Tre mulige utfall av valget i dag

Se grafikk for valgresultater i bunnen av saken.

WASHINGTON DC (Dagsavisen): President Donald Trump har lagt hele sin presidenttyngde inn i mellomvalget, og flydd sikksakk over distrikter der konservative representanter er på vippen for å sanke stemmer for fortsatt republikansk flertall i Kongressen. På grasrotnivå har demokratene mobilisert som aldri før: Aldri har så mange kvinner, minoriteter og førstegangskandidater stilt til valg i et mellomvalg.

– Frustrasjonen over presidenten er min største motivasjon, sier Amy Bettys, en av de mange aktivistene som i år engasjerer seg for første gang.

Hun har brukt all sin tid på å få den demokratiske Liuba Grechen Shirley inn i Representantenes hus. I kveld kommer dommen.

Les mer: Dagsavisen var med Trump på rally rett før valget

Tviler på målingene

Demokratene ligger an til å vinne nettopp Representantenes hus, altså underhuset i Kongressen, ifølge de fleste meningsmålinger. Men etter at alle meningsmålinger også pekte mot klar seier for Demokratenes kandidat Hillary Clinton for to år siden, er det ingen som tør ta noe for gitt i dagens valg.

Det er forventninger om at valgdeltakelsen vil øke: Det er flere som har stemt tidlig i år enn tidligere år, og flere unge sier de skal bruke stemmeretten. Det er normalt sett et pluss for Demokratene, men med Donald Trump som en svært polariserende president, kan det også bety økt mobilisering på republikansk side.

Valgsystemets utforming gjør at Demokratene må vinne over 55,6 prosent av velgerne på landsbasis for å få flertall i Huset, ifølge Fivethirtyeight. Det skyldes hvordan valgdistrikter er tegnet opp (gerrymandering) og at systemet er vektet for å gi tyngde til representanter fra landlige distrikter og små stater.

Les mer: Kvinnene kan avgjøre valget

President Donald Trump har drevet intens valgkamp for Republikanerne i Kongressvalget. Søndag møtte han støttespillere i Chattanooga i Tennessee. Foto: NTB Scanpix

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tre mulige utfall

Så hva vil skje framover? Her er tre mulige utfall:

* Demokratene vinner tilbake flertallet i Representantenes hus. For at dette skal skje, må partiet vinne tilbake minst 23 seter. Demokratisk flertall i underhuset vil sette kjepper i hjulene for president Trumps politikk, ved å stanse alle lovforslag. Med et flertall i Huset, kan demokratene også sette i gang etterforskninger, noe de trolig vil. Demokratene har lovet å gjøre alt de kan for å motarbeide presidenten, og vi vil trolig se stillstand, såkalt «gridlock», i amerikansk politikk, for eksempel når det kommer til budsjettet. Det kan bety at Trump i større grad vil ta i bruk såkalte presidentordre eller utøvende ordre, der presidenten ikke går via Kongressen og ordren derfor ikke forankres i lov. Dette benyttet Obama seg også ofte av i møte med republikansk motstand i Kongressen. Svakheten er at de lett kan reverseres av en ny president. Fordi Republikanerne fortsatt har flertall i Senatet, beholder Trump makten til å utnevne høyesterettsdommere.

* Republikaneren beholder flertallet i begge kamre og har fortsatt kontroll i Kongressen. Dette vil være et enormt tap for Demokratene, og demonstrere at de fortsatt ikke greier å mobilisere nok velgere mot Donald Trump. Republikanerne vil kunne gjennomføre sin politikk relativt enkelt, uten særlig motstand av et mindretall av demokrater i Kongressen. Fordi det tradisjonelt er opposisjonen som vinner i mellomvalg, vil dette være en kjempetriumf for presidenten, som vil befeste sin posisjon i det republikanske partiet. Det vil også vise at hans kontroversielle måte å kommunisere og styre på fungerer for velgerne. Et slikt resultat vil øke sjansene for at Trump stiller igjen – og vinner i 2020.

