Verden

– Umulig å sende dem tilbake nå

Ingen ble spart, verken barn eller eldre. Folk ble halshogget, skutt og brent i husene sine. Nå planlegges det å sende rohingyaene tilbake.

«Jeg mistet de seks barna mine, tre jenter, tre gutter. Den minste var tre måneder gammel.»

Seksbarnsmoren grep med seg det hun trodde var den døde babyen sin da militæret var etter dem. Etter en stund så hun at det ikke var hennes baby.

Nå sitter den 35 år gamle kvinnen igjen uten barna sine. Hun er en av rohingya-flyktningene fra Myanmar som har flyktet til Bangladesh, og som har fortalt sine historier.

Totalt 81 rystende vitnesbyrd er samlet i Leger uten grensers nye rapport «No one was left», der flyktninger beskriver hva som hendte med rohingyaene da de flyktet i dagene og ukene som fulgte etter 25. august i fjor. Da innledet Myanmars hær en offensiv i Rakhine-delstaten. Mer enn 700.000 mennesker har flyktet siden.

Les også: Redd Barna: – Mange har ikke engang sko

– Retur er umulig

Nå forbereder Myanmars myndigheter repatriering av rohingyaene som flyktet til Bangladesh i fjor, bekreftet utenriksdepartementet i Myanmar i forrige uke. Ifølge Myanmars myndigheter er det opprettet 11 «nye landsbyer» som skal stå klar til flyktninger som sendes hjem.

Men det advares fra en rekke hold mot å sende rohingya-flyktninger tilbake slik situasjonen er i dag.

Flere FN-organer er blant dem som advarer.

– Regjeringen i Myanmar er travelt opptatt med å fortelle verden at den står klar til å imot hjemvendte rohingyaer. På samme tid fortsetter dens styrker å drive dem inn i Bangladesh, sa FNs visegeneralsekretær for menneskerettigheter, Andrew Gilmour, tidligere i mars.

– Trygge, verdige og varige returer er naturligvis umulig under de rådende forholdene, sa FN-utsendingen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Fjerner bevis

Planen om repatriering er en del av en avtale mellom myndighetene i Bangladesh og Myanmar, som man kom fram til i november. Etter planen skulle returene begynne i januar.

Men også Bangladeshs myndigheter advarer nå mot retur.

– Det er nærliggende å tro at svært få vil returnere til Myanmar. Grunnen til det er for det første at Myanmar kun vil ta imot noen få, og for det andre at flyktningene ikke vil returnere dersom de frykter å bli straffeforfulgt, sa Bangladeshs finansminister Abul Maal Abdul Muhith tidligere denne måneden.

Amnesty International advarer også på det sterkeste. Organisasjonen har lagt fram satellittbilder som viser at myndighetene i Myanmar bygger grenseposter, militærbaser og landingsplasser for helikopter i områdene rohingyaene flyktet fra. Amnesty mener myndighetene jobber frenetisk med å jevne bevis for overgrepene med jorden.

Les også: Hvorfor er de så forhatt i Myanmar?

Alle har historier

Sykepleier Guro Aasen har nettopp kommet hjem etter å ha jobbet for Leger uten grenser i to måneder i Bangladesh.

– De sier at det eneste som kan gjøre at de vil tilbake, er at de får statsborgerskap i Myanmar, forteller Aasen til Dagsavisen.

Rohingyaene er ifølge FN en av verdens mest forfulgte minoriteter, og nektes statsborgerskap i Myanmar (se fakta).

Guro Aasen sier at alle flyktningene har hatt traumatiske opplevelser.

– Alle har historier. Det er ikke én som ikke har en historie. Enten har de mistet familiemedlemmer, eller noen fra landsbyen. En pasient jeg hadde var en gutt på 12 år som kom uten foreldre, kun med søsknene sine, sier Aasen.

Hun har bred erfaring fra felt, og har jobbet i Sierra Leone, Sør-Sudan, Etiopia og Jemen.

– Det som slo meg med rohingya-flyktningene var at de virker ekstremt uttrykksløse og resignerte, det er en tung stemning blant dem. Det var en forskjell fra leirer i Afrika, der jeg opplevde at folk tross alt har vist litt glede, blant annet gjennom musikk og dans. Det er mulig det er kulturelt. Men rohingyaene er i en ekstremt vanskelig situasjon: de føler de ikke har noen framtid, at alt virker håpløst, sier Aasen.

Det var særlig volden i de første fire ukene etter 25. august i fjor som sendte mange på flukt fra Rakhine-delstaten i Myanmar. Leger uten grenser anslår at minst 9.400 mennesker mistet livet den første måneden. FN mener den voldelige kampanjen innebærer etnisk rensing, og pågår fortsatt.

– Den etniske rensingen av rohingyaene fra Myanmar fortsetter, ifølge FN-toppen Andrew Gilmour.

Les også: – Vi lokker til oss barna med brus, som vi har puttet sovemidler i. De bør helst være under seks år.

Drepte småbarn

Rapporten fra Leger uten grenser forteller om grusomme angrep, massevoldtekter og drap på forsvarsløse mennesker.

Heller ikke barn ble spart for volden. Minst 730 barn under fem år er trolig drept, ifølge organisasjonen. De ble enten skutt, brent til døde eller slått i hjel.

– Volden mot rohingyaene i Myanmar ble utøvet uten hensyn til alder, skriver Leger uten grenser i rapporten.

I Bangladesh er det nå over 900.000 rohingya-flyktninger – 700.000 av dem kom i fjor. De fleste er stuet sammen på et lite område.

– Det er helt uvirkelig hvor tett de bor. Det som opprinnelig var to leirer har nå vokst sammen til én, forteller Guro Aasen, som jobbet i et difteri-prosjekt da hun var der. Hun var en del av en gruppe som oppsøkte familiemedlemmer til personer med difteri, slik at man kunne starte behandling av disse også.

Nå står snart regntiden for døren.

– Det vil gi en ekstrem grobunn for spredning av sykdommer når det kommer mye vann og folk bor så tett. Det er vanskelig å se for seg hvordan det skal gå med dem da, sier Aasen.

Les også: Beina er borte på Azizu (15). Han tråkket på en landmine da han og familien forsøkte å flykte.

Her er noen av vitnesbyrdene fra rapporten

«Moren min er blind, hun kunne ikke løpe, så hun brant inne i huset. Jeg kunne bare ta med babyen min og løpe.»

Kvinne fra Rathedaung township

«Militæret brant moskeer og hus. De satte fyr på huset mitt med barnet mitt inni.»

Kvinne fra Buthidaung township

«De åpnet blåsen min og voldtok meg foran mannen min, barna mine og foreldrene mine. De ble i huset i nesten fem timer.»

Kvinne fra Kwanse Baung/Kwan Thi Pin Maungdaw township

«I fire dager gikk vi over åser, sletter og elver. Vi gikk gjennom mange landsbyer som var brent ned. Ingen var igjen. Det lå døde kropper langs veien, og barna var redde. Vi måtte gå foran dem for å holde dem vekke fra kroppene.»

Mann fra Nua Para/Ywar Thit Buthidaung township

«Vi så folk på veien, de var halshogget, og det lå kroppsdeler i elva.»

Mann fra Zoe Parang/Phet Leik Rathedaung township

Mer fra Dagsavisen