Innenriks

Tause om rystende abortdødsfall

ABORT: Mens Dilma Rousseff og Marina Silva kjemper om å bli Brasils neste president, slåss tusenvis av kvinner for livet etter farlige aborter. Men ingen av de to kandidatene vil endre abortloven.

RIO DE JANEIRO (Dagsavisen): Det er bare en drøy uke siden trebarnsmor Elizangela Barbosa (32) døde på sykehuset i Rio de Janeiro. Kvelden før var hun blitt funnet blødende på gata i Niteroi, utenfor Rio de Janeiro, forlatt av dem som skulle hjelpe henne å avslutte svangerskapet.

Obduksjonenslegene fant medisinsk utstyr i Barbosas livmor og erklærte at forsøk på abort var dødsårsaken. Barbosa var en av nesten en million brasilianske kvinner som hvert år tar ulovlig abort. Hun var en av mange tusen som hvert år må betale med livet. Søndag ble hun begravet, med brasiliansk media til stede.

Tier stille

Kort tid tidligere ble liket av 27 år gamle Jandira Magdalena dos Santos Cruz funnet i bagasjerommet til en utbrent bil. Hodet var kuttet av og fingrene fjernet i det politiet tror var et forsøk på å gjøre det umulig å identifisere liket. Tobarnsmoren hadde dratt hjemmefra 26. august for å ta abort på en ulovlig klinikk. Politiet tror at personene som utførte aborten, ville skjule hvem hun var da hun døde under inngrepet.

De to dødsfallende har fått uvanlig mye oppmerksomhet i brasilianske medier, men fra landets to profilerte kvinnelige presidentkandidater er det helt stille foran søndagens valg.

Verken sosialistpartiets presidentkandidat, Marina Silva, eller president Dilma Rousseff har nevnt dødsfallene. Ingen av dem vil gjøre noe for å endre landets strenge abortlov. I en TV-sendt debatt søndag kveld var det bred enighet blant kandidatene om å beholde forbudet mot abort.

I Brasil er i dag abort ulovlig, bortsett fra hvis det har skjedd en voldtekt eller er fare for mors liv. En kvinne som tar abort, kan dømmes til opptil tre års fengsel.

- Dobbeltmoral

På kontoret til kvinnegruppa Camtra i sentrum av Rio de Janeiro er leder Eleuteria Amora da Silva frustrert.

- Det er helt utrolig at vi har to sterke, profilerte kvinnelige presidentkandidater, og fortsatt tør ingen snakke om abort eller vold mot kvinner.

Amora da Silva tror det handler om klasse, religion og politikk.

- Middelklassen og eliten tar trygge aborter. Alle rike nabolag har en god klinikk i nærheten. Det er de fattige som dør, sier Amora da Silva til Dagsavisen.

Brasil har verdens største katolske befolkning. De siste årene har også evangeliske kristne kirker spredt seg over hele landet. Ingen av trosretningene støtter legalisering av abort. Amora da Silva beskriver det brasilianske samfunnet som svært konservativt, til tross for et image som vitner om en avslappet og livsnytende holdning til kropp og liv.

- Det er mange motsetninger i det brasilianske samfunnet. Den strenge kontrollen over kvinnens kropp, kombinert med de nakne sambadanserne, er en av dem. At så mange tar abort, men fortsatt er mot legalisering, er en annen, sier hun.

Ifølge en studie fra Universitetet i Brasília har rundt fem millioner brasilianske kvinner under 40 år tatt en eller flere aborter. Samtidig er et flertall av brasilianske kvinner mot selvbestemt abort.

Dypt religiøs

Miljøaktivisten Marina Silva er evangelikansk kristen og dypt religiøs. Nylig skapte Silva furore da hun snudde i spørsmålet om homofile ekteskap. Da partiprogrammet ble lagt fram og gikk inn for å likestille homofile og heterofile ekteskap, fikk Silva huden full av den landskjente pastoren Salas Malafia. Like etter snudde hun.

Driade Aguiar (24) sier «alle» brasilianske kvinner tar abort, men at det er et tema ingen tør snakke om. Stigmatiseringen er sterk, i likhet med religionen.

- Vi ser kanskje ikke så religiøse ut, men religionen stikker dypt, sier Aguiar.

Hun mener også den brasilianske holdningen om at du må ta livet som det kommer, bidrar til at så mange - i hvert fall utad - er mot abort.

- Mange vil si at hvis livet er vanskelig, er det ment å være vanskelig. Det er en slags tro på skjebnen, sier 24-åringen, som selv støtter retten til selvbestemt abort.

Hun har tro på at president Dilma Rousseff er til å rikke. Rousseff, som stiller til gjenvalg for venstrepartiet PT, ble Brasils første kvinnelige president i 2011. Hun har gjentatte ganger forsikret om at hun ikke vil endre loven, men framstår ikke som personlig overbevist.

- Jeg tror hun er til å rikke. Alle vet at Dilma ikke personlig er imot selvbestemt abort. Da er det verre med Marina Silva, sier Aguiar.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen