Aliki Gkerliot (25) flytter fra Aten til Berlin for å fullføre studiene. FOTO: ISELIN STALHEIM MØLLER

Unge blikk på krisen i Hellas

Krisen i Hellas rammer særlig den yngre generasjonen. Her forteller de selv sine historier.

Aliki Gkerliot (25),

advokat, snart doktorgradsstudent i Berlin

Jeg reiser ikke fordi jeg ikke er fornøyd med studiene her. Aller helst vil jeg bli, men krisen gjør det umulig. All studiefinansiering er borte og på universitetene har de nå heller ikke lenger råd til bøker eller tidsskrifter. Derfor flyttet jeg til Tyskland for å fullføre masterstudiene i juss og i september begynner jeg doktorgradsstudier i Berlin. Jeg kom tilbake til Aten for valget i mai og ble værende for nyvalget. I mellomtiden fikk jeg faktisk en jobb som advokat. Jeg tjener ikke mye, men føler meg enormt privilegert som får jobbe. De to siste årene har mange av studievennene fra universitetet her i Aten flyttet ut av landet. Særlig de flinkeste. Blant dem som er igjen er nesten alle uten jobb. Jeg tror ikke det blir en bedring på krisen de nærmeste seks årene, minst.

I Tyskland er jeg med i en politisk uavhengig gruppe som jobber for å spre informasjon om hva som faktisk skjer i Hellas. Landet har store problemer, men jeg mener den greske krisen er del av en europeisk krise som må løses på europeisk nivå. Det skjedde en stor endring i Hellas da vi ble med i eurosonen. Varene vi produserte var ikke konkurransedyktige så vi ble Tyskland og de andre sterkere økonomienes kunde. Landene som vil ha oss til å kutte og spare nå, visste hva som skjedde og de ville ha det sånn fordi de tjente på det. Nå har produksjonen forsvunnet og vi har mistet fagkunnskapen. Vi må restarte økonomien, men det finnes ikke penger til å gjøre det.

Jeg tror det vil komme en revolusjon. Jeg vet ikke om det skjer om et par uker eller om to år, men det finnes ingen løsninger innenfor dagens spilleregler. Reglene må brytes. Jeg tror en stor omveltning kan bli bra. Forbruks- og lånegalskapen før krisen ødela verdiene våre. Folk handlet som gale og betalte med sjekker og kredittkort. Det siste året har folk reagert annerledes på krisetiltakene. Nå er det mindre protester og mer selvkritikk.

Jeg kommer til å komme tilbake til Hellas. Det er ikke bra for landet om alle reiser. Jeg vil bidra. Min rolle er her.

Giorgos Pagidas (32),

arbeidsledig med IT-utdanning

I oktober i fjor fikk jeg sparken fra selskapet jeg hadde jobbet for i seks år. Da skyldte de meg allerede fem månedslønner. Heldigvis fikk jeg etterbetalt alt, ellers vet jeg ikke hvordan jeg skulle greid å dekke utgifter til bolig og mat nå. Jeg får 400 euro i måneden i arbeidsledighetstrygd og leiligheten jeg bor i koster 250 euro i måneden. Foreldrene mine bor like ved og hjelper meg av og til med mat. Jeg søker nye jobber hele tida, men IT-bransjen er hardt rammet av krisen. Jeg har vært i noen jobbintervjuer og er faktisk i samtaler med et selskap nå. De har gitt noen positive signaler, men jeg tør ikke håpe.

Man trenger ikke være økonom for å skjønne at den politikken som drives i Hellas nå ikke fungerer. Folk har ikke mer å gi, de kan ikke kutte mer i lønninger og pensjoner. Jeg er heldig som bare har meg selv, jeg tenker på alle dem med familie og små barn som de ikke lenger kan forsørge. Det er mye som har gått galt i Hellas, men hvor mye hardere skal vanlige mennesker straffes? Vi anklages for å ha stemt på feil politikere, men hva gjør du om du må velge mellom to onder?

Jeg har vurdert å flytte ut av landet. Før vi ble økonomisk konkurs hadde samfunnet allerede feilet totalt både etisk, sosialt og politisk. Mentaliteten endret seg raskt i perioden etter at vi ble med i euroen. Bankene kastet penger etter folk som tok opp store lån for alt mulig, til og med for å dra på ferie. Det var galskap.

Jeg er ikke overrasket over at høyreekstreme partier som Gyllen daggry vinner stemmer nå. Mange er så sinte og grekere elsker konspirasjonsteorier. Men vi må fikse vårt eget hus før vi kan skylde på andre.

