Verden

Uroen vokser i Saudi-Arabia

Siden Saudi-Arabias kong Abdullah forsvant inn på et sykehus i forrige uke, har spekulasjonene - og bekymringene - vokst i et av regionens mektigste land.

 

JAFFA (Dagsavisen): Saudi-Arabia som trekker i tråder over hele Midtøsten, er selv som et svart hull - få vet hva som virkelig skjer bak de høye palassmurene i Riyadh.

Så da den 90 år gamle kongen torsdag plutselig ble innlagt på et sykehus med lungebetennelse - og måtte få et rør ned halsen for å puste - vokste usikkerheten i ørkenlandet med 30 millioner innbyggere.

Og med god grunn. Abdullah er en av få ledere i verden som har en direkte innflytelse selv på ditt liv. Saudi-Arabia sitter på verdens nest største oljereserver, er i disse dager med på å drive oljeprisene ned. Målet er trolig å svekke sin regionale nemesis, sjiamuslimske Iran.

Men fallet i oljeprisene har også utdypet den økonomiske krisen i Russland, svekket rubelen, og selv undergravd Norges inntekter. Slik går da en direkte linje fra møtene holdt i de lukkede rommene inne i Riyadhs palasser til prisene på bensinen ved din lokale bensinstasjon i Norge.

 

«Suksess og stabilitet»

Kongepalasset i vestlig-allierte Saudi-Arabia var imidlertid klar over farene som ventet skulle en usikkerhet vokse fram rundt kongens skjebne, og forsøkte å berolige gemyttene. Fredag slapp kongehuset en pressemelding der det sto at legeundersøkelsene viste at kongen hadde lungebetennelse og at han trengte et rør for å hjelpe pustingen.

- Takk Gud, inngrepet var kronet med suksess og stabilitet, het det i den heller uvanlig ordlagte pressemeldingen.

Men i det undertrykkende regimet i Saudi-Arabia, der avisene ikke har stort høyere opplysningsverdi enn baksiden av en Cornflakes-pakke, er det Twitter og internett som står for nyhetsformidlingen. Spesielt en Twitter-bruker som går under navnet Mujtahidd, og som tidligere har offentliggjort pålitelig informasjon fra innsiden av kongehuset, skrev at kongen var nær ved å dø på sykehuset.

Så igjen kom spørsmålet om den nedarvede makten til overflaten i Saudi-Arabia. Helt siden landsfaderen kong Abdul Aziz al-Saud døde i 1952, har alle de neste kongene faktisk vært hans egne sønner. Han hadde minst 45 sønner fra 22 forskjellige kvinner.

 

Arvefloker

Problemet i dag er at alle de gjenlevende sønnene er i høy alder, og de har ikke funnet en løsning på hvordan makten ivaretas når selv den siste sønnen går bort. Abdullahs halvbror Salman (77) er ventet å overta når den 90 år gamle monarken går bort, men Salman er antatt dement.

Slik er det inne i kongehuset som har en finger med i spillet overalt i Midtøsten. Kanskje er ikke kongen og kronprinsene like pigge, men Saudi-Arabia bruker fremdeles enorme beløp på å bekjempe iransk-allierte president Bashar Assad i Syria. Dragkampen mellom Saudi-Arabia og Iran fortsetter også i nabolandet Irak. Bare i 2014 ble minst 17.000 sivile drept i Irak og 76.000 drept i Syria.

Saudi-Arabia selv kom relativt uskadd ut av Den arabiske våren, men regimets overlevelse er på ingen måter garantert. Rundt 10 prosent av befolkningen er sjiamuslimsk, og da demonstrasjonene mot tyrannene spredte seg i Midtøsten i 2011, så en også demonstrasjoner i Saudi-Arabia. Regimet tilbyr materielle goder som høy levestandard for å ivareta sin egen makt, men sliter med følgene av de synkende oljeprisene.

 

Splittet

Det rike ørkenregimet, oppkalt etter Saud-klanen, er også kronisk splittet mellom kreftene som ønsker tradisjon og kreftene som ønsker modernisering. For eksempel får ikke kvinner lov å kjøre bil. Flertallet av terroristene som deltok i al-Qaidas angrep mot New York i 2001 var også fra Saudi-Arabia. Som følge av press fra Vesten etter al-Qaidas angrep, har kong Abdullah innført begrensede reformer, blant annet i skolesystemet. Saudi-Arabia er også hjem til to av de helligste stedene i Islam, moskeene i Mekka og Medina, og enhver uro i Saudi-Arabia vil kunne få konsekvenser langt utenfor landets grenser.

Mer fra Dagsavisen