I forrige uke erklærte Erdogan at det skal holdes presidentvalg den 24. juni, et og et halvt år før tiden. Valget vil bli holdt mens ytringsfriheten er kneblet. Mer enn 120 journalister er i fengsel, og internettet blir sensurert.

Tyrkia mot omstridt valg

President Recep Tayyip Erdogan overrasket alle, og erklærte valg i Tyrkia om kort tid. Mange i landet er livredde for utfallet.

 

JAFFA (Dagsavisen): Forretningsmannen Recep Ozgan er blant dem som føler at Tyrkia blir stjålet fra dem. De kjenner seg ikke lenger igjen i landet de vokste opp i, og mange frykter at Tyrkia – etter valget – vil bli enda mer islamistisk.

– Folk her er redde, sier Ozgan i Istanbul til Dagsavisen.

– Mange føler at republikkens verdier er i ferd med å bli knust, og at vi ser slutten på sekularismen og Atatürks tradisjon, sier han, og sikter til landsfaderen, som etablerte det moderne Tyrkia som en ikke-religiøs stat.

I forrige uke erklærte Erdogan at det skal holdes presidentvalg den 24. juni, et og et halvt år før tiden. Men forretningsmannen Ozgan opplever at islamister i Tyrkia for lengst føler seg styrket, og at denne trenden bare vil bli enda mer ekstrem etter valget.

– Selv i Istanbul kan en se hvordan fundamentalistiske menn trakasserer kvinner for å få dem til å kle seg mer konservativt. De skal ikke gå i skjørt, og de må ha hodene tildekket. Dette er bare den enkle indikasjonen på forandringene vi går igjennom, men en ser det i alle aspekter av samfunnet, sier han.

Les også: Erdogans reise mot makten

Ufritt valg

Ifølge statsvitere, kan ikke valget i Tyrkia på noen måter ansees som fritt. Valget vil bli holdt mens ytringsfriheten er kneblet. Mer enn 120 journalister er i fengsel, og internettet blir sensurert. Hensikten, tror ledende analytikere, er å sørge for at Erdogan blir gjenvalgt.

– Jeg tror at Erdogan og hans allierte tar skritt som om å overta kontrollen over pressen og forandre valgloven, samt å holde valget mens landet er i unntakstilstand, rett og slett fordi de ikke tror at tyrkere ville ha valgt ham hvis valget var fritt, sier Guney Yildiz, en forsker ved The European Council on Foreign Relations.

Men advokaten Emre Akkas kunne ikke være mer uenig. Akkas jobbet for Erdogan i det forrige valget. Han mener at landet nettopp i disse dager trenger en sterk leder som den sittende presidenten.

– Tyrkia er et land som kjemper mot terrorisme på flere fronter. Og det er viktig å forbli et stabilt land. Nå må man heller ikke glemme at vi hadde et kuppforsøk her for ikke lenge siden. Og unntakstilstanden er ikke noe folk føler i sine dagligliv, sier Akkas til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Svekker demokratiseringen

Ingen forventer at opposisjonen vil kunne vinne valget, til det er Erdogans motstandere også for splittet. Og det er heller ingen tvil om at Erdogan, tross hans antidemokratiske skritt, nyter bred støtte i store deler av folket. Også Tyrkia er i den uvanlige kategorien av land der store deler av et folk vil velge en leder som vil frata dem demokratiske friheter.

– Ja, nå må vi ikke glemme at Tyrkia aldri var et virkelig demokrati. Under Erdogan har Tyrkia blitt både mer demokratisk og mer autoritært på samme tid. Brede segment, som var undertrykte før Erdogan føler at landet er mer demokratisk, mens andre segment, spesielt den øvre middelklassen føler at landet er blitt mer autoritært siden de er i ferd med å miste sine privilegier, sier statsviteren Sakir Dincsahin. Professoren understreker at Erdogan bygger på autoritære tradisjoner som allerede fantes i det sekulære Tyrkia, og han frykter ikke en videre radikalisering av landet.

– På grunn av Atatürks reformer er islamistene i Tyrkia mer moderne og sekulære enn sine motparter i regionen.

Slik Hakan Sandal fra Universitetet i Cambridge ser det, tar Erdogan i bruk helt tradisjonelle metoder for å etablere et autoritært regime.

– Han søker å polarisere samfunnet, han hisser opp stemningen mot en ytre fiende, og han knebler enhver opposisjonell røst slik at opposisjonen blir kvalt, sier Sandal.

Ilhan Uzgel, en kjent akademiker i Tyrkia, er blant dem som betalte prisen etter kuppforsøket i 2016. Erdogan brukte anledningen til å renske ut all opposisjon, og Uzgel var en kjent intellektuell og liberal regimekritiker. Han fikk sparken fra sitt universitet. Likevel ser han utviklingen i Tyrkia i et bredere perspektiv, og mener at demokratiene mange steder i verden blir svekket fordi den moderne økonomien ikke lenger kan tilfredsstille folk flest.

Les også: Hører lite om Tyrkia-offensiv

Utvidet makt

– Den økonomiske og sosiale ordenen som overtok på 1980-tallet ser nå sin begrensing. Økonomien har vansker for å gi bedre levekår til brede sjikt, og samtidig er den økonomiske distribusjonen urettferdig. Da blir populisme med xenofobi en lett måte å distrahere massene på, sier professoren til Dagsavisen, og sikter også til ledere i Vesten.

Hvis Erdogan vinner valget, som ventet, vil han plutselig få langt mer makt enn tidligere. Etter valget vil presidenten få utvidet makt, på bekostning av både parlamentet og domstolene. Men Ilhan Uzgel er ikke lenger redd for Erdogans forsøk på å omgjøre Tyrkia til en mer islamistisk stat.

– Folk er lei av islamiseringen. Islamiseringen fra toppen og nedover funker ikke. Deres gammeldagse syn på religion og kvinner appellerer ikke lenger, spesielt ikke til unge, sier han.

Og Ayse Zarakol, en av de unge, lovende og fremadstormende tyrkiske akademikerne, vil ikke avskrive demokratiet i hjemlandet.

– Vi har et ordtak som sier at så lenge det er liv er det håp. Og vi ser utrolige tilfeller av modig sivil motstand: Journalister som skriver selv om de blir kastet i fengsel. I forrige uke ble en kvinnelig lærer kastet i fengsel, med sin baby, for å ha protestert mot Tyrkias krig mot terroren. Og hvis de ikke har gitt opp håpet, må heller ikke verden gi opp håpet, sier hun til Dagsavisen.

Les også: – Ingen skulle merke at vi var kurdere. Men alle merket det. Det var bare å se på mora mi! (Dagsavisen+)