Verden

Tørken vekker ikke verden

Barn er alvorlig underernært, dyrene dør, elvene tørker ut og avlingene ødelegges i den verste tørken på 50 år i Afrika.

Bilde 1 av 4

– Jeg har aldri opplevd noe lignende. Under andre tørkeperioder har det vært nok dyr som har klart å overleve, men det skjer ikke denne gang, sier 65 år gamle Eltise Muse Bah.

– Vi har kalt denne tørken mulia, som betyr «den som sletter alt på bakken», sier innbyggeren i den avsidesliggende landsbyen Fedeto i østlige Etiopia til avisen Deutsche Welle.

Bare i Etiopia er ti millioner mennesker nå avhengig av nødhjelp på grunn av tørken. Landene på Afrikas horn er verst rammet, men tørken, som er forsterket av værfenomenet El Nino, rammer land helt ned til Sør-Afrika og Swaziland.

Klimasjokk

Situasjonen har forverret seg betraktelig på få måneder: Antall mennesker som anslås å ha behov for helsehjelp i Etiopia har doblet seg bare siden desember, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

I desember planla FNs organisasjon og Etiopias myndigheter å gi helsehjelp til 3.6 millioner ofre for tørken – nå anslår man at 6.8 millioner trenger det.

Likevel er det lite oppmerksomhet rundt naturkatastrofen som nå rammer millioner av mennesker i østlige og sørlige Afrika.

– Etiopia kjemper nå mot et av de mest alvorlige klimasjokkene som vi har målt i historien, med ti millioner mennesker som mister avlinger og husdyr, mangler vann og står i helsefare, sa FNs humanitær koordinator for Etiopia, Ahunna Eziakonwa-Onuchie, i en erklæring nylig.

Bare i Etiopia er nå 400.000 barn akutt underernært.

Sårbare

Den internasjonale hjelpeorganisasjonen SOS-barnebyer er til stede i alle de rammede landene i Afrika. Nå har organisasjonen besluttet å gå i gang med et 12 måneders nødhjelpsprogram i Etiopia. Organisasjonen, som hjelper foreldreløse barn og sårbare familier, ser konsekvensene av tørken i en rekke land.

– Dette er sårbare mennesker som fra før av lever på et eksistensminimum. Tørken har en rekke konsekvenser: Ødelagte avlinger gjør at matvareprisene øker. Tørken gjør at det er lenger å gå for å hente vann, og vanskeligere å få tak i den maten man trenger. Mange barn dropper derfor ut av skolen fordi de må være hjemme og hjelpe til, sier Trude Bang, leder for internasjonale programmer i SOS-barnebyer til Dagsavisen.

Sammen med en rekke andre humanitære organisasjoner hjelper organisasjonen nå med å dele ut mat og medisiner. I tillegg jobber organisasjonen med å øke oppmerksomheten rundt beskyttelsen av barn i denne krisen.

Må endre jordbruket

Grunnen til at situasjonen nå er verre enn før, er gjentatte tørkeperioder som nå forsterkes av at værfenomenet El Nino i lang tid har vært ekstra sterkt. Etiopia har hatt tre alvorlige tørkeperioder i løpet av det siste tiåret. Periodene med regn, som normalt kommer i løpet av sommermånedene fra juni til september, uteble i fjor. Det forstyrrede regnmønsteret knyttes til El Nino. El Nino er en periodisk tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i Stillehavet, og som de siste månedene har vært uvanlig kraftig. El Nino kan påvirke været i ulike deler av verden, blant annet i Øst-Afrika, ved at det faller mindre regn i området.

Det er ikke mulig å knytte enkelthendelser som denne tørken til menneskeskapte klimaendringer. Men mer tørke, flom og ekstremvær er nettopp hva forskere mener blir konsekvensene av global oppvarming.

De ekstreme periodene gjør det stadig mer nødvendig å endre jordbruksmønstre for å gjøre lokalsamfunnene mer motstandsdyktige, påpeker Trude Bang.

– Man har i større grad begynt å veilede befolkningen i hvordan de kan endre jordbruket. Løsningen for å forebygge matmangel ligger i tidligere såing og utnyttelse av flere regnperioder. Vi bidrar derfor med informasjon om hvordan man kan få bedre utnyttelse av avlinger for å sikre mattilgang for barna og deres familier. Så mens denne katastrofen pågår driver vi også veiledning i hvordan folk kan sette seg i stand til å møte senere kriser også, og ta bedre vare på barna sine, sier Bang.

Den manglende oppmerksomheten rundt krisen skyldes at verden er blitt «vant til» at Afrika har denne typer kriser, mener hun.

– Det er en såkalt «sakte» krise som varer over tid, og som vi har sett lignende av tidligere. Men denne gang er det verre, sier hun.

Mer fra Dagsavisen