Verden

– Tviler på ny krig i Midtøsten

USA vil neppe gå til krig mot Iran, tross forverring av det allerede spente forholdet mellom de to landene. Det tror forsker Svein Melby.

Bilde 1 av 2

– Det er vanskelig å se noen klar strategi bak USAs Iran-politikk om dagen, sier forsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier.

President Donald Trump skal torsdag ha beordret et angrep mot flere iranske mål, ifølge The New York Times.

Trump trakk seinere ordren tilbake. Da skal fly ha vært i lufta og skip i posisjon, opplyser kilder til avisen. Ifølge tjenestemenn skal den amerikanske presidenten opprinnelig ha godkjent angrep mot flere iranske mål, deriblant radarstasjoner og missilbatterier.

Verken Det hvite hus eller Pentagon ønsket å kommentere saken overfor avisen.

Les også: – Trumps taktikk vil ikke funke mot Iran

Skutt ned

Det allerede spente forholdet mellom de to landene ble forverret etter at Iran natt til torsdag skjøt ned et førerløst amerikansk fly.

USA hevder flyet ble skutt ned i internasjonalt luftrom, mens Iran på sin side hevder det hadde krysset inn i iransk luftrom.

drone: Det skal være et slikt førerløst fly som ble skutt ned natt til torsdag. FOTO: NTB SCANPIX

Det skal være et slikt førerløst fly som ble skutt ned natt til torsdag. Foto: US AIR FORCE/NTB scanpix

– Dronen var åpenbart i internasjonalt farvann. Vi har det dokumentert, det er ikke bare ord, sa Trump torsdag før et møte i Det hvite hus.

Da han fikk spørsmål om hva som kom til å skje videre, svarte Trump «la oss se hva som skjer», ifølge The New York Times.

Startet med atomavtalen

I fjor trakk Trump USA fra den internasjonale avtalen om Irans atomprogram.

Mange trodde kanskje først at det var et ledd i en gjennomtenkt strategi for å få Iran til å endre oppførsel og politikk, sier Melby til Dagsavisen.

– Det viser seg at Trump selv ikke har en gjennomtenkt plan for hvordan de skal håndtere Iran, sier forskeren.

Administrasjonen rundt Trump består av flere som lenge har ivret for en streng politikk overfor Iran, deriblant nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton og utenriksminister Mike Pompeo. Bolton har blant annet tatt til orde for å angripe Iran militært.

– Bolton og Pompeo har nok presset på for å i alle fall gjøre dette med bruk av militærmakt mer sannsynlig, tror Melby.

Trump selv har alltid vært skeptisk til bruk av militærmakt. Det har han god grunn til, mener Melby, og viser til erfaringene med Irak-krigen.

– Samtidig er han en løs kanon, som sier veldig mye forskjellig og selvmotsigende, sier Melby.

Les også: Iran trekker seg fra deler av atomavtalen

Ikke lurt før valg

Melby tviler på at USA kommer til å gå inn i en ny krig i Midtøsten.

– Til sjuende og sist er det presidenten som bestemmer, og jeg tror Trump også tenker politisk.

Bruk av militærmakt kan trekke USA inn i en ny og langvarig krig, men det kan også være en trussel mot Trumps ambisjoner om å bli gjenvalgt i 2020.

– Det er sjelden lurt å starte kriger for å vinne gjenvalg, sier Melby.

Han tror ikke Trump er interessert i en ny krig, selv om han har mennesker rundt seg om argumenterer for at USA må statuere et eksempel og vise at de mener alvor.

– Men jeg tror ikke noen kryssraketter mot Iran vil forandre politikken deres, legger han til.

Forsker Kjetil Selvik ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier til NTB at han mener Trumps angivelige ordre om et angrep på Iran kan være et ledd i psykologisk krigføring.

Påstandene om angrepsplaner sender et signal til Iran om at landets handlinger kan få store konsekvenser.

– Det handler om å skremme fienden med ord eller trusler om krig, sier Selvik.

