Israels kunstnere risikerer kutt i den statlige støtten om de ikke opptrer på den okkuperte Vestbredden. Okkupasjonen av Palestina er nå inne i sitt 50. år og ingen løsning er i sikte.

Tvinger kunstnere til å samarbeide

Israels høyreregjering vil tvinge landets kunstnere til å samarbeide med okkupasjonen: De som vil ha statsstøtte må opptre i de ulovlige bosetningene.

 

TEL AVIV (Dagsavisen): Denne uka fikk Israels teatre, danseensembler og orkestre et spørreskjema som så uskyldig ut. Men ett av spørsmålene sjokkerte mange kunstnere.

«Hvor mange ganger har dere hatt forestillinger i Galilea, Negev-ørkenen og i Judea og Samaria?», sto det. De to første stedene er innenfor Israels anerkjente grenser. Men Judea og Samaria, bedre kjent som Vestbredden, er palestinsk land okkupert av Israel siden 1967.

– Dette er en anti-demokratisk handling. De ønsker at jeg skal knytte mine politiske meninger og min samvittighet til departementets støtteordninger, sier dansekoreograf Noa Dar til avisen Haaretz.

Kulturdepartementet, som ledes av den omstridte statsråden Miri Regev, hevder at de kun ønsker å bringe «kulturen ut i periferien». Men Vestbredden er ikke en hvilken som helst periferi: Over 2,6 millioner palestinere lever under en brutal militærokkupasjon som støttes av bosetterne, men sjeldent av Israels kunstnere.

Normalisering

For mange er regjeringens siste initiativ et forsøk på å «normalisere» okkupasjonen ved å gjøre områdene til nok et fylke i Israel, men det ses også som et forsøk på å knuse kunstnerne og de intellektuelle, som gjerne har vært mest kritiske til okkupasjonen.
Ifølge de nye reglene vil teatre, dansegrupper, orkestre eller andre kulturinstitusjoner som ikke går med på å opptre i «periferien», få et kutt på 33 prosent i budsjettstøtten. Grupper som derimot opptrer i bosetningene, vil få 10 prosent ekstra i støtte.

Louise Kahn, gitarist og frontsangerinnen i Terry Poison, et av Israels mest suksessrike band, er bekymret.

– Israel er et uvanlig pluralistisk samfunn. Politikere må ikke fortelle folk hva de skal tenke. Det ødelegger også kunsten, sier hun til Dagsavisen.

Kahn, som opprinnelig er fra Trondheim, tror likevel ikke at regjeringen vil greie å tvinge kunstnerne til å samarbeide med okkupasjonen.

– Kunstnere har allerede satt seg på bakbeina. Jeg tror vi i stedet vil få protester. Dette er jo nesten en komedie, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nye boikottkrav

Beslutningen er uansett ventet å gjøre situasjonen vanskeligere for israelske kunstnere i utlandet. Kravet om boikott av Israel, inkludert landets kunstnere, er utbredt, og hvis israelske skuespillere og dansere nå også må opptre i bosetninger på okkupert land, vil dette trolig styrke boikottkravet.

Senest i 2014 underskrev 870 personer i det norske teatermiljøet et opprop som krevde en boikott av Habima, det israelske nasjonalteateret.

Da sa Marius Kolbenstvedt, en av oppropets initiativtakere, at en boikott ville hjelpe både israelske fredsaktivister og det palestinske samfunnet.

– Dette vil bli en oppmuntring til jødiske fredsaktivister som ønsker en boikott av bosetningene, og det vil være en støtte til det palestinske sivilsamfunnet, sa Kolbenstvedt da til Dagbladet.

Også Kahn i Terry Poison forventer at Israels beslutning vil føre til nye krav om boikott, selv om hun ikke selv ønsker det.

– Ja, det er nok det vi vil se. Men jeg tror en boikott av kunstnere bare vil få motsatt resultat, at kunstnerne blir mer isolerte, og dermed ikke vil kunne oppfylle sin funksjon i samfunnet, sier hun.

– Det er trist at kunstnere her nå blir bedt om å sverge lojalitet til flagget. Men da er det bedre hvis folk i utlandet støtter kunstnerne, ikke støter dem ut, sier hun, og legger til at hvis det slik at man skal boikotte kunstnere på grunn av deres lands regjering, vil det måtte være mange kunstnere fra «mange land som også må boikottes».

Okkupasjonen av Palestina er nå inne i sitt 50. år, og noen løsning er ikke i sikte. FN offentliggjorde tidligere i uka en rapport som beskrev 2015 som det voldeligste de siste ti årene.