– Trump frykter Joe Biden mest

– Det er Biden Trump frykter mest, på tross av hva han sier, sier USA-kjenner og postdoktor ved Universitet i Bergen (UiB), Hilmar Mjelde, til Dagsavisen.

– Biden representerer det tradisjonelle demokratiske partiet, forankret i industri og fagforeninger i den øvre Midtvesten, som på 1950-tallet. Han vil lett vinne de urbane kyststatene, men kan altså også ha appell i Midtvesten, fortsetter Mjelde.

I god tid før presidentvalget 3. november 2020 har demokratene startet kampen for å velge kandidaten som skal utfordre Donald Trump.

To debattrunder er gjennomført, og fire av kandidatene har et klart forsprang.

På de fleste meningsmålingene leder Biden forholdsvis komfortabelt på nestemann; Bernie Sanders. Elizabeth Warren og Kamala Harris følger på tredje- og fjerdeplass.

Les også: Er dette duoen som kan slå Trump?

Delt om Biden

Fordelt over to kvelder denne uka har de 20 kvalifiserte demokratene møttes til debatt. Tirsdag var det Sanders og Warren som var toppkandidatene, mens Biden og Harris var i ilden onsdag.

Joe Biden og Kamala Harris under onsdagens debatt. Foto: Lucas Jackson/NTB scanpix

Under debatten i juni stjal Harris overskriftene med kritikk av Bidens samarbeid med senatorer som på 1970-tallet forsvarte raseskiller. Kommentatorer er delt i hvor vellykket de mener det gikk da Biden fikk en revansjemulighet onsdag.

The Washington Post plasserer ham på lista over tapere i den debatten (sammen med Harris), mens CNN mener Biden var blant vinnerne, tross en ujevn debatt. Politico skriver at selv om 76-åringen ble angrepet fra alle kanter, overbeviste han engstelige støttespillere.

Favoritt

Mjelde ved UiB sier Bidens oppgave som tetkandidat var å beholde kredibilitet, noe de andre måtte forsøke å skaffe seg.

– Gitt sin høye alder, måtte han vise at han har energi og ikke virker for gammel og sliten. Det klarte han greit nok, oppsummerer Mjelde.

Han er samtidig usikker på om både Biden (76) og Sanders (77) er for gamle til å bli president.

De er likevel ikke særlig mye eldre enn 73 år gamle Trump.

Mjelde sier Harris på sin side har vært ustabil, trolig fordi hun er fersk på det nivået. Det er viktig å ikke overtolke enkeltproblemer, som en vaklende debatt, mener han.

– Hun er en typisk vinnerkandidat. Demokratene har lykkes når de nominerer nye, unge ansikter som plasserer seg mellom sentrums- og venstrefløyen i partiet, som Jimmy Carter og Barack Obama, sier Mjelde.

Treffer tidsånden

USA-kjenneren sier det trolig fortsatt vil være Biden, Sanders, Warren og Harris som dominerer på meningsmålingene framover.

– Vi ser nå at 3–5 kandidater kan vinne nominasjonen. Det er uvanlig historisk, sier Mjelde.

Han trekker også fram Pete Buttigieg, ordfører i South Bend, Indiana, som en å følge med på.

– Buttigieg har rett og slett et ubestridelig talent og en meritt-tung bakgrunn, sier Mjelde.

Der 37-åringen tidligere ville blitt sett på som for ung og uerfaren til å være en aktuell kandidat, er det annerledes etter de to siste presidentene, mener han.

Det er ikke bare debattene som vil avgjøre. Også innsamling og organisering av valgkampen spiller inn, og det er viktig å være synlig i mediene. I september er det tid for ny debatt, men der vil langt færre kandidater være i stand til å kvalifisere seg.

Les også: Disse demokratene vil velte Trump

Skillelinjer

I løpet av de to debattkveldene denne uka diskuterte kandidatene både planer for helsevesenet, men også immigrasjon og økonomisk politikk var blant temaene.

– De ideologiske frontene og tonen skjerpes mellom kandidatene nå fram mot primærvalgene. Fokuset utvides fra Trump til hverandre. De forsøker å skille seg ut, svarer Mjelde på spørsmål om inntrykket han sitter igjen med etter debattene.

Han mener også at energien i partiet er på venstrefløyen, blant annet på grunn av generell polarisering i USA.