Han tror ingen av partene ønsker en militær konflikt, men han mener likevel at det er en fare for krig. En av grunnene er at det kan være vanskelig å finne en vei ut av situasjonen, tror han.

Les også: Trumps rådgiver: – Vil du ha fred, må du forberede deg på krig

– Iran-fobi

Iran har sagt at de vil bringe dronehendelsen inn for FN.

Forsvarsminister Amir Hatami anklaget i går USA for å forsøke å skape «Iran-fobi», ifølge nyhetsbyrået Reuters, som siterer det iranske nyhetsbyrået ILNA.

Han skal ha sagt at det er kompliserte og mistenkelige forhold i regionen.

– Det virker som om alt dette samsvarer med en overordna politikk for å skape Iran-fobi og en konsensus mot den Islamske republikken, sa Hatami.

Drone: Iran har offentliggjort det som skal være et bilde av dronen som ble skutt ned. FOTO: NTB SCANPIX

Iran har offentliggjort det som skal være et bilde av dronen som ble skutt ned. Foto: Tasnim News Agency/NTB scanpix

USA har også anklaget Iran for å stå bak angrep mot oljetankere i Omanbukta for en uke siden, anklager som iranske myndigheter har avvist.

Les også: Norskeid tankskip i brann etter eksplosjon utenfor Iran

Sanksjoner

Trump har innført harde økonomiske sanksjoner mot Iran etter at han trakk USA fra atomavtalen. Det har satt Iran under et sterkt økonomisk press, ifølge Erika Holmquist, analytiker ved det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI).

Til det svenske nyhetsbyrået TT sier Holmquist at de økonomiske problemene først og fremst rammer vanlige mennesker. Hun mener problemet er at USA og Iran tester hverandres grenser.

Tidligere denne uka sa det amerikanske utenriksdepartementet i en uttalelse at de ville sende ytterligere 1.000 soldater til Midtøsten.

Fungerende forsvarsminister Patrick Shanahan sa da at økt militær tilstedeværelse vil være for å forsvare amerikanske interesser, ifølge NTB.

– USA vil ikke gå inn i en konflikt med Iran, sa Shanahan.

Overstiger grensa

Mandag opplyste Iran at landets lager av uran vil overstige den grensa som er satt i atomavtalen innen ti dager.

I henhold til avtalen kan ikke lageret overstige 300 kilo.

I starten av mai kunngjorde Irans president Hassan Rouhani at de begrensningene som lå i atomavtalen fra 2015, ikke lenger ville bli overholdt. Beslutningen var et direkte resultat av at USAs vedtak, opplyste han.

Iran har stilt strenge krav til blant andre flere europeiske land om hjelp til å omgå de amerikanske sanksjonene, slik at iransk olje kan selges på verdensmarkedet.

Flere land i Europa ønsker å redde atomavtalen, som de mener er viktig for egen sikkerhet, men også for stabilitet i Midtøsten, ifølge The New York Times.

Amerikanske myndigheter vil derimot ha med Europa på laget for å legge press på Iran.

Les også: USA: Iran fjernet udetonert mine fra tankskip

Atomavtalen med Iran

* Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.

* Avtalen som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet.

* I bytte mot innsyn er økonomiske sanksjoner mot Iran og landets oljenæring blitt opphevet.

* Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år fra avtalen ble inngått.

* Samtidig har Iran godtatt åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.

* Avtalen trådte i kraft i januar 2016. Hvis Iran bryter den, kan FNs sanksjoner gjeninnføres i løpet av 65 dager.

* Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran til nå etterlevd sin del av avtalen.

* President Donald Trump kunngjorde 8. mai 2018 at USA trekker seg fra avtalen og har varslet at USA vil gjenoppta alle de økonomiske sanksjonene mot landet.

* Nøyaktig ett år etter kunngjorde iranske tjenestemenn at landet trekker seg fra deler av avtalen.

(Kilde: NTB)

Mer fra Dagsavisen