Annonse
Farc-medlemmer i Magdalena Medio. Farc-leder Timoleon Jimenez sier geriljaen ble angrepet av den colombianske hæren på vei til fredssamtalene. Alt står og faller på våpenhvilen, som etter planen skal være på plass 23. mars. FOTO: LUIS ACOSTA/NTB SCANPIX

Usikkerhet rundt våpenhvile

Alle krysser fingrene for en våpenhvile mellom Colombia og FARC under Barack Obamas historiske besøk på Cuba mandag.

Annonse
Verden

 

NEW YORK (Dagsavisen): Det er duket for en historisk påskeuke for Latin-Amerika. For første gang siden revolusjonen i 1959 besøker en amerikansk president Cuba, når Barack Obama lander i Havanna mandag.

Samtidig krysser alle fingrene for at myndighetene i Colombia og den marxistiske geriljagruppen FARC vil undertegne en våpenhvile, som skal sette strek for Latin-Amerikas lengste borgerkrig.

Det er satt frist til 23. mars for en tosidig våpenhvile, og partene sitter fortsatt i intense forhandlinger. Nylig åpnet begge parter for å utsette fristen.

Les også: Ingen fred uten kvinnene

Lokal fredsløsning

Sammen med Cuba har Norge vært med å legge til rette for forhandlingene. Norge har meklet mellom partene, mens Cuba har stilt et stort område utenfor hovedstaden Havanna til disposisjon. Også USA har engasjert seg i fredsavtalen, og presser på for en løsning. De offisielle samtalene har pågått i over tre år, og ikke uten dramatikk og foreløpige brudd.

Over 260.000 mennesker er drept i borgerkrigen, og hele 6,6 millioner mennesker er drevet på flukt i løpet av fem tiår med konflikt. Alle colombianere er påvirket av krigen på en eller annen måte. Men det er de aller fattigste som har lidd mest, påpeker Martha Rubiano Skretteberg, leder i Caritas Norge. Skretteberg er selv fra Colombia, og har tett kontakt med sivilsamfunnet der. Hun har stor tro på en fredsløsning.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Frykter vold

– Freden må bygges lokalt. Forsoningen vi ser på Cuba må også skje på landsbygda, sier Skretteberg til Dagsavisen.

Et av de vanskeligste punktene partene har slitt med å bli enige om er avvæpning og reintegrering for de opp til 20.000 geriljasoldatene. Mange Farc-medlemmer er svært skeptiske til å levere fra seg våpnene. Et tidligere forsøk på å integrere FARC og andre geriljaer i colombiansk politikk førte til at flere tusen våpenløse geriljamedlemmer ble massakrert på slutten av 1980-tallet.

Les også: Fortsetter fredsarbeidet

Fattigdom årsaken

Martha Skretteberg minner om at en av de underliggende årsakene til konflikten er fattigdom, og at sivilsamfunnet i Colombia må styrkes – og sikres. Bare de siste to ukene er 29 menneskerettighetsaktivister drept i Colombia, sier Skretteberg.

Colombia har lenge vært landet i verden der det er farligst å være fagorganisert. Paramilitære styrker står fortsatt sterkt i landet, og kontrollerer store deler av den voksende kokainproduksjonen. Etter flere år med fall, økte produksjonen av kokain i Colombia med hele 40 prosent fra 2014 til 2015, ifølge en rapport fra FN. Også FARC er innblandet i produksjon og salg av kokain.

Når Barack Obama skriver historie ved å besøke Cuba og president Raul Castro, vil landsfaderen og Rauls bror Fidel Castro ikke ta den amerikanske presidenten i hånda, har 89-åringen allerede annonsert. USA har ennå ikke opphevet handelsblokaden John F. Kennedy introduserte i 1962.

Besøket markerer likevel en slutt på et flere tiår langt fiendeforhold mellom USA og Cubas kommunistiske regjering.

Annonse