringen i mars. Etter kuppforsøket i Tyrkia 15. juli ble den stengt. Myndighetene har ansett mediehuset Zaman som et knutepunkt for bevegelsen rundt Fethullah Gülen, den USA-baserte islamske predikanten som umiddelbart ble utpekt som hjernen bak kuppforsøket.

Nå er Akarcesme ettersøkt av tyrkisk politi, på bakgrunn av sin tilknytning til Gülen. Var hun i Tyrkia, ville hun trolig møtt samme skjebne som de 114 andre journalistkollegene som hittil er arrestert. I stedet befinner hun seg i eksil i Brussel. Nylig besøkte hun Oslo Media Meeting.

Flyktet fra sensur

Flere hundre politimenn brøt seg inn på Zamans kontorer i Istanbul i mars, og omringet Akarcesme og resten av lederteamet.

– Den nye administrasjonen ville umiddelbart fjerne kritiske kommentatorer. Jeg ville ikke ha navnet mitt i en avis underlagt sensur. Dagen etter forlot jeg Tyrkia, sier hun.

Denne uka ble ytterligere om lag 800 mennesker pågrepet, hovedsakelig militærpersonell, men også lærere, leger, akademikere, forretningsmenn, imamer og tjenestemenn, ifølge tyrkiske nyhetsbyråer. I alt er 87.000 mennesker fjernet fra sine stillinger, 42.000 holdt i varetekt og over 22.000 arrestert, ifølge Turkeypurge.com.

Tilbake på 1990- og tidlig 2000-tallet var Gülen og Erdogan allierte, men forholdet ble gradvis preget av en skyggefull maktkamp. Etter en korrupsjonsskandale rundt Erdogan i 2013, har de to leirene stått i åpen konflikt. Nå pågår en klappjakt på alle med Gülen-forbindelser, og medlemmer er blitt utsatt for fysiske angrep både i og utenfor Tyrkia.

Akarcesme er skuffet over at dette får pågå uten innsigelser.

– I disse dager er Tyrkia på linje med Nazi-Tyskland, og folk lukker øynene. Jeg er enormt skuffet over intelligentsiaen i Tyrkia. Selv såkalte sekulære, liberale, og til dels venstrevridde har, med få unntak, støttet denne heksejakten og utrenskningen. Har de glemt alle tidligere kupp? spør Akarcesme.

Møtte Gülen

Gülen har millioner av støttespillere som eier tusenvis av skoler, mediehus og forretninger i oppimot 160 land. Akarcesme motsetter seg den utbredte framstillingen av bevegelsen som en kult, der tilhørerne adlyder ordre blindt.

Selv kommer hun fra en konservativ, religiøs familie, og ble først kjent med Gülens lære på videregående. Da hun som Zaman-reporter, fikk møte Gülen i hans avsidesliggende boligkompleks i Pennsylvania, framsto han som en beskjeden, spirituell leder.

– Han tillot oss ikke å reise oss da han kom inn i rommet, og det eneste han hadde var en madrass, pult, stol og bøker. Folk kaller hans moderate livsstil for en fasade. Men hvis han er god for milliarder av dollar, hvorfor har han, i en alder av 75 år, fremdeles ikke nytt av det?

– For en utenforstående er det vanskelig å forstå hva som er så unikt med Gülen. Det snakkes om interkulturell, interreligiøs dialog, men hvordan fylles det med mening?

– Han vektlegger vitenskapsbasert utdanning for alle, uansett kjønn og bakgrunn, og at religion bør være selvvalgt, ikke påtvunget av myndigheter. Så mye som det høres opplagt ut for en skandinaver, er ikke disse verdiene omfavnet i det tyrkiske samfunnet. I et konservativt muslimsk samfunn betyr det mye, sier hun.

Uten den moderate versjonen av islam som hun mener Gülen representerer, er hun bekymret for hvilke krefter som får råde i Tyrkia.

– De islamske såkalte lærde som hylles nå, har en IS-lignende mentalitet. I en geografi og kultur som er spesielt utsatt for slike elementer, verdsetter jeg en person som Gülen, som sier at ekstremisme er som kreft, noe vi må kjempe imot. Politiske islamister skylder alltid på Vesten, på CIA og Mossad. Gülen sier vi først og fremst må løse problemene hos oss selv, sier hun.

Grasrotbevegelse

Gülen har benektet å ha noe med kuppforsøket å gjøre, men understreket at han ikke kan snakke for alle sine følgere. Akarcesme støtter den utbredte teorien om at en gruppe offiserer i militæret, noen lojale til Gülen og andre ikke, sto bak.

– Jeg forsvarer ingen kategorisk. Hvis det kommer troverdig bevis for at folk som støtter Gülen, sto bak kuppforsøket, må de få sin rettergang. Men det kan ikke derfra sluttes at alle Gülen-sympatisører er kriminelle, sier hun.

– Men er det problematisk hvis offentlige tjenestemenn og militærpersonell først og fremst har vært lojale til Gülen, som står utenfor det politiske systemet?

– Dette har vært den eneste grasrotbevegelsen i et samfunn uten tradisjoner for et levende sivilsamfunn. Skal du nektes å få jobb bare fordi du støtter Gülens idealer, selv om du er like kvalifisert og lojal som andre?

USA har motsatt seg kravet om utlevering av Gülen, selv om Tyrkia mener de kan bevise hans terrorvirksomhet.

Trodde på Erdogan

I likhet med det brede flertallet, stemte Akarcesme på Erdogan ved valget i 2003.

– Han ville gjennomføre reformer for å forhandle med EU, beskytte religionsfrihet, gi rettigheter til minoriteter og fremme en kombinasjon av demokrati og politisk islam. Jeg skulle ønske jeg hadde vært mer på vakt.

– Kan det bli et overdrevent personfokus i en slik situasjon, en slags demonisering av Erdogan?

– Nei. Han kontrollerer både utøvende, lovgivende og dømmende makt og respekterer ikke grunnloven. Det sier sitt at jeg, som støttet Erdogan, nå er i eksil.