Ukraina – andre omgang: Hvem skal ut?

KRONIKK: Når ukrainerne går til stemmeurnene søndag, handler det vel så mye om hvem som taper som hvem som vinner.

Av: Anna Wågen og Iselin Berg Mulvik 

Med første runde av presidentvalget vel gjennomført, har Ukraina vist verdenssamfunnet at landet er i stand til å holde konkurransedyktige valg hvor resultatet er nesten umulig å forutse før stemmene er opptalt. På søndag går ukrainerne til urnene igjen for andre og siste runde. Skuespiller og komiker Volodimir Zelenskyi leder soleklart på meningsmålingene og ser ut til å vinne en overlegen seier mot sittende president Petro Porosjenko.
 
Vår valgobservasjon under første runde den 31. mars i Kyiv og Slovjansk med danske Silba - Initiative for Dialogue and Democracy støtter rapporter fra andre internasjonale observatører om at valgdagen stort sett gikk rolig og ordentlig for seg. Men det var først og fremst opptakten til valget som la begrensninger på hvor fritt og rettferdig det kunne bli. I en situasjon der landet er i krig, media er partisk og makt og penger styrer hvem som når opp i valgkampen, er det ingen enkel affære å holde valg.
 
Krigen i Donbass i Øst-Ukraina har pågått i over fem år, og FN estimerte i slutten av januar at nærmere 13 000 menneskeliv har gått tapt så langt. En løsning på konflikten ser ikke ut til å komme med det første. Den russiskannekterte Krim-halvøya er også utenfor ukrainsk kontroll og innflytelse.
 
Et problem ved valg i en slik situasjon, er at en betydelig andel av befolkningen i praksis er fratatt retten til å stemme. Teknisk sett kan ukrainere fra de okkuperte territoriene krysse kontaktlinjen og stemme på ukrainskkontrollert side. Men miner, lange ventekøer ved grenseovergangene og russisk propaganda svekker insentivet til å begi seg ut på en slik reise. 

For at de 1,4 millioner internt fordrevne skulle kunne stemme, måtte de registrere seg med nytt bosted innen 25. mars. Vi observerte både mennesker som ble vist bort fordi de ikke var registrert på riktig valglokale og internt fordrevne med papirer som bekreftet deres rett til å stemme der de nå oppholder seg.

Les også: Isfront mellom Ukraina og Russland: – Spenningen er svært høy (+) 

Ujevn representasjon 

Konflikten med Russland gjør det vanskelig å holde en konstruktiv debatt og mediedekning. Anastasia Stanko fra den uavhengige TV-kanalen hromadske.tv beskriver dagens mediesituasjon som den verste i Ukrainas selvstendige historie. Hun kunne fortelle oss at mange journalister vegrer seg for å kritisere korrupsjon rundt presidenten eller militæret, fordi de frykter at informasjonen vil bli misbrukt i russisk propaganda. Dette til tross for at det på statlig TV finnes programmer som avdekker korrupsjon - et scenario som ville vært vanskelig å forestille seg før 2014. «I krigstider påtar journalister seg rollen som informasjonssoldater», mener Stanko. Hun mener også det er paradoksalt at organisasjoner som jobber for økt pressefrihet i Ukraina samtidig ønsker å blokkere russiske nettsider.
 
Et medielandskap som styres av oligarker gjør det heller ikke enkelt for vanlige borgere å få tilgang til nøytral informasjon om kandidatene. I opptakten til første runde var enkelte kandidater overrepresentert på TV, mens andre knapt fikk sendetid. Porosjenko har sin egen TV-kanal, mens Zelenskyj og hans populære serie blir løftet fram på en kanal eid av Ihor Kolomojskyj, oligark og erkefiende av Porosjenko. Som Ruslan Bortnik ved Ukrainian Institute of Analysis of Foreign Policy uttrykte før første runde: «vi er ikke et demokrati, men et konkurranseoligarki - og det er mye bedre enn å være et oligarki uten konkurranse.»
 
Presidentvalget i år skiller seg fra tidligere valg ved at hovedkandidatene ikke har vært utpreget prorussiske. Tidligere har splittelsen mellom ulike områder kommet til syne i valgresultatene ved at Vest-Ukraina har pleid å stemme på provestlige kandidater, mens befolkningen i øst og sør har foretrukket prorussiske kandidater. Det skal likevel sies at Jurij Bojko, som frontet en mer vennlig linje med Russland, fikk omkring 40 prosent av stemmene i Donbass-regionen og 11,67 prosent på nasjonalt nivå.

Les også: Ukraina-ekspert advarer mot ny krigfront 

Fusket Porosjenko? 

I uken etter første runde kom nyheten om mulig valgfusk i Øst-Ukraina, blant annet basert på videoer tatt av organisasjonen Uspshina Varta, som står nær kandidat Bojko. Videoene viste situasjoner som kan se ut som seddelfylling (ballot stuffing). For eksempel hadde en mobil valgurne hundre stemmer på rad for Porosjenko i et område hvor Bojko var forventet å vinne. Ifølge Kyivpost skal også en russisk statistiker kunne bevise at valget i flere byer i Donetsk avviker særlig fra normalfordelingen. Dette impliserer en ubalanse mellom avlagte og registrerte stemmer.
 
Det endelige valgresultatet viste at Zelenskyj fikk 30,24 prosent av stemmene, Porosjenko 15,95 prosent og Julija Tymosjenko 13,4 prosent. Hadde Tymosjenko kunnet kapre andreplassen i et valg uten valgfusk? Denne diskusjonen opptok det ukrainske nyhetsbildet i tiden etter første runde, hvor kampen om andreplassen var vel så viktig som kampen om førsteplassen. Samtidig er det grunn til å tro at også Tymosjenko fusket. Ruslan Bortnik regnet før valget med at to millioner ukrainere kom til å bli involvert i såkalt «vote buying» til fordel for Porosjenko eller Tymosjenko.
 
I Slovjansk fikk vi høre at det viktige ikke var hvem som blir valgt, men hvem som ikke blir valgt. Det at Tymosjenko ikke vant, ble beskrevet som et bevis på at ukrainere evner å tenke kritisk. Til tross for at hun ofte har hatt en nær heltelignende status her hjemme, som en tøff politiker urettferdig fengslet, er hun ansett som korrupt og splittende blant de vi snakket med.
 
Etter første runde har medias søkelys vært rettet mot Zelenskyj, presidentkandidaten som spilte seg like lett inn i valget som han spilte seg inn som president i sin egen TV-serie Folkets tjener. Men i dette valget er det ikke bare viktig hvem som vinner, snarere også hvem som taper. Hvem som må ut, signaliserer tydeligere folkeviljen og motstanden mot korrupsjon og konflikt. Et nei til Porosjenko er et nei til videre krig i øst, til fortsatt korrupsjon og en tidvis aggressiv nasjonalistisk retorikk som ikke alle kjenner seg igjen i. Samtidig er det uklart hva alternativet til Porosjenko vil bety. Bortsett fra å spille president på TV, har Zelenskyj ingen politisk erfaring. De som likevel stemmer på han - og det har ifølge meningsmålinger over halvparten av befolkningen tenkt til - har nok håp om at han skal bli nettopp en folkets tjener, og at det endelig skal komme redelige folk på banen som kan øke tilliten til det politiske systemet. 

Anna Wågen er mastergradstudent i Russland-studier og Iselin Berg Mulvik er samfunnsviter.