En syrisk soldat dokumenterer ødeleggelsen av et forskningssenter for utvikling av kjemiske våpen utenfor Damaskus etter helgens angrep.

– Syrere mer «resolutte» etter rakettangrepene

Fra sin leilighet i Damaskus har forretningsmannen Naji Ali-Adeeb balkongutsikt til krigen i Syria. Med egne øyne kunne han se resultatet av USAs angrep i helgen.

Verden

 

JAFFA (Dagsavisen): – Det er surrealistisk å ha balkongutsikt til krigen, forteller han Dagsavisen.

Fra verandaen kan han lett se militærflyplassen Mezze i Damaskus, som ble utsatt for bombardering.

– Herfra ser den faktisk ikke så ødelagt ut, sier han.

Av alt syreren Naji har vært gjennom de siste årene, er ikke USA, Storbritannia og Frankrikes angrep i helgen blant det store.

– Å vente på angrepet var egentlig den største terroren, ikke angrepet selv. Tidligere har jeg hatt snikskyttere på taket og helikoptre som avfyrer raketter rett utenfor balkongen, forteller han, og nesten avfeier helgens opptrapping.

– Jeg tror syrere nå bare føler seg styrket, mer resolutte, etter at de så at angrepet ikke var mer omfattende.

Les også: USA, Frankrike og Storbritannia med felles angrep i Syria

Signalisere styrke

Kun timer etter angrepet lastet Asma Assad, Syrias førstedame, en video opp på Facebook som skulle signalisere nettopp styrke. I videoen kunne en se president Bashar Assad, ikledd en elegant dress og med stresskoffert, gå inn i en flott kontorbygning. Dette var en mann med kontroll, ikke en brutal leder som gasser kvinner, menn og barn.

– Gud beskytter deg på denne standhaftighetens morgen, skrev Asma om sin ektemann.

Hvorvidt det vestlige angrepet fikk den ønskede effekten – å tvinge Syria til ikke å bruke kjemiske masseødeleggelsesvåpen – gjenstår å se. Etter angrepet sa både Syria og Russland at syriske antirakettbatterier hadde skutt ned hele 71 av de 103 innkommende rakettene.

– Det blir feil å avskrive dette kun som propaganda, mener UDI Dekel, en tidligere israelsk general, som i dag forsker ved Tel Aviv-universitetet.

– De har ikke militær kapasitet til å skyte ned rakettene. Men ved å si at de skjøt, kan Syria signalisere at de ikke vil slå tilbake, uten å miste ansikt. For de har jo allerede svart, de skjøt ned rakettene, de minimaliserte ødeleggelsene, sier Dekel til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Klar beskjed

Professor Imad Salamey, en erfaren statsviter i Beirut, Libanon, mener på sin side at Vesten gjorde seg forstått med angrepet mot nabolandet Syria.

– Vesten gjorde det klart at de ikke vil tillate bruken av kjemiske masseødeleggelsesvåpen. USA viste også at Russlands forsvar av bandittstater ikke kan stoppe Washington. Og ikke minst, en vestlig allianse ble skapt som kan stå imot russisk makt, sier Salamey til Dagsavisen. – Men angrepet påvirker ikke de interne forholdene i Syria på nevneverdig måte, legger han til.

Forholdene i Midtøsten er komplekse, og den iranskfødte israelske analytikeren Meir Javedanfar tror at Frankrike og Storbritannias deltakelse i det amerikanske angrepet natt til fredag vil kunne komme med en diplomatisk pris.

– Jeg har et håp om at en slags hestehandel kan ha funnet sted. Frankrike og Storbritannia hjelper Trump i Syria, men i bytte må Trump gi sin støtte til Iran-avtalen, skrev den Javedanfar på Facebook.

Trump har truet med å skrinlegge den historiske atomavtalen med Iran hvis ikke Teheran innen neste måned går med på grunnleggende forandringer i avtaleteksten.

At president Donald Trump ikke ønsket en opptrapping i Syria er ingen hemmelighet – han har allerede sagt at han vil trekke de amerikanske troppene ut. Men plutselig ser man en ny splittelse på den amerikanske høyresiden, og tenketanken The American Enterprise Institute forfekter nå at USA heller må drepe Assad.

Les også: Søreide: – Norge forstår Syria-angrepet

Attentat

USA slo til mot Assad etter bruken av kjemiske våpen, men godt over 90 prosent av de mer enn en halv million drepte er blitt drept med «vanlige», konvensjonelle våpen. Og med overskriften «tida er inne for å drepe Assad» forfektet den innflytelsesrike tenketanken at et slikt drap vil «virke avskrekkende på alle verdens diktatorer».

USA, Storbritannia og Frankrike gjennomførte sitt felles angrep av høyst forskjellige grunner, men ikke alle tilknyttet Syria. Trump ønsket å distansere seg fra sin forgjenger Barack Obama, som ikke gjorde alvor av sin bombetrussel etter Assads tidligere bruk av kjemiske våpen. Storbritannia kunne vanskelig si nei til et angrep etter å ha mobilisert Washington og store deler av Vest-Europa i protest mot bruken av kjemiske våpen mot to russere i Salisbury i mars. Og Frankrike anser seg for fremdeles å ha en spesiell rolle i Levanten, en region Paris styrte etter Det osmanske rikets fall.

At angrepet også ville tilspisse forholdet mellom Vesten og Russland ytterligere, var ingen overraskelse, og ble bekreftet da Moskva i FNs sikkerhetsråd anklaget London for å ha «beordret» det kjemiske angrepet som nylig fant sted utenfor Damaskus. Russland har uansett lovet «konsekvenser» etter angrepet, og trolig vil det bli vanskeligere å finne bred internasjonal enighet i andre konfliktsoner.

Les også: Syria-konflikten: Raja ber om at Norge blir mer aktive

Enda farligere

En annen høyst relatert konflikt som allerede i dag utfolder seg i Syria er mellom Iran og Israel.

– Amerikanerne kan komme og gå, men de vil ikke forandre noe med et enkelt angrep. Med angrepet gjorde de det også så klart at de ikke søkte noen opptrapping at de kanskje sendte det motsatte budskapet, at Syria nå skjønner at de med Russlands støtte er tryggere enn noen gang, sier Dekel, den tidligere israelske generalen.

Og det er heller i forholdet mellom Iran og Israel at faren for Syria er størst, sier han.

– Det er vi, ikke USA, som vil måtte leve med virkeligheten i Syria. Hvis Iran etablere seg i Syria, vil vi slå til. Hvis vi ser at virkeligheten som vokser fram i Syria blir for farlig for oss, er vi de eneste som kan ha interesse av å velte hele Assad-regimet, sier han.