Meningsmålinger har vist at over 80 prosent av befolkningen vil ha Vladimir Putin som president. Med stadig sterkere kontroll over mediene er det lite som tyder på at noen kan true hans posisjon i nær framtid. FOTO: AFP/NTB SCANPIX

Trapper opp propagandakrigen

MEDIEMAKTKAMPEN: Vladimir Putins verdensbilde blir stadig mer dominerende i russiske massemedier.

MOSKVA (Dagsavisen): - Det er umulig å vite hva som er sant.

En gruppe russiske studenter sitter ute og spiser lunsj i det hippe området Artplay i sentrum av Moskva. Tidligere lå det fabrikker her, men i dag er de gamle murbygningene fylt med kafeer, restauranter og designbutikker. Studentene vet ikke helt hva de skal mene om konflikten som har oppstått mellom Russland og Vesten. De stoler ikke på de statlige nyhetskanalene. Men de er også kritiske til de mer vestlig orienterte mediene.

- Det er forvirrende å følge med. Vi kan ikke tro på det vi ser og hører.

 

Sjefpropagandisten

Det kan se ut som om våpenhvilen mellom ukrainske myndigheter og de prorussiske separatistene har ført til færre kamphandlinger i Øst-Ukraina. Men propagandakrigen fortsetter med full styrke. De siste ukene har det kommet en rekke nyhetsmeldinger som viser at Putin strammer grepet om mediene og informasjonsflyten:

* Kreml ønsker å koble Russland fra internett i krisetider, samt begrense russernes bruk av Skype.

* Det russiske parlamentet har vedtatt å framskynde innføringen av en lov som krever at utenlandske IT-selskaper, som Google, Twitter og Facebook, må lagre personlige opplysninger om sine brukere i Russland.

* De statlige nyhetskanalene, deriblant RT som satser tungt på flere språk i utlandet, får økte bevilgninger.

Russere som følger nyhetssendingene til statskanalene, får fortsatt høre at det bare har vært frivillige som har kjempet i Øst-Ukraina. Dmitrij Kiseljov, kjent som Putins sjefpropagandist, er en av dem som hevder at russiske soldater ikke er sendt inn i konfliktområdene.

- Det har ikke vært mulig å drive normal journalistikk under regimet som oppsto etter det blodige kuppet i februar, sier Kiseljov.

Han møter oss i kafeen til VGTRK, Russlands største statlige TV-selskap. Kiseljov står på EUs liste over Putins nære allierte som blir nektet innreise til Schengen. Kiseljov synes sanksjonene mot ham og Russland er latterlige, og mener vestlige medier gir et uriktig bilde av konflikten. Han fyrer løs mot «nazistene» i Øst-Ukraina.

- De er mot pressefrihet og vil ha sensur. Nazistene har drevet en jakt på våre journalister. Flere er drept.

Gjennom sitt søndagsprogram i beste sendetid har Kiseljov millioner av TV-seere. Han er kjent for sine spark mot homofile og voldsomme tirader mot USA og Vesten.

- Jeg er ikke en politisk skikkelse, jeg er journalist, fastholder Kiseljov.

I fjor ble han ansatt av Putin til å lede det statseide mediebyrået Rossia Segodnja (Russland i dag). Neste år får nyhetsbyrået tredoblet sitt budsjett. Kiseljov legger all skyld på Vesten og ukrainske myndigheter for konflikten som har oppstått, og støtter Putins linje.

- Han oppfører seg korrekt og oppfyller det han lover. Man kan ikke si det samme om Obama eller Hollande.

 

Presset presse

I Moskva møter vi journalister som har et mer nyansert syn på konflikten. En av dem er Aleksandr V. Braterskij, utenriksreporter i Gazeta.ru., en av Russlands største nyhetsnettaviser.

- Mediene er under angrep, men vi prøver å gi en balansert framstilling av det som skjer. Vi snakker med begge parter i Ukraina.

Braterskij forteller at avisene har større frihet enn TV-selskapene.

- Det er ikke snakk om en type sensur vi hadde under Sovjetunionen. Men det sniker seg inn en følelse hos journalistene at det er visse temaer det ikke er noen vits i å skrive om. Det er en trist utvikling, sier Braterskij.

Han liker dårlig at redaktører har mistet jobben etter oppslag som har utfordret virkelighetsbildet til Kreml, og at aviser er blitt lagt ned.

- Jeg er redd for at alt vi har greid å bygge opp innenfor mediefeltet de siste 20 årene skal bli ødelagt. Da vil folk stå nakne igjen når myndighetene gjør urett, sier Braterskij.

Menneskerettighetsorganisasjoner ser med stor bekymring på medieutviklingen i Russland.

- Uavhengige medier møter stadig større press fra myndighetene. Putins mål har vært å sørge for at de viktigste mediene er lojale mot Kreml. Propagandaen er massiv. Journalistene vet at de ikke er beskyttet hvis de skriver om ting som er sensitive, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen.

Braterskij er også bekymret, men han mener at demoniseringen av Putin går vel langt.

- Den største trusselen vi står overfor, er at nasjonalismen skal få et enda sterkere fotfeste og at folk ikke lenger bryr seg om politikk.

 

Informasjonskrig

Ivan Zassourski, sjef for avdelingen for nye medier ved Statsuniversitetet i Moskva, mener det pågår en informasjonskrig.

- Det kommer en strøm av motstridende anklager fra de ulike sidene i konflikten. Når det pågår en informasjonskrig, blir uavhengig journalistikk sett på som en fiendtlig handling av myndighetene. Blir man stemplet som opposisjonell, kan det oppstå problemer, sier Zassourski og viser til at den uavhengige nyhetskanalen Dosjd er blitt nektet adgang til kabelselskapene, og at nettavisen Grani.ru ble blokkert i Russland.

Zassourski, som står bak den russiske nettavisen Chaskor.ru, forteller at det er en rekke mindre aviser som utfordrer den offisielle versjonen av konflikten, og at debattene går livlig for seg på nettet. Han er klar på at landet trenger flere og sterkere uavhengige medier. Samtidig etterlyser han flere kritiske spørsmål også fra vestlige journalister.

- Jeg vet fremdeles ikke hvorfor EU var så ivrige på å signere en sam­arbeidsavtale med Ukraina. Hvorfor startet EU denne handelskrigen og hvem sto bak? Vet vi hvem det var som ga ordre til snikskytterne i Kiev? Hvorfor ble flyet beordret til å fly over en krigssone, og hvem andre var der?

Zassourski mener det er usannsynlig at noen kan utfordre Putin med det første. Til det har han for stor kontroll over mediene. Studentene vi møter i Moskva tror heller ikke at det vil skje.

- Putin er blitt en slags keiser. Vi har ingen alternativer. Det er jo ikke bra.

De forteller at i de statlige kanalene blir Putin framstilt som en snill fyr som gjør det beste for landet sitt.

- Vi får høre at vi må lide en stund, men at alt blir bra så lenge vi følger ham.

Nå vil han beskytte dem fra påvirkning utenfra når kriser oppstår. Men studentene tror ikke han vil lykkes med å koble landet fra internett i krisesituasjoner.

- Jeg klarer ikke å se det for meg. Det vil utløse store protester, som igjen vil hindre at det blir gjennomført, sier Anastasia Tarkhanova.

jens.marius.saether@dagsavisen.no