Verden

Tror på fortsatt NATO-framtid

Det er et NATO i relativt god form som torsdag runder 70 år, mener flere sikkerhetseksperter. Nye utfordringer og USAs rolle skaper likevel usikkerhet om alliansens framtid.

– Vi kommer veldig godt overens, sa USAs president Donald Trump da han tirsdag møtte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Det hvite hus.

Stoltenberg er denne uka på besøk i Washington i anledning forsvarsalliansens 70-årsdag. Møtet med Trump, der forsvarsbudsjettene i NATO var blant hovedtemaene, ble i går fulgt opp med en tale for Kongressen. I dag er det utenriksministermøte, på dagen 70 år etter at Atlanterhavspakten ble undertegnet.

Dagsavisen har snakket med flere eksperter om jubilanten, utfordringer og om NATO i det hele tatt har en framtid.

Les også: Stoltenberg får nok en forlengelse i NATO 

• Karsten Friis, NUPI:

– Jeg vil si det er en 70-åring i relativt god form. Som organisasjon er NATO bedre organisert enn på lang tid, mener Karsten Friis, leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Friis mener alliansen har funnet tilbake til kjernevirksomheten sin, nemlig kollektivt forsvar. NATO står likevel overfor flere utfordringer.

– Det er også politiske skygger, noe mange har pekt på. Det er intern uenighet og utfordringer innad i alliansen, men også utfordringer utenfor, sier han, og nevner blant annet Russland, Kina og ustabilitet rundt Midtøsten.

Trump har kritisert andre land for å ikke ta stor nok del av regningen, og i et intervju før han ble tatt i ed i januar 2017, kalte Trump NATO «avleggs».

Friis mener det er sterk støtte til NATO i USA, noe Stoltenbergs tale til Kongressen er et eksempel på.

– I Kongressen og blant folk står NATO sterkt. NATO kommer til å overleve Trump, sier han.

– Har NATO fortsatt en framtid?

– Ja, så lenge NATO klarer å tilpasse seg og være relevant for sikkerhetsutfordringene som kommer. Det betyr nok at man ikke bare skal se på Russland, svarer Friis.

Saken fortsetter under bildet. 

FILE - In this July 12, 2018 file photo, U.S. President Donald Trump arrives for a press conference during a summit of heads of state and government at NATO headquarters in Brussels. NATO Secretary-General Jens Stoltenberg is playing down differences among member countries as the military alliance marks its 70th anniversary in Washington on April 4, 2019. (AP Photo/Geert Vanden Wijngaert, File)

USAs president Donald Trump under NATO-toppmøtet i Brussel i fjor. Foto: Geert Vanden Wijngaert/NTB scanpix

• Julie Wilhelmsen, NUPI:

– Du kan si det er en sprek 70-åring i den forstand at alliansen har mange medlemmer og stadig søker å få flere. De er også verdens sterkeste og mest kapable militært, sier Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved NUPI.

Det er imidlertid viktig å stille spørsmål ved om NATO skaper større sikkerhet i verden, fortsetter hun.

Wilhelmsen peker på at flere stater utenfor NATO ofte anser alliansen som offensiv, og ikke defensiv.

– Det gjelder både den mangeårige politikken med intervensjoner utenfor det euroatlantiske området, og dagens utvidelser inn i tidligere sovjetområder og Øst-Europa, sier hun.

Det er viktig av flere grunner, mener seniorforskeren, blant annet fordi en forsvarsallianse som oppfattes som offensiv, vil stå i fare for å utsettes for motmakt og militær oppbygging utenfor sitt eget område. Wilhelmsen trekker fram Russlands militære oppbygging som et eksempel.

– De ser rett og slett ikke på NATO som en defensiv aktør som er til for å forsvare euroatlantisk sikkerhet, men som en offensiv aktør som truer deres sikkerhet. Det er et problem for NATO, sier hun.

Spørsmålet om hvorvidt NATO er vellykket og skikket for framtida, må diskuteres på ulike nivåer, ifølge Wilhelmsen.

Les også: Advarer mot mer utrygt Europa uten våpenavtale

• Svein Melby, Forsvarets høgskole:

– NATO har i disse 70 årene vært gjennom diverse kriser og overlevd dem, sier forsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.

Situasjonen nå er likevel litt spesiell, mener han, gitt Trumps syn på internasjonale ordninger og institusjoner, samtidig som at USA under ham igjen har rustet opp sitt militære nærvær i Europa.

– Så vi kan vel si at NATOs formkurve er litt usikker. Det er en del grunnleggende politiske gnisninger mellom sentrale europeiske land og USA under dagens administrasjon i Washington, fortsetter Melby.

