Suksesshistorien

- Den store suksessfaktoren ligger i at en så stor andel av verdens land er medlemmer. Det er en stor enighet om at kjemiske våpen er noe vi skal bli kvitt, sier forskningsleder Bjørn Arne Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt til Dagsavisen.

Han har selv sittet i en rådgivende gruppe for organisasjonen OPCW. Organisasjonen overvåker Kjemivåpenkonvensjonen som trådte i kraft i 1997.

- De er ansvarlige for å sørge for at alle kjemiske stridsmidler, samt alle lagre og anlegg, blir ødelagt. Samtidig er alle land forpliktet til å gi en deklarasjon over hva de har av kjemikalier og kjemiske stridsmidler. Det skal innrapporteres hvert eneste år. OPCW har inspektører som reiser ut og sjekker at landene overholder dette og at de rapporterer inn hva de faktisk har, forklarer Johnsen.

Les også: - En trygg og god tildeling

Russland og USA

Sju av landene som har sluttet seg til konvensjonen, har erklært at de har kjemiske våpen. OPCW hadde innen utgangen av september i år ødelagt nesten 82 prosent av våpenmaterialet, noe som utgjør 71.200 tonn.

Dette er store mengder, forteller Johnsen.

- Nå er det Russland og USA som henger litt igjen og fortsatt har en del på lager. Da de startet, var det Russland og USA som hadde de store mengdene, og de har fått ødelagt mye. Libya har også ødelagt store mengder, og Albania har ødelagt mye. Syria har nå sluttet seg til konvensjonen, og organisasjonen jobber for fullt der nede også, sier han.

Les også: - Verre for Norge å si nei

- Følger godt med

At OPCW tildeles fredsprisen, synliggjør kampen mot kjemiske våpen, men Johnsen tror ikke prisen vil bidra til at Russland og USA nedruster fortere.

- De gjør nok dette så raskt som de kan. De skulle være ferdige i 2012, men det har vist seg at det koster mer penger enn de regnet med, og det tar tid. Det er strenge miljøkrav. I USA har man bygd opp destruksjonsanlegg på ni steder, og hvert anlegg har kostet én milliard dollar, sier han. Nå har USA omtrent 3.000 tonn kjemiske våpen igjen av totalt 30.000 tonn, mens Russland står igjen med 8.000 tonn av totalt 40.000, forteller Johnsen.

- Det betyr at de har ødelagt mye, sier han.

Utfordringen i framtida er teknologien, mener han.

- Kjemiske stridsmidler er lagd med vanlige kjemikalier. Det betyr at nye kjemiske stridsmidler lett kan produseres på nytt dersom en nasjon ønsker det. Men organisasjonen har oversikt over hvilke kjemikalier som finnes og hvor, og har muligheten til å reise på uanmeldt besøk. Jeg vil si at de gjør et godt arbeid med å følge med, sier Johnsen.

Strever i krigssoner

Suksesshistorie til tross - organisasjonen strever med å utføre sitt arbeid i områder hvor det er pågående konflikter, påpeker utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Dette er Johnsen enig i.

- De fleste medlemslandene er enten land som har erklært både at de har våpen og hvor det er våpen. Eller det er land som skal dokumentere at de ikke har kjemiske våpen. Og da skal de bare vise fram farmasøytisk industri og kunstgjødselfabrikker og sånt, sier Eide til NTB.

Han sier Syria er en ny setting for organisasjonen, fordi det er snakk om destruksjon av kjemiske stridsmidler i en krigssone.

- Det man må gjøre, er å koble OPCWs fagkompetanse til det som deler av FN har, nemlig erfaringen fra det å være i en krigssone. Men dette jobbes det intenst med å få til, og jeg har stor tro på at de finner løsninger, sier Eide.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no