Usikker framtid i Ukraina

Det er knyttet stor usikkerhet til hva som blir de langsiktige effektene av Minsk 2-avtalen. Etter lange forhandlinger kom partene til enighet om en rekke tiltak som skal sikre stabilitet og en varig fred i Ukraina, men eksperter er skeptiske og det er uklart hvor mye som egentlig er oppnådd.

• Les også: Soler seg i glansen

Presset til samtaler

NUPI-forsker Jakub Godzimirski tror begge parter i konflikten hadde ønsket seg et annet utfall, men at situasjonen var slik at alle så seg nødt til å gå til forhandlingsbordet.
– Ukraina hadde ikke mye framgang i kamphandlingene på bakken, så sånn sett bør de være fornøyd med å ha fått til en avtale i det hele tatt, sier han til Dagsavisen.

– Er denne avtalen dermed en seier for Vladimir Putin?   
– Mange tolker den som nettopp det, men hvis man ser det hele i et større perspektiv er bildet litt mer nyansert. Jeg tror han har oppnådd mindre enn han håpet på, sier Godzimirski.

Russisk misnøye

Minsk 2-avtalen har nemlig ikke lagt nevneverdige hindringer for det som var Putins fremste mål – å hindre myndighetene i Kiev å ta Ukraina nærmere vesten.

– Det blir ikke noe enklere for dem, men heller ikke vanskeligere. De har hatt dette problemet gjennom nesten hele sin nyere historie. De øst i landet har alltid stemt annerledes enn de i vest, så det er ikke et nytt problem, mener Godzimirski.

Han tror likevel Putin kan ha gjort seg selv en bjørnetjeneste.
– Russland har annektert Krim-halvøya, og dermed tatt med seg 2,5 millioner ukrainere som vanligvis ville stemt prorussisk. Det er en fordel for mer provestlige kandidater.

Tvilsom framtid

Etter at avtalen kom på plass har det vært knyttet særlig stor spenning til om våpenhvilen, som ble innført natt til søndag, ville holde. På lengre sikt er det andre deler av avtalen som er viktigere enn våpenhvilen i øst. Blant annet skal de separatistkontrollerte områdene i Donbass-regionen få mer selvstyre – dette krever en grunnlovsendring og kan ta tid å forhandle fram.
Den profilerte Russland-eksperten Mark Galeotti har stilt seg undrende til hvordan president Porosjenko i det hele tatt kan love Putin dette uten å gå via parlamentet først. Det skal også avholdes lokalvalg i de samme områdene. Etter dette skal Ukrainske myndigheter få tilbake kontrollen over egne grenser.

Galeotti spør hvordan Putin kan skrive under på en avtale som krever at de prorussiske opprørerne – som han flere ganger har hevdet han ikke har noen kontroll over – skal legge ned våpnene og trekke seg tilbake. Også Jakub Godzimirski reagerer på dette punktet.

– Russland har aldri innrømmet at de har styrker i Ukraina. Hvordan skal de trekke ut styrker de påstår ikke eksisterer?
Dette kan bidra til vedvarende usikkerhet om hvor god kontroll Ukraina faktisk har på sin grense mot Russland.