Jeg har alltid drevet med musikk, men etter at jeg ble arbeidsledig er det musikken jeg fyller dagene med. Jeg spiller bass i tre band og av og til gjør vi konserter og tjener noen euro. Jeg studerer også til å bli musikklærer på en kveldsskole. Krisen har fått meg til å tenke alternativt og lete etter nye muligheter.

 

Kostas Savvatakis (29),

laboratorietekniker på et sykehus, masterstudent

 

Jeg jobber fulltid på et sykehus og studerer i tillegg. Ofte jobber jeg 10 timer og går på forelesninger på kvelden etterpå. Det er mye, særlig i eksamensperiodene kan det bli veldig stressende. Jeg tjener 700 euro i måneden på sykehuset. Når jeg er ferdig med masterstudiene reiser jeg til Europa. Lønningene her er for lave. I Tyskland har jeg hørt at man kan tjene mange ganger så mye selv om prisnivået er ganske likt som i Hellas.

Jeg tror ikke jeg finner den perfekte jobben med en gang, men vi grekere jobber hardt. Jeg har tenkt på å reise til utlandet de siste to årene, etter at krisa virkelig forverret seg.

Det holder ikke lenger bare å bytte regjering, alt må forandres. Vi har ikke lenger et sosialsystem i Hellas. På sykehuset der jeg jobber kommer det pasienter som må betale for kreftmedisinene sine selv, fordi helseforsikringen forsvant med jobben. Hvordan skal de ha råd til det når de ikke tjener noen penger? Mange leger, sykepleier og pleiere er blitt sagt opp og vi mangler utstyr som sprøyter og hansker.

Greske politikere sluker penger, men krisen er ikke bare deres skyld. Noen ga dem muligheten til å gjøre det, som myndighetene i Tyskland. Problemet oppsto ikke nå, alt som har brakt oss hit har pågått over mange år. Europa visste det og lot det skje. Nå tar vi opp nye lån fra EU for å betale rentene på lånene vi allerede har hos EU, mens vanlige folk betaler nye skatter hele tida og jobber hardt for mindre lønn. Vi ser ingenting til de nye lånene. På TV snakker journalistene om at folk i andre land tror grekere er late og ikke betaler skatt. Det føles som de prøver å ydmyke oss.

Jeg synes også Europa burde hjelpe oss med den illegale innvandringen. Det er et stort problem at så mange kommer hit og blir her uten å ha noe å gjøre. Vi har jo ikke jobber til oss selv engang. Og greske myndigheter har ikke penger til å sende noen tilbake.

Kanskje neste generasjon kan løse problemene i Hellas. For oss er det ikke lenger noen andre muligheter enn å dra.

Evi Kontopoulou (26),

masterstudent

Jeg studerer til en mastergrad i biologi og genetikk nå, mest fordi jeg ikke fant noen relevant jobb da jeg var ferdig med bachelorgraden. Når jeg er ferdig i september flytter jeg. Det finnes ingen muligheter her lenger og jeg vil ikke bli del av en tapt generasjon. Jeg tenker på å reise til Tyskland, Sverige eller Norge. Det kommer sikkert til å bli vanskelig i begynnelsen. Jeg tror ikke jeg finner en jobb på 20 dager, men kanskje i løpet av seks måneder. I Hellas kommer det til å være vanskelig i minst seks år framover.

Jeg hadde en jobb på en kafé, men sluttet. De få jobbene som finnes her nå er veldig dårlig betalt, rundt 500 euro i måneden. Nå får jeg 400 euro i måneden i arbeidsledighetspenger. Noen kvelder i uka driver jeg litt privatundervisning av elever i biologi, kjemi og fysikk. Før kunne jeg få 25-30 euro i timen, nå tjener jeg vanligvis bare 10.

I fire år bodde jeg alene i en stor leilighet på 100 kvadratmeter for 350 euro i måneden. Nå bor jeg med kjæresten min og svigermor i en mindre leilighet i Aten. Jeg får bo gratis og bidrar ved å kjøpe litt mat på supermarkedet og sånt. Vi har et godt forhold, men det ville selvfølgelig vært mye bedre å ha sitt eget sted. Svigermor begynte å gråte da vi fortalte at vi vil flytte til utlandet.

Jeg tror ikke vi kommer tilbake, bortsett fra i feriene. Turister fra hele Europa kommer på ferie hit, men vanlige grekere har ikke lenger råd til å feriere i eget land. Det er kjempedyrt for oss å reise ut til de greske øyene.

Hellas er et paradis, men ikke om du ikke har penger.