Annonse
Tunisia sliter fortsatt økonomisk, og mange innbyggere er frustrert over innsparinger. I disse dager er det sju år siden den arabiske våren startet for fullt, og Tunisia var det første landet som holdt demonstrasjoner, allerede i desember 2010.

– Tunisierne er desillusjonerte

Det var landet som startet den arabiske våren, og som klarte overgangen best. Men sju år etter omveltningene skyller en ny protestbølge gjennom Tunisia.

Annonse
Verden

 

Over 500 personer er arrestert i sammenstøt og demonstrasjoner i over 20 byer i Tunisia de siste dagene, i det som kan være den største protestbølgen i landet siden den arabiske våren i 2011. I dag har aktivister oppfordret til nye, store protester mot regjeringen.

Tunisia unngikk krig og blodig kaos, som mange av de andre landene i Midtøsten opplevde etter den arabiske våren. I stedet har landet hatt demokratisk valgte regjeringer de siste årene, og landet er blitt regnet som det landet som i størst grad klarte overgangen etter den arabiske våren. Den tunisiske kvartetten fikk Nobels fredspris i 2015.

Men den politiske situasjonen er ustabil, og problemet som en gang var en utløsende grunn til opprøret i 2010/2011, har vedvart: en vanskelig økonomi som gjør at folk på grasrota sliter.

Dyp frustrasjon

– Det at Tunisia nå har slike gateprotester er symptomatisk for den vanskelige situasjonen landet befinner seg, sier seniorforsker Kjetil Selvik ved Nors utenrikspolitisk institutt (NUPI).

– Tunisia er fortsatt i en overgangsperiode der landet sårt trenger to ting: Både å sikre den demokratiske gevinsten man fikk gjennom revolusjonen, men også å få mat på bordet. Jeg tror frustrasjonen stikker dypt hos det tunisiske folket, og at protestene kan komme til å vokse. Det er en veldig vanskelig situasjon for det tunisiske regimet, sier Selvik til Dagsavisen.

Årsaken til at tunisiere har tatt til gatene nå er sinne over blant annet innføring av høyere skatter og merverdiavgift, som er foreslått i det nye statsbudsjettet. Dette kommer på toppen av at mange tunisiere er arbeidsledige eller sliter økonomisk.

– Protestene handler om levekostnader. Prisene for medisin har økt. Alt har økt, men ikke lønningene. Jeg syns ikke dette er rette tidspunkt for prisstigning, sier en demonstrant i hovedstaden Tunis til BBC.

Landets økonomi fikk seg en ytterligere trøkk etter de to terrorangrepene mot turister i 2015, som skremte vekk turistene og rammet en viktig inntektskilde for landet.

Det internasjonale pengefondet (IMF) inngikk en avtale med Tunisia i 2016 om et fire år langt låneprogram, men disse lånene innebærer krav om at den tunisiske regjeringen iverksetter økonomiske og sosiale reformer.

Statsminister Youssef Chahed mener dette er noe Tunisia bare må igjennom før det blir bedre.

– Folk må forstå at situasjonen er ekstraordinær og landet har problemer, men vi tror 2018 vil bli det siste vanskelige året for tunisiere, sa Chahed tirsdag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Desillusjonerte

Det er ikke uvanlig at det oppstår demonstrasjoner i Tunisia rundt årsskiftet, da mange markerer perioden da Tunisias diktator gjennom 23 år, Zine al-Abidine Ben Ali, falt. Ben Ali måtte gå av 14. januar 2011, få uker etter at uroen hadde begynt. Den første uroen begynte med at gateselgeren Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv 17. desember 2010. Han døde i januar 2011.

Demonstrasjonene den siste uka har vært voldsomme og ført til en rekke sammenstøt.

– Selv om demonstrantene er frustrert over den økonomiske situasjonen, reflekterer det også at det politiske systemet ikke leverer, sier Kjetil Selvik.

– Man kan se på protestene på to måter. Ja, de viser det store problemet med en sviktende økonomisk utvikling etter terror og politisk ustabilitet, der turister og utenlandske investeringer uteblir. Men man kan også snu på det, og si at grunnen til at folk trekker til gatene nå, er at de ikke lenger tror på mulighetene for endring gjennom det politiske systemet. Mange i Tunisia er desillusjonerte, og syns at ting er blitt verre, ikke bedre, sier Selvik.

Han påpeker at det er tegn til at de politiske og økonomiske strukturene fra det gamle regimet fortsatt henger ved.

Ønsker innflytelse

– Man har for eksempel sett at politikere som var sentrale under Ben Ali-regimet igjen sitter i regjering. Mange av de som har penger og forbindelser i Tunisia oppnådde dette under Ben Ali-regimet, og tanken hos noen er at dersom man skal sikre landet investeringer og økonomisk stabilitet, lønner det seg å ha personer fra det gamle regimet med kapital og slike forbindelser med videre. Hensynet til økonomi og sikkerhet gjør at man da tillater færre endringer, sier Selvik.

Men mange tunisiere reagerer på at den demokratiske utviklingen blir hindret eller slått tilbake.

– Mange så på revolusjonen som første skritt til noe mer, og mener man bør gå lenger i å gjennomføre den demokratiske overgangen.

At demonstranter er blitt slått ned på av politiet minner om om praksisen til det gamle regimet, sier Selvik.

– Når folk på gaten blir slått ned på med makt, oppleves det som undertrykkelsen de har opplevd tidligere, sier Selvik, og tror protestene kan fortsette.

– Det tunisiske folket opplevde at man fikk innflytelse i 2011, det ga nok en følelse av at de kan presse gjennom mye gjennom gatedemonstrasjoner, sier Kjetil Selvik.

Annonse