* Blå bølge: Demokratene vinner tilbake flertallet i begge kamre. Lite trolig ifølge meningsmålingene, men alt er mulig. Med demokratisk flertall i Kongressen blir det svært vanskelig for Trump å få igjennom sin politikk. Også med dette utfallet vil vi se økt stillstand og flere presidentordre. Presidenten kan kanskje finne noen saker om infrastruktur å enes med Demokratene om. Vinner Demokratene begge kamre har de også overveldende vunnet «folkeavstemningen» om Trump, som blir sittende igjen som taperen. Det er en posisjon han ikke liker. Det vil også vise at demokratene kan mobilisere, og gi økt håp til at de kan vinne tilbake Det hvite hus i 2020. Det kan gi uro i det republikanske partiet, og tvilen om Trump som leder for partiet kan komme til syne igjen. Kanskje kan det også gjøre at han møter utfordrere i eget parti i 2020.

I alle scenarioene vil riksrett være så godt som utelukket, så lenge de folkevalgte holder seg til partilinjen. Mens Representantenes hus kan stille presidenten for riksrett, slik de gjorde med Bill Clinton i 1998, kreves det også to tredjedeler av Senatet for at presidenten skal dømmes til å gå av.

Les mer: Delstater hindrer millioner av amerikanere i å stemme

Mange lokale valg

Det er også en hel del lokale poster og folkeavstemninger som stemmes over i dag. På lokalnivå kommer Demokratene trolig til å vinne tilbake en del av delstatsguvernørene, som Demokratene mistet under Barack Obama. I dag styres delstatene av 33 republikanske, 16 demokratiske og en uavhengig guvernør.

Hvis en del av de mange som stiller til valg på demokratisk side for første gang kommer inn i delstatsforsamlinger og på enda lavere nivå, kan det komme til syne i nasjonal politikk om to, fire, seks og åtte år. I 2020 skal nye valgdistrikt tegnes, og i USA gjøres det av dem som sitter med makten. Denne opptegningen av valgdistrikter – såkalt «gerrymandering» – er kontroversiell og ofte ikke særlig demokratisk. I delstaten Michigan skal velgere stemme over en slutt på at vinneren tegner valgdistrikt, og lovforslaget ser ut til få flertall. Både Utah, Missouri og Colorado stemmer over lignende forslag.

Av andre lokale initiativer er et forslag i Florida viktig: Det vil gi stemmeretten tilbake til 1,5 millioner mennesker som mistet denne retten da de ble dømt for lovbrudd. De utgjør 10 prosent av delstatens innbyggere over 18 år, og 21 prosent av Floridas svarte innbyggere over 18 år. 1,5 millioner flere potensielle velgere kan påvirke utfallet i valg på nasjonalt nivå i den store vippestaten.

Flere delstater skal også stemme over lovforslag som vil gjøre det lettere å bruke stemmeretten, mens North Carolina og Arkansas vil gjøre det vanskeligere.

I delstaten Washington ligger forslaget om å introdusere USAs første karbonskatt an til å få flertall. I West Virginia skal velgerne stemme over en innstramming av retten til abort, mens fire delstater stemmer over ulike former for legalisering av marihuana.

Kommentar: Amerika halter videre (Lars West Johnsen)

Mellomvalget i USA

* Mellomvalget, midterm election, holdes hvert fjerde år mellom presidentvalgene.

* I år er valgdagen tirsdag 6. november.

* Det skal velges representanter til Kongressen, som er nasjonalforsamlingen i USA, og guvernører til delstatene. I tillegg er det en rekke lokale stillinger som skal fylles.

* Kongressen består av to kamre, Representantenes hus og Senatet. Det er Kongressen som vedtar lover.

*
 Alle 435 medlemmene av Representantenes hus velges ved hvert valg, og en tredel av de 100 representantene til Senatet. I november velges 33 representanter pluss 2 erstatningsrepresentanter som er gått av før tiden.

* I dag er 51 av senatorene republikanere, mens 49 er demokrater eller uavhengige. Av 35 senatorer som er på valg, er 24 demokrater, ni republikanere og to uavhengige. De ligger politisk nærmest Demokratene. Et flertall av plassene som er i spill, er demokratiske.

* Også i Representantenes hus har republikanerne flertall, med 235 plasser mot 193 for demokratene (sju plasser er for øyeblikket ubesatt). (NTB)