– Med disse ulike synene, har NATO en framtid?

– Jeg tror NATO fortsatt har en framtid, men den er mer usikker enn den har vært tidligere. Vi vet ikke hvor debatten i USA går, og på godt og vondt bestemmer den alliansens framtid. Det er vanskelig å forestille seg et NATO uten aktiv amerikansk medvirkning. Det er mye mer debatt om det i USA nå enn jeg kan huske, svarer Melby, og legger til at det å sikre internt samhold i alliansen er en av de største utfordringene framover.

Saken fortsetter under bildet. 

Activists rally in Lafayette Square to protest ahead of the 70th anniversary of the summit meeting of the North Atlantic Treaty Organization (NATO), March 30, 2019 in Washington, DC. - NATO foreign ministers will gather in Washington DC, on April 4, 2019. (Photo by Olivier Douliery / AFP)

I forbindelse med NATOs 70-årsdag møtte demonstranter opp i Washington i helga for å protestere mot alliansen. Foto: Olivier Douliery/NTB scanpix 

Les også: NATO var plan B for Norge

• Jo Jakobsen, NTNU:

– Det er en veldig godt levende 70-åring. I historisk perspektiv skjer det aldri at en forsvarsallianse varer så lenge. Det er noe særegent med NATO, sier professor Jo Jakobsen ved NTNU.

Der mange forsvarsallianser går i oppløsning når den eksterne trusselen forsvinner, ble NATO redefinert på 90-tallet etter den kalde krigen. Etter noen år med operasjoner utenfor medlemslandenes grenser, har NATO vendt mer tilbake til slik det ble operert under den kalde krigen, der Russland og forsvar av europeisk territorium er sentralt, mener han.

På spørsmål om NATO fortsatt trengs i dag, svarer Jakobsen at de fleste beslutningstakerne i Vest-Europa, samt USA, mener alliansen er nødvendig for å sikre stabilitet og sikkerhet i Europa.

– Nå er det først og fremst rettet mot Russland. Historisk sett har man aldri følt seg trygg på Russland, sier han.

En annen diskusjon som har gått i 30 år, er om det er behov for at USA nærmest tar ansvar for stabilitet og sikkerhet i europeiske områder.

– Flere europeiske land har kunnet fokusere mer på økonomisk vekst, fordi sikkerheten har vært ivaretatt av USA. Nå er situasjonen annerledes, og det trenger ikke være USA som garanterer for Europas sikkerhet, mener NTNU-professoren.

Også han tekker fram samarbeid mellom USA og Europa som en viktig utfordring for NATO i tida framover. Det samme er USAs rolle, men også Norges posisjon.

– Amerikanerne ventes nå å ville sette et økt fokus på den geopolitiske konkurransen i nordområdene. Norge vil bli enda viktigere for USA av den grunn, men det er USA som har lederskapet, sier Jakobsen.

Saken fortsetter under bildet. 

The United States' V-22 Osprey, a multi-mission, tiltrotor military aircraft with both vertical takeoff and landing, flies during a joint demonstration as part of the NATO Trident Juncture 2018 exercise in Byneset near Trondheim, Norway, October 30, 2018. - Trident Juncture 2018, is a NATO-led military exercise held in Norway from 25 October to 7 November 2018. The exercise is the largest of its kind in Norway since the 1980s. Around 50,000 participants from NATO and partner countries, some 250 aircraft, 65 ships and up to 10,000 vehicles take part in the exercise. The main goal of Trident Juncture is allegedly to train the NATO Response Force and to test the alliance's defence capability. (Photo by Jonathan NACKSTRAND / AFP)

NATO-øvelsen Trident Juncture ble i fjor høst holdt i Norge. Her er et amerikansk militærfly avbildet ved Byneset ved Trondheim. Foto: Jonathan Nackstrand/NTB scanpix

Les også: Norge må kutte for å nå NATO-mål

Fakta om NATO:

* Forsvarsalliansen NATO (North Atlantic Treaty Organization) består av 29 land i Europa og Nord-Amerika.

* Ledes av Jens Stoltenberg, tidligere norsk statsminister, siden oktober 2014.

* Kjernen er NATO-traktatens artikkel 5, som innebærer at et angrep på ett medlemsland anses som et angrep på alle.

* Ble opprettet av tolv land, blant dem Norge, 4. april 1949.

* Hensikten var å demme opp for Sovjetunionen, som få år etter opprettet Warszawapakten sammen med det kommunistiske Øst-Europa.

* Etter den kalde krigen og kommunismens fall ble en rekke tidligere medlemmer av Warszawapakten tatt opp i NATO.

(Kilde: NTB)

Mer fra Dagsavisen