Fra tidlig i morges sto migranter og flyktninger i kø for å registrere seg før de ble sendt ut av leiren Jungelen. De skal plasseres på ulike mottak i Frankrike, der de kan søke asyl i Frankrike.

Tusenvis må ut før leiren fjernes

Tusenvis av mennesker er på vei ut av leiren i Calais, før avviklingen starter i dag. Men stengingen vil ikke fjerne problemet, advarer organisasjoner.

 

I dag kommer maskinene inn på området som i det siste har huset minst 7.000 mennesker. Om lag tre dager skal det ta å tømme og fjerne «Jungelen», som leiren ved byen Calais i Frankrike kalles.

Leiren, som er blitt stadig større, har vært en politisk hodepine både for britiske og franske myndigheter, som i flere år har diskutert saken.

Les også: Ulevelige forhold for migrantene og fortvilelse blant lokalbefolkningen.

– Løses ikke

Men problemet går ikke over med dette, advarer den katolske kirkes humanitære organisasjon, Caritas, som har gitt hjelp til migrantene i «Jungelen».

– Det virker som et panisk forsøk på løse et problem som ikke vil bli løst ved å stenge leiren, sier Marit Sørheim, leder for internasjonal avdeling i Caritas Norge.

– Dette har i rundt 20 år vært den viktigste ruten for mennesker som vil til Storbritannia. Det kommer ikke til å endre seg selv om staten ønsker det og tar vekk leiren. Strømmen vi nå ser til Italia tyder på at andelen som kommer til Frankrike, og som vil videre til Storbritannia, ikke vil bli redusert med det første, sier Sørheim til Dagsavisen.

– Caritas mener franske myndigheter ikke har forberedt uttransporteringen godt nok. De burde ha gitt mer informasjon og gått mer i dialog med migrantene, mener Sørheim.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Asyl i Frankrike

Avviklingen av «Jungelen» skjer etter at Franrikes president Francois Hollande i september la fram en detaljert plan for prosessen.

Uttransporteringen av migrantene og flyktningene begynte i morgentimene i går, og flere hundre mennesker sto i kø for å gå på bussene som var satt opp. Migrantene blir i første omgang tatt til en stor hangar, der enslige voksne, familier, enslige mindreårige og spesielt sårbare personer blir delt inn i ulike grupper. Deretter blir de kjørt til 450 ulike mottakssentra i landet, der de kan søke asyl i Frankrike. Om de ikke søker asyl, kan de risikere å bli deportert.

Mange av migrantene sier de reiser frivillig, og er glad for å komme seg vekk fra de elendige forholdene i leiren, mens andre sier de vil nekte å reise.

– Jeg er glad for å ta bussen ut herfra, sier de 22 år gamle afghaneren Bache Afghan til The Guardian. Han har søkt om asyl i Frankrike.

– Hvor som helst i Frankrike er tryggere enn det jeg har flyktet fra i Afghanistan, og det kan ikke bli verre enn denne leiren, sier han.

Afghaneren Karhazi vil derimot ikke fjerne seg.

– De må bruke makt for å få oss ut. Vi vil til Storbritannia, sier han til AFP.

Leiren begynte som en liten uformell ansamling av migranter for noen år siden, og huset på det meste så mange som 10.000. Det er stort sett folk fra Afrika, Midtøsten og Afghanistan som bor i leiren, og alle har den samme drømmen: å komme seg over kanalen til Storbritannia.

Les også: Flyktningleirene vokser i Europa

– En stor dag

Lokale myndigheter og mange i lokalbefolkningen puster derimot lettet ut.

– I to år har vi levd med konstant press, med en rekke angrep på motorveien som har forsøkt å stanse trafikken for å få migranter på lastebilene. Dette er virkelig en stor dag, vi er veldig fornøyde, sier havnesjef Jean-Marc Puissesseau i Calais til BBC.

Lastebilsjåfører sier det hver natt over lang tid har vært tilfeller der sjåfører blir angrepet og truet av menneskesmuglere og migranter som vil sitte på gjennom tunnelen over til Storbritannia. Det har over lang tid vært et kraftig press fra lokale myndigheter og en rekke demonstrasjoner blant lokalbefolkningen og lastebilsjåfører om at leiren må avvikles, fordi de mener situasjonen er blitt uutholdelig. Håndteringen av migrantene er dessuten en svært het politisk sak foran presidentvalget i Frankrike neste år.

Les også reportasjen: Turistene fra helvete

Enslige barn

Men det er en rekke bekymringer rundt avviklingen av leiren; blant annet kapasiteten til å behandle alle sakene, og kapasiteten på mottakene av migrantene rundt omkring i franske landsbyer.

Det er særlig skjebnen til enslige mindreårige som har vært et tema i diskusjoner mellom Frankrike og Storbritannia i lang tid. Det antas at minst 1.000 av de 7.000 i leiren er enslige mindreårige. Mange av dem har slektninger i Storbritannia, og britiske myndigheter har gått med på å ta imot de som har familie der. Det kan dreie seg om 500 barn og unge. Andre enslige mindreårige som kom til leiren før 20. mars, kan også muligens kvalifisere til å komme til Storbritannia, mens andre igjen vil bli bosatt i Frankrike.

Labour-politiker Yvette Cooper er blant dem som er bekymret for hva som skjer med de enslige mindreårige, selv om hun mener det er riktig å avvikle leiren, som har elendige humanitære forhold.

– Med en gang avviklingen begynner, vet vi at det er en betydelig risiko for at mange av barna og de unge forsvinner. Det var det som skjedde sist gang, da deler av leiren ble stengt uten en plan for barna og tenåringene, sa Cooper i går.

Også organisasjonen Care4Calais, som driver humanitært arbeid i leiren, er bekymret, og mener det ikke er gjort gode nok planer for å sørge for hva som skal skje med alle barna. Organisasjonen mener også flere av leirens beboere bør få sjansen til å søke asyl i Storbritannia.

– Å spre flyktningene til velkomstssentra rundt omkring i landet sørger ikke for en langtidsløsning for krisen. Sentrene vil bare ta imot asylsøknader for Frankrike, men mange flyktninger har sterke og legitime grunner for å ønske å dra til Storbritannia, uttaler Clare Moseley i Care4Calais i The Guardian. Hun sier om lag en tredel av leirens beboere har familie i Storbritannia, mens andre har gjort tjeneste for den britiske hæren i Afghanistan.

Care4Calais anbefaler likevel migrantene å følge prosessen franske myndigheter har satt i gang, da de mener dette er den tryggeste måte og beste muligheten å få asyl på.

– Vi sier: vær så snill å følge prosessen, sier Sue Jex i Care4Calais til BBC.