Bernie Sanders og Elizabeth Warren gjorde en solid innsats i tirsdagens debatt, mener flere kommentatorer. Foto: Lucas Jackson/NTB scanpix

Partiets venstrefløy var særlig i aksjon i tirsdagens debatt, da Vermont-senator Bernie Sanders og Massachusetts-senator Elizabeth Warren deltok.

De to vil blant annet gjennomføre store omveltninger av det amerikanske helsevesenet. Også i innvandringsspørsmål er de liberale.

Sanders og Warren er av enkelte trukket fram som vinnerne av debatten onsdag, der de ikke engang deltok.

– Deres opptreden ble enda bedre i kontrast. De taklet presset bedre, skriver Washington Posts Aaron Blake i sin analyse.

– De er de beste debattantene. Men de har et stort problem: Liten eller ingen appell hos minoritetene, sier Mjelde ved UiB.

Les også: Duell mellom meningsfeller

Hvorfor stille?

Moderate demokrater har flere ganger i valgkampen gått ut mot det de mener er for omfattende og radikale endringsforslag fra blant andre Sanders og Warren.

Tidligere kongressmedlem John Delaney fra Maryland sa tirsdag at han mente demokratene vil vinne hvis de fremmer realistiske løsninger, ikke umulige løfter.

Warren høstet stor applaus da hun svarte:

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor noen tar seg bryet med å stille som presidentkandidat for å snakke om hva vi ikke kan gjøre og ikke bør kjempe for.

Øyeblikket har gått sin seiersgang i sosiale medier, men det viser også det tydelige politiske skillet innad i partiet.

Spørsmålet er om USA er modent for liberale kandidater som Warren og Sanders.

– Sanders vil aldri bli president i USA, fordi han kaller seg sosialist. De tar mål av seg å fullføre velferdsstatsbyggingen som Franklin D. Roosevelt og Lyndon B. Johnson påbegynte. Men det er for radikalt, mener Mjelde.

Les også: Hvilken rolle har Ivanka Trump?

De fire toppkandidatene (ifølge meningsmålingene): 

Foto: Lucas Jackson/NTB scanpix

Joe Biden (76):  Tidligere visepresident under Barack Obama og senator fra Delaware. Har to ganger tidligere forsøkt å bli demokratenes presidentkandidat.

Tilhørighet: Moderat demokrat, som er populær både blant afroamerikanske velgere og velgere uten collegeutdanning.

Hjertesaker: Gjenopprette USAs rykte i verden. Styrke økonomisk vern for lavinntektsarbeidere, deriblant i industrien.

Foto: Scott Olson/NTB scanpix

Bernie Sanders (77): Senator fra Vermont. Prøvde å bli partiets kandidat i 2016, men tapte for Hillary Clinton.

Tilhørighet: Beskriver seg selv om en demokratisk sosialist, plassert lengst til venstre av kandidatene. Gjør det også bra blant velgere uten collegeutdanning.

Hjertesaker: Vil fjerne skolepenger på offentlige colleger, totalreform av helsevesenet med «Medicare for All», der private helseforsikringer erstattes med utvidet og forbedret offentlig helseforsikringsordning.

Foto: Elise Amendola/NTB scanpix

Elizabeth Warren (70): Senator fra Massachusetts, tidligere jussprofessor ved Harvard.

Tilhørighet: Til venstre i partiet, beskriver seg selv som en kapitalist. Gjør det godt blant velgere som beskriver seg som liberale eller progressive.

Hjertesaker: Kamp mot økonomisk ulikhet og bedring av kår for middelklassen. Har tatt til orde for en «velstandsskatt» på nettoformuer over 50 millioner dollar. Deler Sanders kamp for «Medicare for All».

Foto: Justin Sullivan/NTB scanpix

Kamala Harris (54): Senator fra California, innvalgt i 2016. Barn av innvandrere fra Jamaica og India.

Tilhørighet: Sier hun ikke er ideologisk. Appellerer til noen av de samme velgerne som Warren. Begge de to har også hanket inn tidligere Biden-tilhengere og velgere som ikke hadde bestemt seg. Prøver å hente afroamerikanske velgere.

Hjertesaker: Skattekutt for middel- og arbeiderklassen, vil reverse Donald Trump skattekutt for selskaper og de rikeste.

(Kilder: New York Times, Quartz, Los Angeles Times, Vox)