Tøffere for russiske journalister

Journalisten Elena Kostyuchenko anser trusler og risiko som en del av jobben.

25 år gamle Elena Kostyuchenko har vært journalist siden hun var 14 år. Men de første årene trodde hun bare at hun drev med journalistikk. Hun jobbet for en lokalavis på hjemstedet som var kontrollert av de lokale myndighetene og gjorde det hun ble bedt om. En dag kjøpte hun den uavhengige avisen Novaja Gazeta i en aviskiosk og ble sjokkert.

- Jeg oppdaget at jeg ikke visste noen ting om mitt eget land. Jeg ante ikke hva som foregikk i Tsjetsjenia, sier Kostyuchenko til Dagsavisen.

De siste sju årene har hun selv jobbet i Novaja Gazeta. De siste månedene har Kostyuchenko jobbet med å dekke den mye omtalte Pussy Riot-saken, som i går igjen kom opp for retten da en domstol i Moskva behandlet ankesaken. Nylig ble Kostyuchenko selv politianmeldt og anklaget for å ha koordinert Pussy Riots aksjoner.

Denne uka deltok Kostyuchenko på et seminar arrangert av Den norske helsingforskomiteen i Oslo, om vilkårene for uavhengig journalistikk i Russland i dag. Søndag var det seks år siden journalisten Anna Politkovskaja ble drept utenfor sitt hjem i Moskva. Saken er fortsatt ikke oppklart.

 

Strengere lover

Politkovskaja dekket konflikten i Tsjetsjenia for Novaja Gazeta og ble kjent for sin fryktløse og kritiske journalistikk. Virkelig uavhengige journalister er sjeldne i Russland der store deler av medieinstitusjonene er kontrollert av staten.

Ferske innstramninger i medielovene gjør nå jobben for frie journalister enda vanskeligere. Myndighetene vedtok lovendringene i sommer, da både journalister, demonstranter og folk flest var i feriemodus. For å få mindre blest om de kontroversielle endringene, mener regimekritikerne.

Loven som trådte i kraft 1. september innebærer blant annet strengere kontroll av internett. «Skadelige» nettsider kan nå svartelistes av myndighetene. Hensikten, ifølge myndighetene, er å beskytte barn mot skadelig nettinnhold som pornografi, ekstremistiske holdninger eller sider som oppfordrer til selvmord og narkotikabruk, skriver journalistorganisasjonen Reportere uten grenser. Men organisasjonen mistenker myndighetene for å ville bruke svartelisten til å sensurere den russiske opposisjonen.

Kostyuchenko mener den nye loven er så vag at det er vanskelig å forstå hva som egentlig er forbudt.

- Loven gir rom for uendelige tolkninger, sier hun.

I tillegg vil myndighetene gjeninnføre et forbud mot ærekrenkelser i straffeloven. Lovforbudet ble fjernet da Dmitrij Medvedev var president, men nå vil Vladimir Putins parti ha forbudet tilbake og øke straffene til 5 millioner rubler. En slik bot for en av journalistene i Novaja Gazeta ville bety kroken på døra for avisen.

Kostyuchenko mener likevel den vanligste formen for sensur i russisk media er journalistenes selvsensur.

- Mange tør ikke skrive ting av frykt for mulige konsekvenser. Ofte er det ikke konkrete ting, de er bare redde for at noe kan skje. Det finnes ingen sikre temaer i Russland, alt har minst to-tre undertoner, sier hun.

 

Pussy Riot

I går ble ankesaken til punkrockgruppen Pussy Riot behandlet, og det resulterte i at den ene, Jekaterina Samutsevitsj, ble satt fri, mens dommen på to års fengsel ble opprettholdt for de to andre, Maria Aljokhina og Nadezjda Tolokonnikova.

Pussy Riot-saken, som Kostyuchenko dekker, har fått stor oppmerksomhet langt utenfor Russlands grenser. I august ble tre medlemmene dømt etter at de opptrådte med en regimekritisk låt i Russlands største kirke. De protesterte mot patriark Kirills støtte til Vladimir Putin i valgkampen og ba blant annet jomfru Maria jage vekk Putin. Amnesty kaller kvinnene samvittighetsfanger.

Før ankesaken startet i Moskva i går, reiste Kostyuchenko rett fra Oslo til pressebenken i retten. At Kostyuchenko selv er blitt politianmeldt og anklaget for å ha koordinert Pussy Riots aksjoner, anser Kostyuchenko som et forsøk på å sverte hennes og Novaja Gazetas dekning av saken.

- Anmeldelsen blir et problem om jeg blir arrestert, men jeg tror ikke det kommer til å skje, sier hun.

I løpet av den tida Kostyuchenko har jobbet i Novaja Gazeta har fire kollegaer blitt drept. Selv har hun også mottatt trusler.

- Nesten alle i avisen er blitt truet. Om du vil jobbe som uavhengig journalist tar du en risiko i Russland. Vi har et ansvar for å fortsette å rapportere, men journalistdrapene har store konsekvenser, de skremmer mange til taushet, sier hun. Kostyuchenko tror myndighetene skjerper kontrollen fordi de frykter protestbevegelsen som har fylt gatene i Moskva siden valget til Dumaen i desember i fjor kan spre seg utenfor storbyene og til landsbygda der Putins parti Forent Russland har størst støtte. Bøtene for dem som deltar i ulovlige demonstrasjoner økte kraftig i sommer, og det ble også innført nye bestemmelser der de som bidrar til å spre informasjon om ulovlige demonstrasjoner også kan straffes. Det kan ramme journalister.

Putin har sagt endringene er til for å beskytte befolkningen mot radikale grupperinger.

Regimets harde reaksjoner på demonstrasjoner og protester kan ha hatt effekt. Men i midten av september deltok igjen titusener i den første anti-Putin-protesten i Moskva på tre måneder. Demonstrantene protesterte mot Pussy Riot-dommen og krevde at de tre fengslede punkerne og andre politiske fanger skal frigis.

På Putins 60-årsdag søndag ble om lag 25 aktivister fengslet fordi de protesterte mot og gjorde narr av landets president, skriver avisen The Moscow Times.

iselin.moller@dagsavisen.no