Verden

USA kan selv tape på sanksjonene mot Iran

USA prøver å komme på banen igjen i Midtøsten, men de nye sanksjonene mot Iran kan slå tilbake på USA selv.

USA spiller ikke lenger en lederrolle i Midtøsten. Utviklingen startet for alvor med Den arabiske våren i 2011, der USA spesielt i Egypt støttet folkeopprøret.

Deretter holdt USA krigen i Syria på armlengdes avstand, noe som åpnet for at Russland igjen kunne innta en mer dominerende rolle i Midtøsten.

Men mest av alt var det atomavtalen og tilnærmingen til Iran som skapte frykt blant USAs tradisjonelle allierte, inkludert Saudi-Arabia og Israel.

Etter at Donald Trump inntok Det hvite hus forsøker USA nå igjen å komme på banen og har nok en gang pekt ut Iran som en hovedfiende.

Les også: – Trump står nå nærmest alene i forholdet til Saudi-Arabia (+)

Sanksjoner

– USAs president har brakt det som er igjen av Amerikas prestisje og det liberale demokratiet i skam, skrev Irans øverste leder, den islamistiske fundamentalisten Ayatolla Ali Khamenei, på Twitter.

Kort tid etterpå ble amerikanske og israelske flagg brent i Teheran.

Washington innførte denne uka en ny runde med sanksjoner mot Iran, mot landets sjøfartssektor, energiindustrien og finansverden.

Hensikten er todelt: å tvinge Teheran til å akseptere en strengere atomavtale, samt å begrense Irans regionale innflytelse.

Men lokale kommentatorer hevder det er USA og ikke Iran som vil tape stort på en ny rivalisering med Teheran.

Les mer: Derfor forlater USA atomavtalen med Iran

USA taper

I Tyrkia skrev analytikeren Sadik Ünay at sanksjonene vil kunne føre til at den amerikanske dollaren ikke lenger vil være verdenssamfunnets dominerende valuta. Håpet ligger i at andre land vil utvikle banktransaksjonssystemet uavhengig av USA.

– Det er en seriøs mulighet for at sanksjonene vil skape en ny internasjonal bankstruktur takket være initiativ fra EU, Storbritannia, Russland og Kina, skrev Ünay.

I London skrev den velrenommerte nettavisen Middle East Eye at de nye sanksjonene trolig vil ende i et ydmykende nederlag for USA: Siden land som Russland, Kina og India ikke er del av sanksjonene, vil ikke Teheran kunne isoleres.

Les mer: Støtter USAs skroting av avtalen

Iranerne taper

For vanlige iranere er det derimot liten tvil om at framtida ikke ser lys ut. Hittil i år har den iranske rialen falt med to tredjedeler vis-à-vis dollaren, og en amerikansk dollar er nå verd over 143.000 rialer.

Men til tross for at EU, Russland, Kina og India ikke støtter USA, er ikke alle i Iran like villige til å akseptere regimets standhaftige holdning.

– Folk er enda reddere nå enn under Mahmoud Ahmadinejads dager, sier statsviter Mojtaba Gholipour i Teheran, og sikter til den tidligere strengt antivestlige, iranske lederen.

Forskjellen nå er mange iranere ikke tror regjeringen faktisk vil kunne styre skuta gjennom sanksjonsstormen.

– Nå har vi allerede erfaring med slike sanksjoner i mange år, og vi vet i hvilken grad de påvirker livene våre, sier han til Dagsavisen.

Fikk du med deg denne? Iran og Israel i spionasjekrig

Vil knekke Teheran

Et annet mål med de amerikanske sanksjonene er å redusere Irans innflytelse i land som Syria, Irak, Libanon og Jemen. Mot forventet førte ikke atomavtalen i 2015 til at Iran modererte sin utenrikspolitikk, heller det motsatte. Nå skal USA, i samarbeid med land som Saudi-Arabia, Egypt, Jordan og Israel forsøke å knekke Teherans dominans i nabolandene.

En annen akademiker i Teheran som ikke tør stå fram, tror at regimet vil måtte kjempe for sin egen overlevelse, og etter hvert vil bli nødt til å innlede nye forhandlinger om atomavtalen.

– Hvorfor gikk vi med på de første forhandlingene? Jo, fordi det handlet om å overleve. Jeg tror faktisk at USAs nye kurs vil lykkes, sett med amerikanske øyne. Men det betyr ikke at sanksjonene er legitime, sier professoren til Dagsavisen.

Mer fra Dagsavisen