Av Johan Falnes
May kunngjorde sin avgang i en følelsesladd tale fredag formiddag.
– Det er nå klart for meg at det er i landets beste interesse at en ny statsminister leder innsatsen. Så jeg kunngjør i dag at jeg vil gå av som leder for det konservative partiet fredag 7. juni, slik at en etterfølger kan velges, sa May utenfor statsministerboligen i 10 Downing Street.
Hun la til at hun vil fortsette å fungere som statsminister inntil valgprosessen er fullført.
– Det er og vil alltid forbli en stor sorg for meg at jeg ikke var i stand til å levere brexit, fortsatte May.
Mislykket
Den nå avtroppende statsministeren forklarte at hun har gjort sitt aller beste for å forsøke å få de folkevalgte i Underhuset til å støtte utmeldingsavtalen hun forhandlet fram med EU i fjor.
– Dessverre fikk jeg det ikke til. Jeg forsøkte tre ganger, sa May.
Nå blir det etterfølgerens oppgave å fullføre prosessen. Det vil kreve kompromisser på alle sider, advarte May.
Følelsesutbrudd
Så brast stemmen, og tårene tvang seg fram.
– Jeg vil om kort tid forlate jobben som det har vært min livs ære å holde. Den andre kvinnelige statsministeren, men helt sikkert ikke den siste, sa May.
– Jeg gjør det uten bitterhet, men med enorm og varig takknemlighet over å ha hatt muligheten til å tjene landet jeg elsker, sa hun.
Lederkamp
Avgangen er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp.
Personen som overtar som konservativ partileder etter May, vil mer eller mindre automatisk også overta som statsminister når ledervalget er i mål, uten at det må holdes nyvalg først.
Den store favoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampanjen for å Storbritannia ut av EU, og som nå er den klart mest populære kandidaten blant konservative partimedlemmer.
Men Johnson er også et navn som splitter partiet dypt.
Les også: Vil Theresa May hoppe eller bli dyttet?
Brexitfloke
Den neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene.
EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet igjen hvis ingen løsning kommer på plass i tide. Samtidig er Parlamentet splittet i tre mellom EU-venner som vil avlyse skilsmissen, moderate politikere som er innstilt på kompromiss, og en hard kjerne som vil gå ut av EU uten noen avtale i det hele tatt.