Verden

Tar krigen under jorden

Israel beskytter seg ikke bare med murer over bakken. Nå bygger Israel også en underjordisk mur mot tunnelangrep i nord og sør.

JAFFA (Dagsavisen): Hizbollah og Hamas har tatt krigen under jorden.

I de siste årene har Israel avdekket en rekke tunneler fra Gaza og inn i Israel, men i det siste er flere blitt oppdaget på grensen til Libanon. Hizbollah – trolig verdens sterkeste geriljaorganisasjon med titusener av raketter – skaper frykt lenger nord.

– Hizbollah ønsker å sende store tropper inn i Israel for å starte en drapskampanje og erobre israelske byer og landsbyer, sa statsminister Benjamin Netanyahu nylig, da de første tunnelene i nord ble kjent for omverdenen. I begynnelsen tok ikke Israel de såkalte angrepstunnelene alvorlig. Men i 2006 tok Hamas-soldater en israelsk soldat til fange etter at de hadde dukket overraskende opp fra en tunnel inne på israelsk side. Gilad Shalit ble holdt fanget i fem år i Gaza, og ble først sluppet fri som del av en fangeutveksling der Israel løslot 1027 palestinere fra sine fengsler.

Les også: LO-lederen ber om internasjonal boikott av Israel

Svake punkt

Da ble det klart at tunnelene ikke bare utgjorde en taktisk fare, men også en strategisk utfordring. En storkonflikt kunne utløses gjennom tunnelene. Verken Hizbollah eller Hamas ville riktignok kunne slå Israel militært i en krig med tunnelene. Men det var heller ikke målet. I stedet kunne de begge vinne støtte i den arabiske verdenen ved å finne Israels «svake punkt». Den underjordiske krigføringen er for øvrig bare en av nyvinningene innen krigføringen. De fleste armeer utvikler i disse dager også cyber-kapasitet, der avgjørende deler av en krig utkjempes bak dataskjermer. Iran er allerede blitt utsatt for et slikt angrep da landets atomsentrifuger ble lammet i 2010, trolig i et felles amerikansk-israelsk angrep.

Hamas var den første til å gå under jorden. Tunnelene kan være flere kilometer lange, og ligge i en dybde av over 30 meter under jorden. Hele konstruksjonen kan koste millioner av dollar. De første tunnelene gikk ikke mot Israel, men til Egypt. Målet var todelt: Smugle inn våpen og dagligdagse varer som var vanskelig å få tak i som følge av Israels mangeårige og harde blokade.

Israel bygger nå en underjordisk mur med alarmsystemer som skal kunne oppdage framtidig graving. Hvor dypt denne muren går er faktisk en militærhemmelighet. Men landet har avsatt rundt åtte milliarder kroner på prosjektet. Ingenting er imidlertid over. Etter at en tunnel tidligere kollapset over sju aktivister fra Hamas, lovet bevegelsens leder Ismail Haniyeh at prosjektet fortsetter.

Fortsetter arbeidet

– Noen tror at når det er stille og kanonene er tyste, så slapper man av. Men al-Qassam-brigadene fortsetter deres kampanje både gjennom sine forberedelser og sine treninger, sa Haniyeh i Gaza, og siktet til Hamas-bevegelsens militære fløy.

USA prøvde rett før helgen å presse gjennom en resolusjon i FNs generalforsamling nettopp mot Hamas. Til tross for at resolusjonen umiddelbart ble motarbeidet av en samlet arabisk verden, støtter de fleste arabiske land likevel ikke Hamas. Men fordi regimene heller ikke nyter bred, folkelig støtte hjemme, gir de sin støtte til islamist-bevegelsen for å skape inntrykket av at de støtter palestinerne, som er en symbolsak i Midtøsten. Det er denne samme politiske dynamikken som ofte trekker den arabiske verdenen ned til et farlig minste felles multiplum – ettersom det heller ikke hersker noen tvil om at Hamas har skapt et fryktregime i Gaza.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Graver under beina

Langs grensen mellom Libanon og Israel er situasjonen en annen – delvis på grunn av geologien. Mens grensen mellom Gaza og Israel er preget av sand, er det fjell i nord. Men allerede for fire år siden meldte innbyggere i de israelske byene Kiriat Shmona og Metullah at de bokstavelig talt hørte graving under bakken. En av tunnelene som ble avdekket nylig endte ved inngangen til Metullah, og trolig var hensikten å kunne avskjære stedet og holde innbyggerne fanget. Hizballahs framferd i Syria har vært nådeløs, og det er ingen grunn til å tro at de ville vært mer broderlige overfor israelerne. Men en erobring av israelsk land ville ha vært en enorm seier for iranskstøttede Hizbollah, siden ingen arabisk hær har greid noe lignende siden krigen i 1948.

Men også for sjiamuslimske Hizbollah er dette en balansegang. At geriljagruppen kjemper på president Bashar Assads side i krigen i Syria, har kostet dem mye støtte i Libanon. Samtidig er grensetvisten mellom Israel og Libanon stort sett over. Det lille området som gjenstår er ikke stort nok til å overbevise opinionen om at det er verdt en risikabel krig med Israel. Sjiamuslimene utgjør også bare i overkant av en tredjedel av befolkningen i Libanon, og Hizbollah støttes da trolig ikke av flertallet av landets innbyggere.

Full rett

– Hizbollah har full rett til å grave tunneler og gjøre de nødvendige forberedelsene i tilfelle et israelsk angrep. Men på den andre siden er det reell frykt for at et israelsk hevnangrep vil ødelegge landets infrastruktur og skape både økonomiske problemer og økt politisk splittelse, sier professor Imad Salamey, en Beirut-basert statsviter, til Dagsavisen. Israelske krigsfly flyr nesten daglig over Libanon, men har i de siste årene unngått å angripe, trolig av frykt for Hizballahs store arsenal av raketter.

Ifølge den libanesiske avisen al-Nahar, var tunnelene Israel avdekket foreldet og ikke ment å skulle brukes. Israel svarte med å offentliggjøre et videoopptak av det som ble beskrevet som to Hizbollah-aktivister inne i en tunnel. Israel og Libanon har ingen fredsavtale, men representanter fra begge land møtes likevel jevnlig ved grensen i regi av FN. Tunnel-avsløringene kan også fremdeles føre til en opptrapping. Israel krever at Libanon og FN-styrkene ødelegger tunnelene på den libanesiske siden av grensen. Skjer ikke dette, er det store spørsmålet hva Israel vil gjøre.

Les også: Israelske bosettere raser mot Airbnb

Mer fra Dagsavisen