Trump mot Erdogan: – En strid mellom sterke egoer

JAFFA (Dagsavisen): – USA har erklært krig mot Tyrkia. Trump er mer en al-Qaida leder enn en amerikansk president, tordnet kommentatoren Ibrahim Karagül i avisen YeniSafak. Han var langt ifra den eneste.

En annen analytiker beskrev USA som «The United States of Lies», eller løgnenes forente stater.

Forholdet mellom Nato-medlemmet Tyrkia og USA har lenge vært anspent. Allerede under USAs angrep mot Irak i 2003 nektet Tyrkia å la amerikanske fly ta av fra deres flybaser. Men sjelden har spenningen vært så eksplosiv som nå.

Bakgrunnen er en ordkrig knyttet til Syria, der både Tyrkia og USA er involvert med egne bakkestyrker.

Det hele begynte med en telefonsamtale i desember, der Trump sa til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at «Syria er ditt – gjør hva du vil», og erklærte, til stor overraskelse for resten av verden, at USA vil trekke sine styrker ut av krigssonen.

Les også: Syrias siste håp slukkes

Trussel

Så gikk det opp for Trump og hans rådgivere at Tyrkia kunne bruke anledningen til å angripe de kurdiske styrkene i Syria. Da svarte den amerikanske presidenten med et regelrett verbalt angrep mot Tyrkia. Hvis Ankara angriper kurderne, «vil USA knuse den tyrkiske økonomien», skrev Trump på Twitter.

Det var da den tyrkiske pressen gikk delvis amok. Tyrkia er det landet i verden med flest journalister i fengsel, over 200, så det er tvilsomt om for eksempel al-Qaida-sammenligningene kunne komme uten at de først var godkjent fra høyeste hold.

Tyrkias sinne var da allerede videre forsterket av USAs vingling: først skulle Washington trekke sine soldater ut, så sa Trumps rådgivere at det hele ville «ta tid».

Ilhan Uzgel, en professor i internasjonale relasjoner ved Ankara-universitetet, mener imidlertid å skimte en interessebasert politikk bak tåken av ekstrem retorikk.

– Trump truer med å knuse den tyrkiske økonomien som allerede er i en dårlig tilstand. Så Tyrkia gjorde umiddelbart en u-sving, og partene vil nok finne en enighet. Nå snakkes det om å opprette en sikkerhetssone i nordlige Syria, forteller professoren til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ingen løsning

Andre eksperter tror derimot ikke partene på noen måte er nær en løsning.

– Den tyrkiske regjeringen vil ikke være tilfreds før den fjerner de kurdiske styrkene fra Syria, mens Trump har forstått at skulle tyrkerne drepe kurderne, vil dette kunne slå tilbake mot ham både internasjonalt og hjemme, sier Guney Yildiz, en forsker ved The Middle East Institute i Washington, men legger til:

– Men med ledere som Trump og Erdogan kan man bare gjette hva som vil skje, sier han.

Les også: Russland er blitt den fremadstormende makten i Midtøsten

Psykologi

Et spørsmål som blir stadig mer relevant er om en må bruke teorier også fra psykologiens verden, og ikke bare statsvitenskapens, for å forstå forhold mellom uortodokse ledere som Trump og Erdogan.

Etterretningen i for eksempel Israel, en annen makt med interesser i Syria, bruker psykologiske profiler for å forsøke å forstå en motparts motiver og beslutninger.

Julia Elad-Strenger, en politisk psykolog, sier at vår tidsepoke preges av at lederpersonligheter gjerne er blitt viktigere enn ideologi, og bruker Tyrkia og USA som eksempler.

– Vi lever i en tid der en er mindre opptatt av partier og ideologier, og mer av personer. Da kan man få det som kan minne om et demokratur, et demokrati med autokratiske tendenser, forteller Julia Elad-Strenger, som underviser ved Tel Aviv-universitetet.

– Så hva skjer egentlig hvis en for eksempel har en gal klovn som statsleder? Her må man skille mellom mer autokratiske stater og demokratier. I autokratiske stater vil diktatoren spille en større rolle, mens i et demokrati vil lederen være del av et system som har sine egne begrensninger, sier hun til Dagsavisen, og understreker at man i politisk psykologi ikke «legger statslederne på psykologens seng».

Les også: Russland presser på for at Assad trekkes inn i varmen

Sterke egoer

Trump og Erdogan er ikke de eneste av denne typen ukonvensjonelle ledere som dominerer Midtøsten. Også Russlands Vladimir Putin søker å stå fram som «en sterk leder», som Trump og Erdogan, og nettopp når slike personligheter har hatt motstridende interesser, har det vært farlig. I 2015 skjøt Tyrkia ned et russisk krigsfly nær grensen til Syria. Putin, akkurat som Trump nå, truet med å knuse den tyrkiske økonomien og hintet til og med om en militæraksjon. Det var først da Erdogan formelt ba om unnskyldning – og aksepterte Moskvas overherredømme – at Russland var villig til å samarbeide med Tyrkia igjen.

– Det er helt klart at vi har en strid mellom sterke egoer her. Men de har også store systemer rundt seg som kan moderere, sier den politiske psykologen.

Yildiz, den politiske analytikeren, tror likevel det skjuler seg et annet ansikt bak den ofte ekstreme stilen.

– Jeg tror faktisk at både Trump og Erdogan kan være ekstremt pragmatiske, og vil forandre sine syn dramatisk hvis de blir presset av en ny utvikling. Ideologi spiller mindre inn, sier han.

Les også: Trumps Syria-retrett sender sjokkbølger gjennom Midtøsten